– Ingenting er til salgs

«Tilhører juleheftemannnen» stod det skrevet på en lapp på disken i en bruktbutikk på Sotra utenfor Bergen.

Oppå lappen lå lesebrillene som Kjell hadde lett etter i to uker. Det var da han for alvor forsto at hans store interesse for julehefter hadde blitt svært så kjent i lokalmiljøet. 

– Jeg har brukt kallenavnet med stolthet siden, sier Kjell Dønheim til klikk.no.

Om han ikke er den største, så er han utvilsomt én av Norges aller største julehefte-elskere – og -samlere. 

Han har samlet og katalogisert kassevis med julehefter gjennom årene, men han vil ikke ut med hvor mange julehefter han har i sitt eie. 

– Det vil jeg nødig opplyse om, men det er en anselig mengde.

Tegneserier er uinteressant

Såpass mange er det snakk om, at Kjell nå henger på etterskudd med lesingen – selv om han leser julehefter gjennom hele året. 

Når man tenker på julehefter, tenker nok mange først og fremst på tegneserier, men for Kjell er tegneserie-juleheftene «helt uinteressant».

Han er derimot svært interessert i julehefter som rommer norsk historie fra svunne tider. 

Da Kjell var ung, utga nærmest alle lag og organisasjoner med respekt for seg selv, julehefter, sier han. 

Dette gjaldt alt fra idrettslag til skoler og både religiøse og verdslige organisasjoner.

– Juleheftene var en viktig inntektskilde for dem.

Det er denne typen hefter Kjell har forelsket seg i.

– Mange av disse heftene har svært forseggjorte omslag, gjerne tegnet av kjente kunstnere på den tiden. Mange holder en svært høy kvalitet, sier Kjell entusiastisk. 

Startet ved en tilfeldighet

Han forteller at julehefte-interessen startet ved en tilfeldighet. 

– Bakgrunnen er at jeg var innom en bruktbutikk i min fødeby Kristiansund for en god del år siden. Der lå det noen gamle julehefter i hyllene som jeg kjøpte. Da jeg kom hjem til Sotra, begynte jeg å lesse og ble veldig interessert. Inni bladene fant jeg interessante historier fra både by, land, fjord og misjonsmarker i utlandet. Jeg har alltid vært historisk interessert og det var spennende å lese historier skrevet og fortalt i den tiden de ble opplevet. Derfor begynte jeg å lete etter og kjøpe flere historiske julehefter.

Juleheftemannen forteller at han aldri kjøper julehefter på nettet, men at han først og fremst går på antikvariater, bruktmarkeder og lignende. 

– I tillegg kommer folk som kjenner meg eller har hørt om meg til meg med hefter.

Dette setter Kjell stor pris på, og til tross for at han har en stor samling allerede at han er på etterskudd med lesingen, er han åpen for mer.

– Selger du også julehefter? 

– Nei, ingenting er til salgs, svarer han resolutt.

– Det er jo mulig folk vil ønske å sende deg hefter etter å ha lest dette intervjuet. Har du plass til flere?

– Jeg tar imot med åpne armer, bekrefter Kjell. 

Les på Klikk+: Liv Glaser åpner opp om ryktene om henne og kong Olav

Et lite stykke Norge

For Kjell er hvert julehefte et historisk dokument som representerer en liten bit av norsk historie og kulturarv.

Han kan ikke peke ut ett favoritthefte, men som sjømann gjennom et langt yrkesaktivt liv (utdannet Maskinsjef og maskiningeniør), har han en ekstra forkjærlighet for sjømannsmisjonens julehefter. 

– Mange av det i juleheftene var også oppdateringer fra misjonsmarkene i utlandet, for eksempel i Kina. Sjømannsmisjonen var tidlig ute med julehefter, og jeg har lest mange flotte historier skrevet av sjømenn, sjømannsprester og andre bidragsytere rundt om i verden.

– Det er ofte historier som forteller om savnet hos de som er borte fra hjemmet, har til sine kjære hjemme.

Han trekker også frem julehefter utgitt under andre verdenskrig. Disse er ofte preget av et håp om at krigen skal ta slutt.

– Mange av de eldre juleheftene viser oss hvor bra vi har det og har hatt det i Norge i de siste tiårene, mener han.

Personlige hilsener

Juleheftene kan også fortelle en liten historie om menneskene som leste dem.

– Da jeg var yngre så var julehefter noe alle familier kjøpte og leste. Det var stort å få de inn i hus. Mange ga også julehefte i gave og flere av heftene mine har en personlig hilsen påskrevet. Mange har fortsatt postlappen på så man ser hvem som har fått heftet tilsendt og hvor de bodde. Det er litt artig å tenke på,  forteller han nostalgisk.

Kjell har ikke en like stor interesse for den moderne tids julehefter, men synes det er fint å se at nordmenn fortsatt har de som en viktig del av sin juletradisjon. 

– Jeg synes det er kjekt at litterære julehefter holder seg bra. Jeg har lest litt i «Juleroser» og andre som er kommet til de siste årene, men først og fremst er de de eldre bladene jeg interesserer meg for.

På en lokalhistorisk Facebook-gruppe og på sin egen profil, delte Kjell bilder av historiske julehefter og anekdoter om heftene hver dag i 24 dager i fjor. Han har planer om å gjøre det samme i år.

 I bildekarusellen under har vi samlet noen av forsidene han har delt:

De aller første juleheftene

Store norske leksikon (snl.no) skriver at den aller første norske juleheftet «Julegave eller en liden samling av udvalgte Selskabs- og Drikkeviser ved norske Forfattere», utkom i Drammen i 1817. Det første juleheftet for barn kom 1845 og hadde tittelen «Julegaven for barnlige sind».

Det var imidlertid først i 1880-årene at heftene for alvor ble allemannseie og begynte å inneholde mer folkeopplysende og nasjonalromantisk innhold, og ikke bare religiøst innhold. 

Et av de første juleheftene var Juleroser som ble utgitt fra 1881. Juleheftet ble i 2015 relansert med Herborg Kråkevik som redaktør og har vist at det er mulig å lykkes med mer tradisjonelle, litterære julehefter. 

Det første kjente tegneserie-juleheftet er «Knold og Tot i skole» som ble utgitt i 1911 av Hjemmet Forlag. Noen regner imidlertid «Knold og Tots overmand Mester Graa» (1914) som det første «rendyrkede» juleheftet, skriver snl.no

Siden fulgte kjente titler som Stomperud (1937), Smørbukk (1938), Vangsgutene (1940), Tuss og Troll (1944). 

På 60-tallet tok de amerikanske avisseriene et sterkere grep om det norske markedet, men det første juleheftet til Pondus i 1999 var med på å skape en ny gullalder for norskproduserte julehefter. 

Les også: Denne juletre-tradisjonen er i ferd med å dø ut

Juleheftetsalget holder stand 

I 2005 ble Pondus-juleheftet trykket i 140 000 eksemplarer, og var bare forbigått av Knoll og Tott med 160 000 i opplag.

I 2008 ble Knoll og Tott passert av Pondus i opplag, som ble Norges mest populære julehefte i mange år på rad. Men de to siste årene har Stomperud tatt over julehefte-tronen i Norge, opplyser sjefredaktør for marked magasiner i Story House Egmont, Kjetil Johnsen til klikk.no.

– Heftene holder bra stand. Totalsalget av alle heftene går litt ned hvert år, men enkelte hefter øker faktisk salget. For eksempel har Donald-heftet med norskforfattet og norsktegnet historie øket salget de to siste årene. Det gikk opp med 10 prosent i 2023 og med 12 prosent i 2024, sier Johnsen til klikk.no.

Comeback for litterære julehefter

Forlaget Samlaget, som utgir Juleroser, forteller at juleheftet har vist at det fortsatt er rom for og tørst etter litterære julehefter i vår tid.

– Med relanseringen av Juleroser i 2015 tok Herborg Kråkevik (redaktør for heftet, journ.anm,) og Samlaget opp en tradisjon fra 1800-tallet, fornyet sjangeren og skapte en ny æra for de litterære juleheftene, sier prosjektleder fro Juleroser i Samlaget, Anna-Mari Volden til klikk.no.

De første årene ble heftet revet ut av butikkhyllene, noe Volden mener førte til at flere litterære julehefter er kommet til.

– Det første året vart hele opplaget utsolgt midt i salgsperioden. Det var tydelig at det var et rom for litterære julehefte i markedet. I rekordåret 2017 solgte Juleroser over 60 000 eksemplar i førjulsukene, forteller hun.

– Fra 2018 kom det flere konkurrenter på banen og salget fordelte seg mellom oss. Salgstallene for Juleroser har derfor gått noe ned, men i fjor opplevde vi en gledelig økning igjen. Juleroser har vært det mest populære litterære juleheftet i elleve år, og vi er godt i gang med innholdet i neste års utgave, sier Volden.

Dagen «alle» kjøper julehefter

Johnsen i Story House Egmont forteller at nostalgi- og tradisjonsfaktoren er viktig for å forstå hvorfor julehefte-salget fortsatt holder relativt bra stand i en stadig mer digitalisert verden.

– Juleheftesalget drives først og fremst av nostalgi og «kos». Enkelte hefter, som Stomperud, er nesten mer som julepynt å regne enn lesestoff. Heftet er noe mange må ha i hus for at det skal bli julestemning, men det er ikke sikkert at de leser det så nøye.

Konservator Geir Thomas Risåsen ved Norsk Folkemuseum er juleekspert er aktuell med boken «God jul – hvordan feire jul fra første søndag i advent til tjuende dag jul». Julehefter er ett av temaene som vies omtale i boken. 

Risåsen forteller at juleheftene står sterkt i den moderne norske juletradisjonen. 

– Jeg tror at det har noe med at Jul først og fremst handler om tradisjoner. De fleste er vokst opp med at det er blitt kjøpt inn julehefter av et eller annet slag og mange av klassikerne har overlevd fordi vi har det med oss fra barndommen av. Jeg synes det er flott at slike tradisjoner holder seg. Det er noe veldig mange har et forhold til, sier Risåsen til Klikk.no

Dersom man driver med salg av julehefter, er det særlig én dag som gjelder. 

– Det selges aller mest julehefter lillejulaften. I løpet av den ene dagen selges det mer tegneserier i Norge enn det gjør i løpet av tre vanlige uker ellers på året, sier Johnsen.

Han anslår at det totalt vil bli solgt cirka 750 000 julehefter i Norge løpet av november og desember.

Klikk.no har kontaktet utgiver av Pondus og flere andre julehefter, Strand forlag, samt forlaget Vigmostad og Bjørke som også utgir en rekke julehefter, for å få deres tanker om årets julehefte-salg, men de har ikke besvart vår henvendelse.

(Journ.anm.: Klikk.no er eid av Story House Egmont)