– Det er et usigelig vakkert bilde. Et som på en måte symboliserer noe større
Det er litt som om kongen sier: «Slapp av, jeg har ryggen deres». Les kronikken.
Dette er en kronikk og representerer forfatterens meninger.
Jeg sitter og ser på et av de siste bildene som er publisert av kong Harald med en klump i halsen.
Det er et usigelig vakkert bilde. Et bilde som på en måte symboliserer noe større.
For der sitter kongen og smiler det hjertelige og lune smilet vi alle kjenner og har blitt så glade i. Med latter og glimt i øyet og en interessert tilstedeværelse.
Jeg vet ikke om det var planlagt slik eller ikke, men ved hans side sitter to av hans nasjons fremste idrettsmenn i Ørjan Nyland og Alexander Sørloth.
Se video: 5 fremtidige dronninger i Europa
To spillere som bidro sterkt til at Norges fotballandslag både kom seg til fotball-VM og leverte et mesterskap som skapte et samhold, fellesskap og stolthet vi kanskje ikke har sett siden frigjøringsdagen.
Om skribenten
Anders Eid er journalist og digital redigerer på Klikk.no.
Som var med på å gi «idrettskongen» kong Harald det som må ha vært et helt fantastisk høydepunkt og en bekreftelse mot slutten av livet. Som fikk folket til å på ren impuls strømme til slottet for å vekke kongen og for å ro – sammen.
To egentlig helt vanlige nordmenn som tilfeldighetene ville det til at skulle måtte bære vekten av en hel nasjons håp og forventninger på sine skuldre. Akkurat som kongen selv har måttet gjøre gjennom livet.
Og akkurat som ham selv, fikk nettopp disse to nordmennene oppleve begge sidene ved et slikt ansvar. Både hvor mye det kan glede, men også hvor mye et slikt ansvar kan tynge. Hvor intenst folkets forventningsfulle, men granskende blikk kan bli. Hvor kort veien kan være mellom helt og utskjelt.
Til tross for den enorme oppturen, hadde de to spillerne opplevd noen tunge dager i forveien. Nyland som var utrøstelig etter keepertabben mot England og Sørloth som opplevde grov nett-hets for varierende prestasjoner under mesterskapet.
At det er nettopp de som på bildet sitter trygt ved kongens side, føles rørende, varmende og nærmest litt poetisk.
Uten å fokusere for mye på det nå, så har både støy og alvorlige hendelser i kongens umiddelbare nærhet, nok kastet tunge skygger over hans siste tid som regent.
Både gjennom den siste tidens voldsomme turbulens i familien og helt sikkert flere ganger gjennom livet, har kong Harald fått erfare nøyaktig hvor tung børen av en hel nasjon kan veie. Han vet nok bedre enn de fleste hva de to spillerne kjente på.
Kong Harald har sagt mange kloke ord opp gjennom årene. Særlig vil strofene på slottsplassen for nær nøyaktig 10 år siden for alltid bli stående med gullskrift i historiebøkene om hans tid som konge.
«Nordmenn er engasjert ungdom og livserfarne gamle. Nordmenn er enslige, skilte, barnefamilier og gamle ektepar. Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre.
Nordmenn tror på Gud, Allah, Altet og Ingenting.
Nordmenn liker Grieg og Kygo, Hellbillies og Kari Bremnes.
Med andre ord: Norge er dere.
Norge er oss.»
Og det var som om han gjennom dette «siste» bildet satte to streker under den uttalelsen og la til:
«Når vi gjør vårt beste, sammen, kan utrolige ting skje. Men det er også lov å gjøre feil i blant, og vi skal ta vare på og respektere hverandre likefullt.»
Det er som om han sitter og holder en beskyttende hånd rundt to flotte representanter for hans folk. Det er litt som om han med bildet sier: «Slapp av, jeg har ryggen deres».
Ingen av oss er perfekte. Det er nettopp det som gjør oss menneskelige. Det er sikkert nettopp det som får tårene til å fukte øynene akkurat når jeg skriver dette.
Det er derfor kong Harald for meg like mye som «folkets konge», vil bli husket som «Den menneskelige kongen».
Hvil i fred, Harald V. Hvil trygt: Vi har ryggen din tilbake.
