Slik er livet om bord på kongeskipet: – Et hjem for oss
Hverdagen på K/S Norge kan deles inn i fire.
Selv om det er Sjøforsvaret som drifter K/S Norge, er det kong Harald (89) som eier kongeskipet. Han arvet det av sin far kong Olav da han ble Norges monark i januar 1991.
– Kongeskipet er et hjem for oss, har kong Harald tidligere sagt til Her og Nå.
Se video: Kong Haralds liv i bilder.
Kongeskipet brukes både privat og ved offisielle anledninger, som fylkesturer, statsbesøk og andre offisielle reiser i inn- og utland.
På fylkesturer er det vanlig at de kongelige takker for besøket med en mottagelse på kongeskipet.
Da er representanter for alle som har bidratt til besøket gjester om bord.
– Det er mye lettere med skip enn fly og bil. Turene våre, spesielt i Norge, blir mye lettere å organisere, har kong Harald tidligere uttalt til Her og Nå.
Har med hjemmet
Kongeskipet Norge har også vært i bruk ved flere jubileer og store anledninger, som ved signingsferden i 1991–1992 og kong Olavs signingsferd i 1958–1959.
I august 2025 tok kongeskipet kongen og dronningen til Bjørnøya og Svalbard. I år har kong Harald vært på fylkestur til Vestland.
– Det føles nesten som å ha med hjemmet på ryggen. Vi kan slappe av og sove i hjemlige omgivelser, har dronning Sonja tidligere uttalt.
En hverdag delt i fire
I en kongelig resolusjon fra 1948 ble det fastsatt at skipet skal bemannes, drives og vedlikeholdes av Forsvaret.
I sommersesongen har skipet full besetning på rundt 50 personer. Vinterstid er bemanningen redusert til omkring 25. Arbeidsoppgavene består da i hovedsak av vakt og vedlikehold av lugarer og oppholdsrom, på dekk og i maskinen.
– Hverdagen på K/S Norge er egentlig delt opp i fire. Én når kongeparet bruker skipet i offentlig sammenheng, en når de bruker det privat, én når Forsvaret bruker det til opplæring og en når skipet blir vedlikeholdt, sier en kilde i kongehuset til Her og Nå.
I februar mottar skipet nye vernepliktige, som gjennomgår teoretisk og praktisk opplæring foran neste sesong.
Kongen, ledsaget av dronningen og kronprinsen, inspiserer skipet vår og høst. Disse markeringene kalles embarkering og debarkering og markerer sesongens begynnelse og slutt.
Folkegave
Da regjeringen ba prins Carl om å bli Norges konge i 1905 var «en yacht, utrustet til bruk når det måtte ønskes, på statens bekostning» en del av tilbudet.
Den økonomiske situasjonen i Norge etter unionsoppløsningen var imidlertid slik at kong Haakon ikke gjorde krav på et eget skip.
Først etter 2. verdenskrig kom spørsmålet om et eget kongeskip opp. Gjennom et opprop i landets aviser ble nordmenn oppfordret til å gi til en folkegave til Kongens 75-årsdag.
Gaven skulle ha form av et skip, og i 1947 ble den britiske motoryachten Philante kjøpt for 1,5 million kroner.
Pusset opp
Skipet måtte bygges om og pusses opp før kong Haakon VII kunne overta det, så kongen fikk overrakt en modell av skipet på sin 75-årsdag. Den 9. juni 1948 ble folkegaven overrakt til kong Haakon. Skipet fikk navnet Norge.
I årene som fulgte brukte kong Haakon skipet både på tokt langs norskekysten og til fjernere farvann. I juni 1955 benyttet kongen Norge, da han besøkte Molde. Det ble hans siste reise med kongeskipet.
Kong Olav overtok skipet etter sin far i 1957. En teknisk gjennomgang resulterte i en tiårsplan for oppgradering av skrog og teknisk utstyr.
Kong Olav fulgte sin fars tradisjoner og brukte kongeskipet både privat og offisielt, slik som kong Harald og familien nå også gjør
