økonomi, tips dårlig råd, økonomisk råd, Silje Sandmæl

Til venstre: BODDE TRANGT: I nesten ett år bodde Silje og moren på 16 kvadratmeter i Oslo. Til høyre: FIN BARNDOM: Silje var en glad jente i hjemmesydde kjoler. © FOTO: Privat

- Situasjonen krevde kontroll og disiplin, men når jeg tenker tilbake, husker jeg først og fremst hvor godt vi hadde det, sier Kari Nysæter (64).

Vi er hjemme hos Silje Sandmæl, kjent som forbrukerøkonom for DNB og programleder for Luksusfellen.

Mor og datter sitter rett overfor hverandre ved kjøkkenbordet og minnes de økonomisk vanskelige årene. Skjønt vanskelige - de så det ikke helt sånn.

- Jeg ble skilt da Silje var fire år gammel og broren hennes var 11. På det tidspunktet var jeg i gang med å ta artium i voksen alder. Eksamener og skilsmisse skjedde samtidig. Jeg hadde ingen inntekt utover det jeg tjente på en helge- og kveldsjobb og måtte starte på bunnen. I åtte måneder bodde vi i en leilighet på 16 kvadratmeter. Det var trangt, både fysisk og pengemessig, forteller Kari.

Levde uten kjøleskap

Hun måtte snu på kronene gjennom flere år, og kanskje ville hun blitt karakterisert som fattig i dag.

Tobarnsmoren, som flyttet fra Østerdalen som 16-åring for å være rengjører på et sykehus, hadde likevel en positiv innfallsvinkel på det meste. Hun fikk jobb og søkte etableringslån i kommunen. Og så fikk den lille familien på tre kjøpt en treroms leilighet på Romsås i Oslo.

- Jeg valgte et område der jeg fikk mest mulig for pengene, det skulle være bilfritt, og barna skulle ha kort vei til skolen. Møbler hadde vi ikke. Vi fikk en seng av en nabo og kjøpte noe på loppemarked. Den første vinteren hadde vi ikke kjøleskap, så jeg satte kjølevarene i en boks ute på trappen. Da sommeren kom, fikk jeg tak i et brukt og billig kjøleskap, forteller Kari.

Silje smiler og sier at hun ikke husker akkurat det, men hun minnes at de sov på en madrass på gulvet, og at moren forklarte dem at de måtte være forsiktig med pengene.

- Mamma sydde og strikket klær til oss. Vi dro aldri på dyre ferier, men gjorde morsomme ting sammen, som å overnatte i telt eller dra på tur. I dag tenker jeg at jeg var heldig som fikk oppleve hva det vil si å ønske meg noe lenge, for så å få det etter lang tid. Slikt genererer takknemlighet, resonnerer forbrukerøkonomen.

- Det tok mange år før jeg kom ovenpå økonomisk, men vi klarte oss. Jeg synes vi var heldige som hadde tak over hodet og nok mat til å spise oss mette. At det ikke hele tiden var den maten ungene likte best, er en helt annen sak. Det var rift om godbitene når de kom på bordet, sier Kari og ler.

Ikke sammenlign

Mor og datter deler sin historie i Hjemmet fordi de ønsker å synliggjøre at det er mye du kan gjøre for å få en god hverdag, selv om du ikke har god råd.

- Ikke sammenlign deg med andre som har mer. Tenk heller positivt og ha fokus på hva som gjør deg glad.

- Mange fine ting i livet er gratis. Vi har alle et valg rundt hvordan vi møter utfordringer. Har du lite penger, gjelder det å sette opp et budsjett og på den måten få kontroll, og så må man leve etter det, sier Kari.

Hun tok seg tid til å forklare datteren verdien av penger, bokstavelig talt.

- Da hun var rundt seks år gammel, hadde Silje spart opp 400 kroner. Hun følte seg veldig, veldig rik og sa at hun skulle kjøpe en bil til meg. Jeg tok henne med i dagligvarebutikken og handlet det aller mest nødvendige for 100 kroner, og hun ble så skuffet over hvor lite pengene var verdt at hun gråt hele veien hjem. Da følte jeg at jeg hadde slukket et lys, husker Kari.

Handler brukt

Å ha dårlig råd er imidlertid ikke ensbetydende med å ha et dårlig liv. Dette ønsker hun fremfor noe å få synliggjort.

- Gjennom årene som var utfordrende økonomisk, måtte jeg hele tiden gjøre prioriteringer. Jeg sa: «Det prioriterer vi ikke nå, vi drar på eventyrtur på fjellet i stedet». Det er lurt å tenke på hva du kan gjøre, og ikke fokusere på det uoppnåelige, poengterer hun.

Artikkelen fortsetter under bildet.

økonomi, tips dårlig råd, økonomisk råd, Silje Sandmæl

GODE MINNER: - Vi hadde dårlig råd, men jeg har gode minner fra barndommen, sier Silje til mamma Kari. © FOTO: Siri Walen Simensen

FOTO: Siri Walen Simensen

Til venstre: GODE RÅD: Silje har skrevet boken "pengekarusellen", som gir råd til foreldre om hvordan man økonomisk oppdrar barn. Den er dedisert til mamma Kari. Til høyre: STRUKTUR: Silje er gift med Bent Sandmæl og har barna Celia (2 1/2), Sander (10) og Cedrik (8). De har en plansje som viser hver enkelts aktiviteter og plikter. © FOTO: Siri Walen Simensen

I samme øyeblikk lyser Silje opp. Hun husker hvor mye gøy de hadde sammen på telt- og kanoturer.

- Det er mye vi mennesker kan klare oss uten. Nå er jeg i en posisjon der jeg har råd til å kjøpe meg reiser og diverse ting, men jeg handler brukt og legger også opp til ferier som ikke koster all verden. Hos oss lapper mamma buksene til barna mine, også fordi gjenbruk er en miljøtanke, sier hun til Hjemmet.

- Tenkte du noen gang at det var dumt at dere ikke fikk reise på flotte og kostbare ferieturer?

- Nei, jeg lærte å være fornøyd, og at jeg ikke skulle tenke på det jeg ikke kunne få. Nå, som voksen, husker jeg fremdeles julepresangene jeg fikk. Barn i dag får så mye at de ikke er i stand til å huske, og de blir fratatt en dimensjon. Får du alt med en gang, går du glipp av den dyptgående takknemligheten.

Harde prioriteringer

Hun tenker i dag at alt har hatt en mening. 19 år gammel hoppet hun på økonomistudier i USA. Hun ble der i tre år. Hele tiden jobbet hun ved siden av - det måtte hun for å få hjulene til å gå rundt økonomisk.

- Jeg var heldig, for jeg var vant til å stå på. Fra jeg var 13 år gammel hadde jeg jobb ved siden av skolen, sier hun.

Da hun kom tilbake til Norge, var hun usikker på hva hun skulle bruke utdannelsen til, men så fant hun en annonse der det ble søkt etter en som kunne lære bankfolk å snakke med kunder om privatøkonomi.

- "Dette er jo meg", tenkte jeg. Forbrukerøkonomrollen føltes som skapt for meg. I den kan jeg bruke utdannelsen og alle våre familiære erfaringer. Gjennom å gi tips og innspill, kan jeg hjelpe mennesker med å få en bedre livskvalitet, sier Silje.

Men at god råd er en forutsetning for å ha det godt, går hun ikke med på.

- I Norge kan de aller fleste skape seg et godt liv med de midlene de har. Det gjelder å prioritere. Det er mye man ikke "må" ha. Jeg er glad jeg har erfart dette på kroppen selv, for jeg har levd etter de rådene jeg gir andre, sier den travle tre barnsmoren.

Økonomitips

1. Få oversikt og kontroll over hva som kommer inn og hva som skal ut. Sett opp et budsjett!

2. Fokuser på at mange av de gode opplevelsene er gratis! Du kan dra på telttur, badetur eller spille spill. 

3. Ikke sammenlign deg med andre. Vær fornøyd med det du har!

Hun og ektemannen handler dagligvarer bare en dag i uken, både fordi det er billigere, tidsbesparende og fører til at det kastes mindre mat.

Snakk med barna

Kari minner om viktigheten av at foreldre tør å snakke med barna om pengebruk og lærer dem verdien av pengene. Silje er selvfølgelig enig. 

- Mitt eldste barn får lommepenger og har plikter hjemme. Han må ta ansvaret for noen utgifter selv, og valgte mobilregningen. Resultatet er at han har funnet måter å bruke telefonen gratis, slik at han går i overskudd, sier hun og legger til:

- Privatøkonomi burde ha vært en del av pensum, allerede på barneskolen. Det er det viktigste faget man kan lære.

Silje har nå skrevet boken Pengekarusellen, som er rettet mot foreldre og er ment som et verktøy i den økonomiske oppdragelsen av barn. Hun har dedisert den til den største læremesteren – mamma Kari.

Vil du lese flere lignende saker?  Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Kvinneguiden på Facebook!

Les hele saken

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!