Førsteinntrykk

Du plasseres i bås før du får sagt ett ord

Dette skal til for å skape et godt førsteinntrykk.

FAST: Håndtrykket gir folk en klar oppfatning om hvordan du er.
FAST: Håndtrykket gir folk en klar oppfatning om hvordan du er. Foto: FOTO: GettyImages
Sist oppdatert
Live Bressendorf Lindseth
Live Bressendorf Lindseth Foto: FOTO: Privat
Paul Moxnes
Paul Moxnes Foto: Foto: Ivar Kvistum

Vi vil alle gjerne gjøre et godt førsteinntrykk på nye mennesker.

Vi planlegger kanskje til og med hva vi skal si og gjøre for å gjøre inntrykk på en potensiell arbeidsgiver, kjæreste eller venn, men det er likevel ikke alltid det blir som vi hadde tenkt.

Det aller første inntrykket dannes nemlig allerede før du åpner munnen.

Førsteinntrykket

Kroppsholdningen er det første vi legger merke til hos andre mennesker.

- Er vedkommende rak i kroppen eller lut og sammensunket? En krum rygg får oss gjerne til å oppfatte en person som sjenert og litt stakkarslig, mens en rakrygget person oppfattes som mer selvsikker, sier Live Bressendorf Lindseth.

Hun har skrevet flere bøker om kroppsspråk og førsteinntrykk, og har gjennom en rekke år holdt kurs og foredrag om blant annet kommunikasjon og kroppsspråk.

Holder du hodet veldig høyt og med hevet hake, kan det imidlertid hende folk rundt deg oppfatter deg som overlegen, så her gjelder det å finne en balanse.

Plasserer i bås

- Førsteinntrykket er ikke bare basert på klisjeer. Også erfaringer og situasjoner blir tatt med i betraktningen. Ved hjelp av noen få ytre kjennetegn, dannes det et ganske helhetlig bilde av et menneskes indre egenskaper, sier forsker og professor i organisasjonspsykologi, Paul Moxnes.

Han har skrevet boken Fasettmenneske, der førsteinntrykket er et av temaene, og har både i sin forskning og i sitt forfatterskap vært opptatt av blant annet førsteinntrykk, personlighet og roller.

For mange av oss skal det altså bare noen få inntrykk til før vi mener vi vet hvilken kategori en ukjent person tilhører.

- I Norge sier vi at ”vi kjenner lusa på ganglaget”, sier han.

Avgjør fremtiden

Og førsteinntrykket kan jo faktisk bli ganske avgjørende i livet.

- Som når vi forelsker oss ved første blikk eller når vi kommer dårlig ut av det i et jobbintervju fra første stund, sier Moxnes.

I en rekke situasjoner står vi ovenfor mennesker som kan avgjøre vår fremtid kun basert på det inntrykket vi har gitt dem, og noen ganger kan det føles litt urettferdig.

- For vi vet at førsteinntrykk også kan være helt feil. Det klassiske eksempelet er psykopaten som ved første møte gir et sjarmerende inntrykk som duperer de fleste. Djevelhornene syns ikke i pannen hans, sier han.

Gi et vinnende førsteinntrykk uten et ord

  • Kle deg for suksess når det er nødvendig
  • Få øyekontakt og hold den det meste av tiden
  • Len deg svakt mot den som snakker og nikk nå og da
  • Ha et åpent kroppsspråk
  • Smil, også når du ikke er i humør til det
  • Tilpass deg situasjonen
  • Unngå å virke nøytral, kul eller følelsesmessig upåvirket

Kilde: "Sats på førsteinntrykket" av Live Bressendorf Lindseth

Dette er med på å danne førsteinntrykket:

  • Utseendet
  • Åpenhet
  • Nærhet
  • Initiativ
  • Lytting
  • Involvering

Kilde: "Sats på førsteinntrykket" av Live Bressendorf Lindseth

Den samme rollen

Førsteinntrykk kan også stå i veien for nye inntrykk hvis en person forandrer seg, noe en del opplever når de skal på jubileum med gamle klassekamerater.

- Du tenker at nå skal du jammen vise at du har endret deg til det positive siden skoledagene, og skuffelsen blir da stor når du opplever å falle nådeløst tilbake i den samme rollen du hadde for 30 år siden, sier Moxnes.

For den forsamlingen vil du kanskje alltid være den klovnen eller grå musa du var i skoletiden.

Enkle kategorier

Grunnen til det er at grunnlaget for hvordan disse menneskene ser deg, ble lagt allerede ved første møtet.

- Og ved første møte tenderer vi til automatisk å plassere hverandre i kategoriene sterk eller svak, snill eller slem, god eller dårlig, trygg eller engstelig, flink eller dum og andre enkle, positive og negative kategorier. Disse evalueringene er ubevisste og skjer ifølge forskning straks en ny person dukker opp i synsfeltet, sier Moxnes.

Vanskelig å endre

- Vi mennesker leser hverandre i løpet av nanosekunder. Vi fanger da opp signaler som påvirker de oppfatningene vi får av hverandre. Det å endre på dette førsteinntrykket tar derimot mye lengre tid, sier Lindseth.

Skal du overbevise andre om at du likevel ikke er den arrogante personen de oppfattet deg som, må du jobbe ganske hardt for det.

 - Det betyr at du må anstrenge deg for å virke vennlig og imøtekommende. Det er altså mulig, men vanskelig å endre på et førsteinntrykk, sier hun.

Påvirkes av klær

Kroppsspråket er heller ikke alene om å skape førsteinntrykket. Også hva du har på deg, vil kunne bety noe for hvordan du oppfattes.

- Hvis du kler deg veldig annerledes enn det som er kutymen i en kontekst, kan dette enten oppfattes som tøft eller negativt, sier Lindseth.

- Det har også en viss betydning hva slags miljø personene du møter er i og hvilke koder som gjelder der, sier hun.

Kraniets form kan ha betydning

Moxnes bekrefter at utseendet også vurderes, og forteller at dette har vært gjenstand for mye forskning gjennom tiden.

Det har vært flere teorier om hvordan personligheten kan settes i sammenheng med blant annet kraniets form, kroppens form og lengden på nesen.

- Personer med høy panne oppfattes som intelligente og personer med små, tettsittende øyne oppfattes som mindre tillitsvekkende, sier han.

På den måten vurderes vi alle ut fra et førsteinntrykk som vi egentlig ikke kan gjøre noe med selv.

Godt grep

Et godt håndtrykk er også et godt redskap hvis du er på jakt etter å gi et positivt bilde av deg selv.

Ifølge Lindseth er et fast, omsluttende grep selve kvintessensen på hederlige hensikter og troverdig substans.

- Du oppfattes som en likevektig person med bein i nesen. Hvis du i tillegg er flink til å vise deg som en oppmerksom, vennlig person med rak rygg, har du i alle fall lagt et godt grunnlag, sier hun.

Denne saken ble første gang publisert 15/03 2016, og sist oppdatert 28/04 2017.

Les også