«Jeg er overbevist om at det å bli sterk er et valg, og ikke en egenskap vi kommer til verden med»

KOMMENTAR:

Du ligger stille i senga di. Favorittbamsen din har falt ned og foten din henger utfor sengekanten. Du puster rolig og ser så liten og skjør ut, akkurat som da jeg så deg for første gang. Du er fortsatt den lille jenta som jeg må beskytte mot alt i livet. Slik er det, selv om du snart er en tenåring. Jeg setter meg forsiktig på sengekanten og stryker deg over håret.

I dag ba du meg om å åpne en boks som var for hardt lukket. Jeg klarte det. Du ropte med begeistring: «Mamma så sterk du er!» 

Jeg smilte tilbake, men innerst inne tenkte jeg mitt. Er jeg så sterk som det ser ut for deg? Jeg vet at jeg fortsatt er den sterkeste i verden for deg, og håper det varer i flere år til. Men dersom du en dag kommer i tvil, vil jeg at du skal vite følgende:

Sårbar mamma

Mammaen din er bare et menneske som er født like skjør og svak som du en gang var. Jeg er overbevist om at det å bli sterk er et valg, og ikke en egenskap vi kommer til verden med.

Hva ga meg styrke da jeg satt den vinternatten med deg som nyfødt i armene mine? Jeg følte meg så liten, så sårbar. De som sier at det finnes «den rette tiden» for å få barn på, lyger. Når et barn fødes, fødes det også en mor. Hun kommer til verden gjennom smerte og frykt.

Ditt søkende blikk og dine bittesmå fingre som holdt min hånd ga meg masse styrke.

Blikket

Hva ga meg styrke den dagen da det ble bare oss to? Bare oss i et fremmed land. Jeg lengtet tilbake til familie og venner. Bort fra problemer. Jeg glemte at dette landet var fremmed kun for meg. For deg var Norge et hjem.

Pappa holdt på den vonde hemmeligheten i 40 år, men en dag brast det

«Tårene trillet nedover kinnene hans, og datteren hadde sett den sterke faren sin gråte for aller første gang».

Jeg var sint på faren din også. Denne dagen hadde jeg ikke i tankene at han var pappaen din, og at han også var glad i deg.

Denne dagen hadde jeg bare lyst å glemme alt. Gå ut, drikke, sove og ikke tenke på noe som helst. Blikket ditt som stoppet meg i døra. Du stod der med øynene fulle av tårer. Min skjønne toåring som jeg var vant å se kun smilende og glad.

Jeg løftet deg opp og sa at mamma skal være her for deg, nå ordner det seg. Jeg sa det selv om jeg ikke hadde noen anelse om hvordan det skulle ordne seg da jeg ikke hadde noen steder å bo, ingen jobb og mye gjeld. Og du trodde på meg.

Nå målene

Hva ga meg styrke til å sitte oppe hele natten med leksene mine og masteroppgaven som virket uoverkommelig etter en lang vakt på jobb? Det var hardt med tre timer søvn i døgnet. Det var hardt å være borte fra deg, vanskelig å sitte på forelesninger og vite at du var der hjemme og savnet mammaen din. Vi var heldige med snille folk rundt oss, men allikevel.

De som sier at det er lett å dra fra sine barn, lyger. De som sier at det er uoverkommelig med studie, jobb og barn samtidig, lyger, de også.

Jeg tror jeg var sterk på grunn fremtiden jeg så for oss to, på grunn av de målene jeg har satt i livet. Jeg er sikker på at målene mine hadde blitt annerledes om jeg ikke hadde deg i livet. Jeg er sikker på at jeg ikke hadde blitt det jeg er nå om det ikke hadde vært for deg.

Må gi slipp

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Nå ligger du der i senga di og jeg sitter ved siden av. Jeg tenker på tiden fremover. Jeg vet at det kommer en dag hvor du skal se på mammaen din på en annen måte. En dag skal du innse at jeg også bare er et menneske, som kan bli svak, som ikke kan passe på alt og fikse alt. Du kommer til å tenke at mammaen din ikke er så kul som du trodde allikevel, og at du kommer til å klare det mye bedre i livet.

Da må jeg bli sterk igjen. Sterk nok til å gi slipp på deg og la deg ta dine egne valg, gjøre dine egne feil og få dine egne sår. Sterk nok til å la deg finne styrken i deg selv.

Vil du lese flere slike saker?  Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Kvinneguiden på Facebook!

Denne saken ble første gang publisert 11/10 2016, og sist oppdatert 25/06 2017.