SKATTEFRADRAG OG korona
Ekstrakostnader som følge av hjemmekontor og korona – disse fradragsmulighetene har du
Mange har helt eller delvis hjemmekontor. For flere kan dette medføre en ekstrakostnad, blant annet som følge av oppgradering av nettforbindelsen.
Mange har helt eller delvis hjemmekontor for tiden. Det kan være en befrielse for noen, mens andre skulle gjerne vært sammen med kolleger. Uansett opplevelse kan hjemmekontoret innebære en merkostnad for noen. Blant annet kan man tidligere ha vært berettiget til å trekke fra reiseutgifter i skattemeldingen, men fordi fradraget blant annet beregnes ut ifra antall reisedager i året kan man falle under grensen, slik at reiseutgiftene blir en ren kostnad uten fradragsmuligheter.
Les også: Riktig og feil bruk av munnbind
Refunderer ubrukte periodebilletter
I skattemeldingen får man fradrag for reiser til og fra jobb, uavhengig om man sykler, tar buss eller går. Det er avstanden og antall dager som avgjør. For 2020 må disse utgiftene overstige 23 100 kroner for at man skal kunne få fradrag.
Beløpet regnes ut på følgende måte: (Antall dager x reiselengde t/r arbeidsplass x 1,56 kr/km). Et vanlig arbeidsår består av 230 dager. Det innebærer at man minst må ha 64,4 kilometer i reisevei til og fra jobb for å kunne få fradrag i skattemeldingen.
I disse koronatider hvor man kanskje er på kontoret et par ganger i uken, vil det ikke holde med 64,4 kilometer reisevei for å kunne benytte seg av fradraget.
Dersom du ender opp med for eksempel 50 færre reisedager i denne perioden, må du ha en reisevei på minimum 82,3 kilometer. Dersom det blir 60 færre reisedager må du opp i 87,1 kilometer.
Utfordringen for mange deltids-/koronapendlere er at billettstrukturen ikke er lagt opp for å reise bare et par ganger til og fra jobb i uken. Enten kan man løse enkeltbillett eller så blir det periodebillett, og da er det snakk om 7-dagers kort eller månedskort.
I Ruters reiseområde i Stor-Oslo er man så vidt under månedskortprisen om man løser enkeltbillett to dager i uken. I Trondheim er månedskort rimeligere allerede etter én reisedag i uken.
Det betyr at man fort må løse månedskort, men uten at man får mulighet til å få fradrag for kostnaden, fordi man som følge av koronasituasjonen ender opp med for få reisedager i året.
Kommunikasjonssjef hos Ruter, Cathrine Myhren, forteller at de ikke har noen planer om å tilby andre billettyper enn de de har i dag.
Hun understreker at Ruter refunderer alle ubrukte periodebilletter. Så dersom du blir beordret til hjemmekontor eller blir sykmeldt som følge korona, vil du kunne få refundert den ubrukte delen av periodebilletten. Refundering ved sykmelding gjelder også andre helsemessige årsaker enn bare korona. Refusjon gjelder også ved andre grunner enn sykmelding, for eksempel ved flytting.
– Det er imidlertid viktig å være klar over at refusjonsbeløpet regnes fra den dagen vi mottar forespørselen om refusjon fra kunden, legger Myhren til.
Myhren henviser for øvrig til Ruters regler om reiserefusjon.
Les også: Smittebørsen ingen kan stenge
Reisefradraget som falt bort
Men i de tilfellene man må kjøpe (av kostnadsmessige årsaker) periodebillett selv om man bare er et par dager på jobb i uken, er det liten hjelp å få hos skattemyndighetene.
– Reisefradraget er ikke beregnet ut ifra at folk tar kollektivtransport, forklarer seksjonssjef i Skattedirektoratet, Lene Marie Ringså.
– Fradraget gis uavhengig av de faktiske utgiftene man måtte ha, og er beregnet ut ifra de kostnadene man antas å ha.
På spørsmål om det vil komme midlertidige endringer i fradragsmulighetene for arbeidsreiser, svarer Finansdepartementet ved senior kommunikasjonsrådgiver Helene Megaard følgende i en e-post:
«Departementet vurderer løpende tiltak for å begrense virkningene av virusutbruddet og skatte- og avgiftsendringer inngår i dette. Samtidig må behovet for endringer i skattereglene- og avgiftsreglene avveies mot øvrige behov for tiltak på statsbudsjettets utgiftsside.»
Ekstrautgifter ved hjemmekontor kan gi midlertidig skattefritak
Hos Telenor kan de melde om en stor økning i oppgradering av internettforbindelsene hjemme i de tusen privatboliger.
«Vi har registrert betydelig etterspørsel etter høyere hastigheter på bredbånd under korona. Salget mer enn doblet seg umiddelbart i ukene etter 12. mars som en følge av hjemmekontor- og skole. I tillegg har vi hatt en økt etterspørsel etter wifi-forsterkere og rutere, da flere og nye rom i hjemmet blir benyttet til skole og jobb.», skriver informasjonssjef Magnus Line i en e-post.
Det betyr at mange arbeidstagere har påført seg selv en ekstrakostnad som følge av oppgradering. I utgangspunktet er minstefradraget ment å skulle dekke slike ekstrakostnader.
– Minstefradraget ble i sin tid utformet slik at det var romslig nok til å ta høyde for ekstrakostnader innenfor rimelighetens grenser, sier Ringså.
– Man innførte det fordi at den enkelte skulle slippe å følge med på alle utgifter man måtte ha gjennom året. Har man derimot kostnader i løpet av året som totalt sett overstiger minstefradraget kan man kreve fradrag for disse faktiske kostnadene.
Men i forbindelse med koronasituasjone er det midlertidig åpnet for at arbeidsgiver kan dekke slike ekstrakostnader, men uten at det utløser krav om fordelsskatt hos den enkelte.
«Når tiltaket klart er begrunnet i å holde aktiviteten i virksomhetene i gang og å redusere smittefaren, mener Skattedirektoratet at det må kunne legges til grunn at ytelsen ikke vil utløse skatteplikt såfremt tiltaket er midlertidig og forholdsmessig.», skriver Skattedirektoratet på sine nettsider.
– Dersom man ikke får dekket ekstrakostnadene gjennom arbeidsgiver, er det fortsatt minstefradraget som gjelder, hvis ikke de faktiske kostnadene overstiger dette, utdyper Ringså.
Les også: - Vi skal huske på menneskene som ikke kan trekke seg tilbake når pandemien rammer
Fratrekk for faktiske kostnader
Minstefradraget er altså ment å skulle ta høyde for de fleste små eller litt større kostnadene man måtte ha i sin hverdag. Alternativt kan man kreve fradrag for de faktiske kostnadene dersom de overstiger minstefradraget, som for skatteåret 2020 er satt til 104 450 kroner.
Skatteetaten har gitt en opplisting (ikke utfyllende) av hva som kan omfattes av begrepet faste kostnader. Her inngår blant annet utgifter i forbindelse med hjemmekontor, og det er satt en fast sats på 1850 kroner.
Forutsetningen for å kunne bruke dette beløpet er at hjemmekontoret er dedikert til et eget rom i huset/leiligheten. Det holder ikke å ha hjemmekontor på kjøkkenbordet.
Denne saken ble første gang publisert 11/08 2020.
