korona og smitte gjennom luften:

Forskning: Koronaviruset kan spre seg fem meter gjennom luften

Frem til nå har den rådende oppfatningen vært at man er trygg på én meter avstand fra en som er smittet, men nyere forskning kan tyde på at viruset kan holde seg svevende i luften i flere timer, og bevege seg opptil fem meter.

SMITTESPREDNING: Koronaviruset spres hovedsaklig gjennom dråpesmitte og kontakt, men forskerne blir mer og mer entydige på at viruset også kan smitte gjennom luften.
SMITTESPREDNING: Koronaviruset spres hovedsaklig gjennom dråpesmitte og kontakt, men forskerne blir mer og mer entydige på at viruset også kan smitte gjennom luften. Foto: Illustrasjonsbilde, Getty Images
Sist oppdatert

Det har vært en generell oppfatning om at koronaviruset smitter gjennom dråper, typisk sekret som kommer ut når vi nyser eller hoster.

Den siste tidens forskning viser imidlertid at viruset kan sveve rundt i flere timer, såkalte aerosoler, og at det igjen kan føre til at man kan bli smittet selv uten at man er i nærkontakt av en smittet person.

Verdens helseorganisasjon (WHO) publiserte i begynnelsen av juli en artikkel som antydet at aerosoler som inneholdt virus kunne holde seg i luften i flere timer, opptil 16 timer ved spesielle forhold, skriver de i sin rapport. De understreker imidlertid at tallene er hentet fra laboratorieeksperimenter, og at de således ikke er direkte overførbare til virkelige forhold.

I en nylig publisert artikkel i New York Times (NYT) skriver imidlertid Lincey C. Marr, ekspert på hvordan virus og bakterier sprer seg gjennom luft, at hun tror spredningen av Covid-19 skjer i langt større grad gjennom luften enn det som har vært antatt tidligere.

"Dråper har en tendens til å fly gjennom luften som minikanonballer, og de faller raskt ned på bakken, mens aerosoler kan flyte rundt i mange timer.", skriver hun i artikkelen.

Les også: Slik bruker du munnbind riktig

Usikker på luftspredning

Vi har vært i kontakt med Folkehelseinstituttet (FHI), men de hadde ikke anledning til å svare og henviste til en av deres informasjonssider. Konklusjonen i denne er at det ikke er et vitenskapelig grunnlag for å hevde at luft er en vesentlig smittebærer av Covid-19.

"Det er fortsatt ikkje tilstrekkeleg kunnskap til å kunne slå fast kva rolle luftsmitte har for spreiing av SARS-CoV-2, særlig utanfor helsetenesta. Det kan likevel oppsummerast at det per i dag ikkje finst grunnlag for å hevde at luftsmitte er ein sentral smittemåte for covid-19.", skriver de.

Fakta om koronaviruset

  • Korona er egentlig en familie med virus, som hos mennesker kan føre til milde luftveisinfeksjoner som forkjølelse til alvorlig sykdom. Kjente koronavirus er MERS (Middel East Respiratory Syndrom) og SARS (Severe Acute Respiratory Syndrom). Det siste i rekken er det som herjer nå, COVID-19. Det går også under betegnelsen SARS-CoV-2.
  • COVID-19 var ukjent frem til det dukket opp i Kina i desember 2019.
  • Koronavirus finnes også hos dyr, og kan i sjeldne tilfeller smitte mellom dyr og mennesker.
  • COVID-19 kom sannsynligvis fra flaggermus, og muligens via et annet dyr.

Kilder: WHO og FHI

Smittespredning gjennom tale og sang

Det synes likevel å være en økende oppfatning blant forskere, som Marr, at viruset, innkapslet i aerosoler, kan bevege seg over lengre avstander enn den tidligere antatte meteren.

Ifølge forskere ved universitetet i Florida kan aerosoler infisert med virus bevege seg opp til fem meter. "(........) og disse aerosolene kan tjene som en kilde til overføring av viruset.", skriver de (rapporten er ikke fagfellevurdert).

Forskningsrapporten blir av Marr omtalt som «smoking gun» bevis for at korona kan smitte gjennom aerosoler, skriver New York Times.

– Dette er kjent kunnskap. Kineserne kunne allerede i februar i år fortelle om smitte som ble transport gjennom luftanlegget på en restaurant, sier professor emeritus i sosialmedisin ved NTNU, Steinar Westin.

– Dråpesmitten gjennom nysing og hosting er udiskutabel, men nå vet vi at også sang og tale kan føre til smitte. Og fra Tyskland kjenner vil til tilfeller hvor man har blitt smittet på en korøvelse.

Han understreker at fortsatt er det dråpesmitten og kontakt som er hovedkilden til spredning av koronaviruset, men at også luftsmitte gjennom aerosoler har en betydning.

Aerosoler

  • Finfordelte dråper eller partikler som holder seg svevende en tid i luften.
  • De mest finfordelte partiklene trenger ned i lungene.

Kilde: Store medisinske leksikon og Store norske leksikon

Men selv om smitten befinner seg i luften, så er det nødvendigvis slik at man blir smittet.

– I medisinen snakker vi om noe som heter infeksjonsdose, som innebærer at det skal en viss mengde partikler til for at et virus skal reprodusere seg, utdyper Westin.

Les også: Dette kan du få dekket av ekstrakostnader som følge av hjemmekontor

Påbud om munnbind

Hvordan skal man så best beskytte seg mot luftbåren smitte (og dråpesmitte)? I en kronikk i VG som Westin skrev sammen med flere kolleger, er de tydelige på at det er munnbind som gjelder.

"Påbud om bruk av munnbind for alle over 10 år på offentlig kommunikasjon og på arrangementer innendørs med mer enn 20 personer.", skriver de blant annet i kronikken.

De mener også at påbudet må gjelde i butikker, kjøpesentre og andre steder hvor det i praksis har vist seg vanskelig å overholde avstandsreglene.

– Men i kommuner hvor det ikke finnes koronasmitte, er det neppe grunn til å bruke munnbind, legger Westin til.

Les også: Kjærlighet i koronaens tid

Unngå små rom med dårlig ventilasjon

Espen Åkervik er forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Sammen med kolleger har han søkt midler for å forske på hvordan koronaviruset kan spres i rom, som blant annet kontorlandskap.

Den foreløpige forskningen deres viser at aerosolene med størrelse mindre enn 10 mikrometer (én tusendel av en millimeter) i tillegg til å kunne holde seg svevende i flere timer, også kan bli ført videre med luftstrømmer.

Han fremhever videre at det er de store dråpene, de som først og fremst produseres ved hosting og nysing, som vil inneholde mest virus, fordi de har større volum enn aerosolene.

Men disse store dråpene vil raskt falle til bakken. Og når dråpene blir mindre og mindre, vil de også inneholde mindre og mindre mengder virus. Åkervik understreker derfor at det er usikkert i hvilken grad disse mindre partiklene vil kunne innebære en smittefare dersom de blir ført videre med luftstrømmer.

– Det avhenger av hvor mye infeksiøst materiale som er tilgjengelig i dråpene, og akkurat dette er et kunnskapshull som trenger å fylles, uttaler han i en e-post og legger til:

– Dersom det er fare for luftsmitte vil en naturlig konklusjon fra vårt arbeid være at en bør unngå at flere folk samles i små rom med dårlig ventilasjon over lang tid.

Denne saken ble første gang publisert 14/08 2020, og sist oppdatert 14/08 2020.

Les også