Alkoholfri jul
"Kom igjen da, bare ett glass?"
Det straffer seg sosialt å droppe fylla.
Lisbeth Skøelv
Alder: 41 år.
Bor: I Oslo, kommer opprinnelig fra Sørreisa i Troms.
Familie: Singel.
Yrke: Journalist i Tara.
Instagram: @lisbethskoelv
En variant av denne teksten har tidligere vært publisert som en del av en bloggserie på Actis.no
KOMMENTAR:
Julebord! Tid for en velfortjent fest med gode kollegaer og venner. Jeg pyntet meg. Tok på fin kjole. Humøret var på topp. Det sank imidlertid litt for hver kommentar:
«Hvorfor drikker du ikke?»
«Kom igjen da, bare ett glass?»
«Ikke vær så jævla kjip»
«Ingen tør å henge med deg i kveld, for du husker jo alt i morgen, he-he».
Alkoholfri jul
Dette førte til at jeg i mange år droppet julebordet på jobben eller i vennegjengen. Jeg var lei av å føle meg utenfor, annerledes, kjedelig, festbrems.
Jeg har ingen problem med å ha det gøy på fest uten alkohol. Jeg er sikker nok på meg selv til å vite at jeg er festlig å henge med, selv uten rus.
Men det vanligvis så gode humøret mitt får seg en trøkk for hver gang mitt fravær av alkohol i glasset fører til spørsmål på fest, hver gang jeg må forsvare avholdenheten min overfor ofte vilt fremmede.
Hvorfor oppleves jeg og andre som er avholds som så skremmende for dem som drikker? Er det annerledesheten vår de ikke takler? Er det styrken i at vi greier å stå imot som forvirrer? Eller er det rett og slett at like barn leker best?
Mislykket date
Jeg har vært tilnærmet lik avholds i ti år. Et par ganger i året, gjerne på ferie, tar jeg meg ett glass vin, men 363 dager i året takker jeg nei til alle former for alkohol. Det har falt enkelte tungt for brystet.
Jeg har vært på date der daten min rett ut sa at han ikke trodde han kunne være sammen med en jente som aldri drakk alkohol, for kosen med rødvin i helgene var «halve moroa» i forholdet.
Lettet innså jeg at han sparte meg for mye tid ved å komme ut som trangsynt allerede på første daten. Jeg ville aldri i verden ha vært sammen med en fyr som satte alkoholen foran et potensielt bra forhold.
Det plager ikke meg at kjæresten min tar seg noen glass vin en fredags kveld, hvorfor skulle det plage ham at jeg ikke gjør det?
En del venner har nok syntes det var utfordrende med en venninne som ikke drikker. De blir usikre på om de bør invitere meg på fester og hytteturer når alkohol er en så stor del av sammenkomsten.
Og jeg blir litt usikker på om jeg bør dra. Som oftest gjør jeg det, og angrer sjelden. Venner er venner, med eller uten alkohol.
Fri flyt verst
Fester med fri flyt av alkohol er imidlertid de verste, for fri flyt fører fort til grisefyll. Ikke alle skjønner hvor grensene går i fylla, hvor dumme de fremstår, hvor aggressive de kan oppfattes som, og hvor uønsket seksuell trakassering er på fest der du bare vil ha det gøy.
Jeg velger ikke lenger bort julebord. Jo eldre jeg har blitt, jo lettere har det blitt å være avholds. Både fordi jeg velger å gi litt mer faen i uintelligente påseilede mennesker på fest, men også fordi alt er en tilvenningssak. Både for meg og for omgangskretsen min.
Vennene mine godtar nå uten spørsmål at jeg er edru på fest, og flere av dem er i grunn storfornøyd, for da får de gratis skyss hjem på natta med den evige sjåfør.
Vet hva jeg ikke går glipp av
Jeg har 15 års erfaring både som lettere beruset og som grisefull. Så jeg vet hva jeg går glipp av, eller rettere sagt ikke går glipp av. Jeg vet også for min egen del at ingen fyll i verden er verdt hangoveren dagen derpå.
Jeg føler jeg får i pose og sekk: Jeg har det gøy på fest uten alkohol, og kan frisk og opplagt stikke på fjelltur dagen etter. Jeg kjører bil til fest, og slipper taxiregning hjem på mange hundre kroner.
Jeg har sluttet å våkne opp med fremmede menn i senga, eller å gå «the walk of shame» hjem formiddagen etter fest. Jeg opplever aldri fylleangst for hva jeg har sagt eller gjort kvelden før.
Jeg sparer tusenvis av kroner i året på å ikke drikke, penger som kan brukes på shoppetur til New York eller spatur til Budapest. Jeg kjenner ingen argumenter for å drikke som trumfer de for å la være.
Krever respekt
Men det er valgfritt om du vil drikke alkohol eller ikke. Jeg respekterer absolutt dem som velger å ta seg et glass eller åtte på fest, så lenge de ikke skader seg selv eller andre, men hvorfor respekterer de ikke at jeg velger å la være?
Eneste ulempen ved å være edru på fest, er at jeg ikke har noe å gjemme meg bak eller skylde på om jeg tabber meg ut. «Det var cola'en sin feil!» funker ikke helt.
Gjør jeg noe dumt, skyldes det dumhet. Men det kan jeg saktens leve med.
Vil du lese flere gode kommentarer? Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Kvinneguiden på Facebook!
Denne saken ble første gang publisert 10/12 2015, og sist oppdatert 29/04 2017.