Dating med Tinder
- Tinder burde komme med en advarsel
Sex-appen har gjort oss utbyttbare.
Ann Cathrin Andersen
- 29 år.
- Sosiolog og (nesten) psykolog.
- Bor i Oslo.
- Jobber som frilans skribent/journalist.
- Skriver bok; roman om livets elendighet.
- Driver blogg om psykologi; www.anncathrina.com.
KOMMENTAR:
Karl Marx brukte ordet «utbytting» når han kritiserte hvordan effektivisering førte til at arbeidere ble utbyttbare. De fikk mindre verdi og ble lett å si opp. Er det det som skjer i dagens datingmiljø?
Jeg føler meg hvertfall jævlig utbyttbar.
Jeg lastet ned Tinder i fjor i håp om å finne kjærlighet. Ja, jeg sier det høyt! Til og med i store bokstaver: KJÆRLIGHET. Hvorfor ellers? Sex er en naturlig følge av å bli forelsket, og kombinasjonen er uslåbar.
Dating med Tinder
Jeg var naiv for et år siden. Jeg hadde nettopp kommet over kjærlighetssorg og startet denne overfladiske reisen gjennom å sveipe til venstre. Ny søndagsaktivitet. Noen ganger sveipet jeg til høyre, du vet: Hvis han var påkledd, søt og ikke hadde bilder av at han var på fjellet.
Jeg var på noen dates. Færre enn planlagt. Plutselig ble jeg skikkelig betatt av, la oss kalle han Ole, og da trengte jeg ikke Tinder. Jeg slo av varsler og lukket appen.
- Møter du andre enn meg?
Ole og jeg møttes hyppig, det var gøy og alt det skal være. Han gjorde fine ting for meg, og best av alt - han gav meg tiden sin. Det var ikke noe tvil om at det var gjensidig. Etter en stund økte følelsene mine i takt med behovet for bekreftelser.
«Ole, møter du andre enn meg?» spurte jeg med min mest feminine stemme en sen kveld etter sex. Selv møtte jeg –naturlig nok tenkte jeg- ingen andre. Det gjorde han. Etter at vi møttes hadde han møtt «omkring» 10 andre damer. Han husket ikke en gang. Der jeg lå, naken med hånden hans på den svette ryggen min, var jeg en av fire han møtte jevnlig. Hva faen?
«Jeg er jo ikke her for å finne den store kjærligheten» lo han. Jeg smilte kleint tilbake.
Jeg hadde ikke noen dating historikk, jeg kom fra seriøse forhold som utartet seg ved at vi møttes, likte hverandre bedre enn vi likte andre, og fortsatte å møtes til en av oss ikke klarte å ikke være kjæreste. Dette var nytt for meg. Hvorfor henge så mye med meg, uten å være forelsket?
Lett å bytte ut
Jeg rakk å tenke, «jaja, min feil, jeg misforstod, jeg suger». Så gikk det opp for meg at om jeg ikke hadde sagt ja til å møtes den kvelden, hadde han bare spurt «Mari».
Da hadde det vært hun som hadde kledd av seg, avslørt arrene på kroppen, og lydene når hun forhåpentligvis fikk orgasme. Jeg følte meg som dritt. Så lett å bytte ut. Jeg fjernet hånden hans fra ryggen min og avsluttet relasjonen. Det betød sikkert ikke noe for han. Han kan jo bare velge en annen, en med like preferanser som han i sengen, og med finere pupper.
Jeg ble lei meg. Så gikk det over. Og så møtte jeg en ny! Det er jo så enkelt.
Tinder to the rescue!
Glad jeg ikke slettet arkivet med gamle matcher.
Klar tale
Etter noen fine og håpefulle uker sammen, ringte han meg, du vet - for å være helt sikker på at ingenting misforstås: «Du vet når du møter noen som er helt fantastisk, så tenker du bare - hun her vil jeg gifte meg med!?» sa han med masse engasjement,
«Ja» svarte jeg forvirret med mat i munnen,
«Sånn føler jeg det ikke for deg» understreket han. Jeg satt kebaben i halsen.
«Jeg er ikke forelsket i deg».
Når sluttet vi å bli forelsket?
Senere, da jeg gråt på skulderen til en venn, spurte han meg hvordan jeg hadde møtt denne fyren. Jeg svarte «Tinder». Han sa «Er ikke det en sex-app a?». Tydeligvis.
Greit nok. (Selv om app-en burde komme med en advarsel). Men jeg lurer på når vi sluttet å bli forelsket, og begynte å ha meningsløs sex som dårlig erstatter?
I Tinder-tida har vi sex helt til vi avslutter relasjonen, fordi noen fikk, vel, følelser. Følelser. Det skumle ordet. For abstrakt og usikkert. Får du følelser for noen du ikke vil miste, for all del - ikke fortell dem det.
Det skjer en objektivisering og seksualisering av folk, mest kvinner. Jeg føler meg som et objekt som gjerne taes med til sengs, men ikke gå ut og spise sammen, - for det ville vært en date. Og OM vi gjør det, vit at «jeg er ikke forelsket i deg».
En ny standard
Vi har tillatt applikasjoner som Tinder å sette standarden for kjærlighetslivet vårt og kaller det evolusjon. Vi har så mange valg, og ikke faen om vi skal risikere å velge noen som kan være et litt dårligere valg enn neste profil.
Er det blitt så lett å bla mellom objektene på Tinder at vi har overført det til virkelige mennesker? Vi er blitt vandrende tinder profiler som enkelt kan erstattes av en annen. En mer passende profil, kanskje en som liker å diskutere fransk situasjonisme, eller som liker å bli bundet til sengen.
Det er på et vis forståelig. Om vi holder forhold til det seksuelle er det eneste vi risikerer kjønnssykdommer - og heller det enn kjærlighetssorg. Sorg suger, men det gjør kjønnssykdommer også.
Etter en rekke mislykkede forsøk i jakten på «kjærlighet», fant jeg ut at jeg lette på feil sted. Jeg byttet ut tinder-sveipingen med dokumentarer på søndager. Men appen ligger fortsatt der, godt gjemt inni en mappe på telefonen som heter «verktøy». Du vet, sånn i tilfelle.
Vil du lese flere slike kommentarer? Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Kvinneguiden på Facebook!
Denne saken ble første gang publisert 22/11 2015, og sist oppdatert 24/06 2017.