Derfor blir kvinner raskere alkoholikere

- Det betyr at problemer med alkoholavhengighet utvikler seg fortere hos kvinner, sier psykolog Sonja Mellingen står bak rapporten A woman left lonely - en studie av kvinner og alkohol, avhengighet og relasjon i behandling .

Hensikten med rapporten er å presentere mye av det som er av viten om behandling av kvinner med rusproblemer.

Teleskop-effekten

Selv om flere menn enn kvinner har rusproblemer, har kvinner har en tendens til å bli hardere rammet av misbruk. Mellingen sier rusproblem-forskjellene mellom kvinner og menn kalles "teleskop-effekten".

Teleskopeffekten innebærer at kvinner begynner å bruke alkohol og narkotika på et lavere nivå enn det menn gjør, men bruken eskalerer raskere til avhengighet.

Årsaken til denne forskjellen kan bunne i psykologiske forskjeller mellom kjønnene. Kvinner bruker ofte alkohol til å regulere humøret og redusere stress, mens menn som regel bruker alkohol for spenningens skyld.

En studie av kvinner og avrusningsbehandling, publisert av National Institutes of Health, har funnet at kvinner er mindre villige til å søke hjelp for avrusning enn det menn er.

Dr. Marc Potenza forsker på avhengighet ved Yale University. Han mener at teleskop-effekt hos kvinner først ble identifisert for flere tiår siden, når det gjelder alkoholmisbruk. Nyere forskning har også knyttet teleskop-effekt til kvinners rusmisbruk og spillavhengighet.

Psykolog Mellingen forteller samtidig at menn og kvinner får ulike typer problemer med alkoholavhengighet:

- Menn får mer problemer med loven, mens kvinner får mer sosiale problemer. Dette kan selvfølgelig skyldes flere forhold, nemlig at menn ofte har en mer kriminell løpebane knyttet til rusbruk, og kvinner, som ofte er mer knyttet til familie og relasjoner, får mer problemer på denne arenaen når rusbruken går ut av kontroll, sier Mellingen.

Hun forteller at man også vet at kvinner tåler alkohol dårligere, altså at de blir fortere beruset på samme mengde som menn, fordi kvinner er mindre og har mindre kroppsvæske.

Annonsørinnhold Vårens fineste sneakers til dame Utvikling av avhengighet Rusmidler virker på de samme signalveiene i hjernen som det sugingen gjør hos et spedbarn, men reaksjonene som skapes ved rusmidler er kraftigere enn de som framkalles av naturlige stimuli. Det skriver Folkehelseinstituttet. Rusmidler fører til at hjernens naturlige belønningssystem sørger for "liking" (belønning - følelse av velbehag) og "wanting" (motivasjon - ønske om å gjenta) i enda større grad enn ved naturlige stimuli. De to fenomenene "liking" og "wanting" foregår samtidig, men uavhengig av hverandre. Dersom et rusmiddel inntas gjentatte ganger, kan de biologiske prosessene som gir "wanting" og "liking" utvikle seg motsatt av hverandre.Trangen til å bruke rusmiddelet ("wanting") blir sterkere, mens den positive rusopplevelsen ("liking") stadig svekkes. Når en person har sluttet å bruke rusmiddelet, kan vedkommende lenge etterpå være sterkt motivert for å ta stoffet, selv om det er lang tid siden sist gang. Trangen til å bruke rusmidler svekkes meget sakte over tid. Jo større mengde som benyttes og jo oftere rusmiddelet inntas, desto sterkere blir motivasjonen til å fortsette. Dette er viktigere for noen rusmidler enn for andre. Kokain og metamfetamin er eksempler på rusmidler som gir en særlig sterk motivasjon til å fortsette bruken. Dette skjer altså til tross for at den positive rusopplevelsen svekkes ved gjentatt bruk. Årsaken til at "liking" svekkes, er at hjernecellene tilpasser seg. Den samme mengden rusmiddel gir ikke like sterk rus etter noen gangers bruk som i starten. Jo mer og oftere man bruker et rusgivende middel, jo mindre glede får man etter en tid av den samme stoffdosen. Dette innebærer for eksempel at en person som bruker heroin fast, trenger stadig større doser for å oppnå den ønskede ruseffekten. Svekket "liking" - svekket positiv rusopplevelse - kalles også toleranseutvikling. (Kilde: Fhi.no.)

Cecilie Schou Andreassen, klinisk psykologspesialist og doktor i psykologi, tilknyttet Universitetet i Bergen og stiftelsen Bergensklinikkene, har forsket på ulike typer avhengighet.

Hun forteller at rusens funksjon, motiv for bruk og reaksjon på behandling er ulik for kjønnene.

- Også virkningen av enkelte substanser er ulik mellom kjønn, eksempelvis vet vi at forskjellen mellom menns og kvinners gjennomsnittsvekt, blodvolum og forbrenning av alkohol påvirker grad av beruselse, sier Schou Andreassen til Kvinneguiden.

Kvinner stigmatiseres

Ser man på sterkere rusmidler enn alkohol opplyser Mellingen at forskningen viser at det ikke er noen forskjell i alvorligheten i problemene, med unntak av at kvinner får mer økonomiske problemer når de er avhengig av illegale rusmidler.

- Jeg har ikke sett forskning som sier noe om at kvinner er lettere mottakelige for avhengighetsskapende stoffer, men det vi vet er at det er en overhyppighet av komorbiditet;- at flere sykdommer opptrer samtidig - mellom spiseforstyrrelser og rusavhengighet hos kvinner, sier Mellingen.

Edle Ravnda, Professor dr. philos ved Universitetet i Oslo og Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) mener kvinner generelt går raskere fra å ha et rusproblem til å bli rusavhengige.

- Noen forskere mener at når kvinner først har fått et rusproblem, er overgangen fra problem til avhengighet hurtigere for kvinner enn menn, sier Ravnda til Kvinneguiden.

Hun forklarer samtidig;

- Dette kan selvsagt komme av mange faktorer, hvor det kan være at kvinner lettere stigmatiseres når de får problemer med rusmidler, og at en "ond sirkel" oppstår, sier Ravnda.

Test deg selv: Drikker du for mye?

- Blir oftere forlatt

Mellingen forteller at studier viser at flere menn enn kvinner kommer til behandling for rusproblematikk. To-tre ganger så mange menn som kvinner søker hjelp for dette.

Ifølge psykologen har kvinner ofte har større vansker med å slutte med rus når de er sammen med en mann som ruser seg;

- I tillegg viser forskning at kvinner som ikke ruser seg, men er sammen med menn som ruser seg, i mindre grad forlater mannen på grunn av rusingen, enn motsatt. Det betyr at kvinner som ruser seg ofte ikke har muligheten til å få støtte i en behandlingssituasjon fra en mann uten rusproblemer.

- Kvinner blir ofte forlatt hvis de har rusproblemer og deres kjære ikke har det, sier Mellingen.

Professor Ravnda tror likevel ikke at det er vanskeligere for kvinner enn for menn å slutte med ulike rusmidler.

- Ut fra noen kliniske studier kan det faktisk virke motsatt når det gjelder rusmidler. Alkoholforbruket og problemene er dessuten mye mer utbredt blant menn enn blant kvinner. I de fleste populasjoner av stoffmisbrukere er også flertallet menn, en av tre er kvinner, sier hun.

Ellinor F. Major, dr. philos og Divisjonsdirektør ved Divisjon for Psykisk helse, Nasjonalt Folkehelseinstitutt (FHI), forteller at deres inntrykk er at det i hovedsak ikke er kjønnsforskjeller når det gjelder avhengighet av rusmidler, eller effekt av ulike gener hos menn og kvinner.

- Men det er allikevel studier på alkoholavhengighet som har funnet slike forskjeller. At alkoholavhengighet muligens er noe mer arvbart for menn, og at menn lever et slikt liv at de aktiverer genetiske sårbarheter for alkoholavhengighet som ikke blir aktivert hos kvinner, som jo fysisk sett bærer på de samme genene, sier Major til Kvinneguiden.

Slik spiller psyken inn

Avhengighet, og det å komme seg ut av den, har både en fysisk og psykisk side. Mellingen forklarer at rusmidler, inkludert tobakk, ofte har en relativt kort vanskelig fysisk periode når man avruser seg. Derimot kan det psykiske, altså alt det som gjør at man ruser seg som ikke har med fysisk avhengighet å gjøre, eksempelvis vaner, trøst, angst, depresjon og sosiale problemer, vare veldig lenge.

- Noe forskning tyder også på at enkelte rusmidler endrer hjernen, og gjør at alt annet blir veldig "flatt" i livet når man slutter å ruse seg. Noen mener at hjernen blir "bra" igjen, og at man da igjen kan kjenne glede og eufori over "vanlige" ting, mens andre mener at hjernen for alltid er endret, sier Mellingen.

Cecilie Schou Andreassen forklarer at det er svært individuelt hvordan psyken spiller inn i forhold til hvor lett man blir avhengig av noe, og hvor lang tid man bruker på avvenning.

- Motivasjon for endring er enormt viktig for å gjennomføre en atferdsendring. I tillegg kommer det faktum hvor klar man føler seg for å foreta endringen, viktigheten av å foreta endringen, hvorvidt man tror man vil klare å gjennomføre den, tidligere erfaringer med å endre atferd, samt støtteapparatet rundt.

Denne saken ble første gang publisert 31/08 2012, og sist oppdatert 30/04 2017.