Hun er diktator-pappas utvalgte

Angivelig ble jentungen født i 2013. I så fall blir hun tenåring i år. Hva hun heter, er ikke bekreftet. Eksperter mener å vite at hun er barn nummer to av tre i familien.

Om folk utenfor en engere krets ikke har hørt henne snakke, skal folk nok få anledning. For frøkna som antas å hete Kim Ju-ae eller Kim Jun-ae ser ut til å skulle bli diktator i Nord-Korea, med ansvar for både atomvåpen og skumle allianser.

Hun er nemlig datter av Nord-Koreas ubestridte leder Kim Jong-un.

– Signalet har lenge vært at datteren er hans foretrukne kandidat til å ta over den dagen han ikke lenger har ansvaret for landet. Og det krever at hun er trenet, sier Camilla Tenna Nørup Sørensen, førsteamanuensis ved det danske Forsvarsakademiet til dansk TV2. Hun er spesialist på asiatiske land, inkludert Nord-Korea.

− Skrantende helse

Hvis Kim Jun-ae virkelig blir farens etterkommer, vil hun etter alt å dømme bli den første kvinnelige statssjef i hele den kommunistiske verden noensinne.

Det lukkede landet helt nord på Koreahalvøya har helt siden «landsfaderen» Kim Il-sung utropte den totalitære ettpartistaten i 1948, vært styrt av Kim-dynastiet. Da den første Kim døde i 1994, overtok eldstesønnen Kim Jong-il vervet som enerådende diktator.

Og da han ble rammet av hjerteinfarkt og døde i 2011, overtok dagens leder Kim Jong-un.

Han er fortsatt bare 41 år gammel, likevel har rykter gått i flere år om at hans helse ikke er den beste. Han har i lange perioder vært ute av søkelyset, ikke deltatt i begivenheter, og i liten grad holdt taler til folket.

Kim har i hele sitt liv vært til dels sterkt overvektig, og kompetente kilder har antydet at han lider av flere livsstilssykdommer – blant annet på grunn av sitt kosthold og et svært stillesittende liv.

Og nå har han begynt å vise frem datteren han har med sin kone Ri Sol-ju, i stadig flere offisielle sammenhenger.

Pappas øyensten

Nesten ingenting er kjent utenom familiekretsen om den unge jenta som ser ut til allerede å ha fått hjemlandets fremtidige byrder på sine smale skuldre.

Man vet ikke hennes nøyaktige fødselsdato, men det hevdes at hun er født i 2013, som det midterste av de tre barna Kim Jong-un og kona har. Deres første barn, en sønn, ble født i 2010, Kim Ju-ae i 2013 og så et tredje barn i 2017.

Hva de to andre barna heter, er fortsatt en hemmelighet i det ekstremt lukkede systemet som utgjør Nord-Koreas toppledelse.

Statlige medier i Nord-Korea har i lang tid omtalt jenta som statslederens «mest elskede» eller «høyt respekterte» barn. Kim Jun-ae har aldri vært registrert ved noen skole i landet, og det hevdes at hun har fått all sin utdanning og opplæring i privat regi i Pyongyang.

Første gang Kims datter virkelig kom i offentlighetens søkelys, var i november 2022 da hun ennå ikke var fylt 10 år. Da var hun sammen med faren til stede ved en høyt profilert prøveoppskytning av landets nye interkontinentale ballistiske rakett.

Kim Jong-uns hovedaktivitet sies å være «å reise rundt og se på ting». Siden 2022 har Kim Jong-un tatt med seg datteren sin for å se på flere militære anlegg og installasjoner, og hun har besøkt fabrikker, landbruksanlegg, turistanlegg og fornøyelsesparker rundt om i landet. 

Hun har også deltatt på politiske møter.

På langtur 

Kim Jong-un forlater sjelden hjemlandet, og når han er sammen med andre internasjonale ledere, skjer dette i hovedsak i møter under fire øyne, ikke på større konferanser i plenum.

Virkelig oppsikt vakte den nordkoreanske diktatoren da han hadde med seg sin unge datter til den enorme militærparaden i Beijing i september i fjor, der en rekke verdensledere, blant dem Russlands president Vladimir Putin, var til stede.

Paraden på Tiananmen-plassen (Den himmelske freds plass) markerte blant annet 80-årsdagen for slutten på 2. verdenskrig. Og til tross for alle de mannlige statslederne som deltok, var den stillfarne ungjenta fra Kinas naboland i sør som fikk størst oppmerksomhet. For første gang reiste hun sammen med faren i internasjonal sammenheng.

Den store paraden i Kina var første gang Kim Jong-un deltok i et så stort arrangement med så mange andre verdensledere. At det skjedde i Beijing, blir tolket som et skritt fremover i forholdet mellom Nord-Korea og Kina.

At Kim ble plassert rett ved siden av vertslandets mektige leder Xi Jinping og Vladimir Putin blir også tolket som en anerkjennelse av nabolandet i sør, en anerkjennelse som Kim kunne ta med seg tilbake til Pyongyang.

At datteren Kim Ju-ae var med i farens følge, har gitt næring til spekulasjonene om at Kim Ju-ae kan bli den neste i rekken til Kim-dynastiet.

Et annet tydelig tegn på at Kim Jun-ae virkelig er eslet til en fremtid som en sentral person i det nordkoreanske maktapparatet kunne man se i begynnelsen av januar i år.

Høyreist

Kumsusan-mausoleet i den nordøstlige delen av hovedstaden Pyongyang er stedet der regimet begraver sine mest respekterte ledere. Bygningen er den tidligere residensen til Nord-Koreas statsoverhode Kim Il-sung. Men da han døde i 1994, fikk hans sønn og arvtager, Kim Jong-il, bygningen pusset opp og gjort om til farens siste hvilested.

Etter at Jong-il døde i 2011, fikk også han plass i mausoleet. Både far og sønn ligger i sarkofager av glass, og det er anledning for besøkende til å se de to som fortsatt omtales som «evige ledere.» På viktige merkedager i landets historie møter dagens lederskap frem for å hedre sine forfedre og tidligere statssjefer.

Første nyttårsdag i år var Kim Jun-ae for første gang til stede sammen med begge sine foreldre for å overvære seremonien. På bildet som det statlige nyhets­byrået KCNA offentliggjorde i etterkant av seremonien, står datteren mellom sine foreldre i fremste rekke inne i Kumsusan Solpalass – omgitt av et stort antall høyere offiserer og fremtredende sivile ledere.

Jun-ae er allerede som 12-13-åring høyere enn både sin mor og far. Hun var iført en elegant burgunder drakt, og bar en brosje eller en orden på venstre side av brystet.

Ingen av søsknene hennes var å se.

Ifølge den engelske storavisen The Guardian mener Cheong Seong-chang, visepresident ved tankesmien Sejong Institute, at Ju-aes første offentlige besøk til Kumsusan-palasset kan ses på som et kalkulert trekk fra faren, før den kommende kongressen i det regjerende partiet.

Det er på denne kongressen at tronfølgen i det lukkede landet på ett eller annet tidspunkt vil bli formalisert.

Men det finnes også dem som tviler på at tronfølgerprosessen i «Den demokratiske folke­republikken Korea» virkelig er kommet så langt som mange tror.

Hint om planer

Hong Min, som er Nord-Korea-ekspert ved det statlige Korea Institute for National Unification, mener det er nødvendig å være forsiktig, og ikke trekke forhastede konklusjoner, hverken om datterens eller de andre av Kims barn.

– Det er praktisk talt umulig offentlig å utpeke Kim Ju-ae, som antas å nettopp ha fylt 13 år, som etterfølger når hun ikke engang er gammel nok til å bli med i partiet, sier Hong.

Påfallende er det likevel at Kim Jun-ae er den av søsknene som opptrer sammen med foreldrene i det offentlige rom. I tillegg til at hun deltok på seremonien i Kumsusan-mausoleet, var hun også sammen med foreldrene på en større nyttårsfest i Pyongyang. På et bilde fra begivenheten sitter hun mellom Kim og hans kone og klapper ivrig.

Ingen andre familiemedlemmer er til stede.

Mer enn familiefar

Hvis det er riktig at regimet i Pyongyang allerede har valgt en jentunge som landets nye diktator, så er det temmelig oppsiktsvekkende. Ikke bare fordi hun er ung, men særlig på grunn av hennes kjønn.

Historisk sett har lederne i Kim-dynastiet alle vært menn. Det har også vært tradisjon for at kvinnene i familien knapt har vært synlige i viktige sammenhenger, utenom for å sementere bildet av et velfungerende familieliv.

De første gangene Kim Ju-ae ble vist frem offentlig, gikk kommentarene ut på at det var fordi Kim Jong-un ønsket å vise frem en mykere side av seg selv, og vise at han tok vare på og var opptatt av barna sine. Men etter at datteren begynte å delta i politiske møter og være til stede på militærparader, er lite igjen av den teorien.

Samtidig som det er en ære for den purunge kvinnen å bli sett på som en fremtidig leder, kan statusen hennes også være en belastning.

– Posisjonen er sårbar, også internt i Nord-Korea. Der må du kunne vise at du tar en linje som opprettholder ditt lands relative uavhengighet i forholdet til Kina, sier Liselotte Odgaard, forsker ved Hudson Institute i Nord-Korea.

Hun forklarer at det også er viktig at personen som skal overta stillingen er forberedt med alt som følger med. Vedkommende må være både diplomatisk og politisk dyktig, og én som kan overleve i det interne politiske systemet.

For selv som Nord-Koreas øverste leder er du ikke trygg.

Paranoid

Det lille omverdenen vet både om Kim Ju-ae og hennes plass i det nordkoreanske hierarkiet, stammer i hovedsak fra sørkoreansk etterretning.

Derfra blir det hevdet at diktatoren i Pyongyang er ekstremt paranoid – både i forholdet til omverdenen og overfor dem han stoler på i sitt eget lederskap. Sørkoreanerne mener at han store deler av tiden utelukkende omgir seg med personer han stoler på, som sin søster, kona Ri Sol-ju og datteren.

For mange eksperter er det bemerkelses­verdig at han har valgt å vise frem familien sin så mye som han har gjort i det siste, særlig «bruken» av datteren.

Under sterkt press

Problemer og utfordringer har ikke vært mangelvare for Nord-Korea og landets ledere under Kim-dynastiet.

Aller verst var hungersnøden i årene mellom 1994 og 1998, kort etter at landsfaderen Kim Il-sung hadde trukket sitt siste sukk. Sultkatastrofen regnes som en av de verste i moderne tid, og anslag tilsier at mellom én og 3.5 millioner av landets da 22 millioner innbyggere bukket under.

Matmangelen begynte for alvor i det sterkt isolerte landet med oppløsningen av Sovjetunionen i 1991. Men virkelig alvorlig ble situasjonen da landet ble rammet av styrtregn og flom som ødela både avlingen og deler av nødlagrene. Millioner av mennesker sto mer eller mindre uten noe å spise. Fordi landet var totalt lukket, og dessuten politisk isolert, drøyde det lenge før nødhjelp nådde frem.

Det nordkoreanske regimet kaller disse nødsårene for «den besværlige marsjen». Å omtale situasjonen som «hungersnød» anses som en politisk forbrytelse.

På grunn av sin aggressive atom- og rakettpolitikk har Nord-Korea i lang tid vært utsatt for omfattende sanksjoner fra verdenssamfunnet. FNs sikkerhetsråd har flere ganger vedtatt sanksjoner som omfatter våpenembargo, importforbud på varer som sjømat og trevirke, og restriksjoner på oljeimport, samt krav om hjemsendelse av nordkoreanske arbeidere i utlandet.

Også Norge har implementert FN-sanksjonene gjennom egne forskrifter, som forbyr import av nordkoreanske varer og en total våpenembargo. Sanksjonene mot landet begrenser også FNs muligheter til å gi humanitær hjelp, selv om mat, helse og vann i en viss grad er unntatt.

Formålet med sanksjonene er å hindre en ytterligere finansiering av Nord-Koreas atomvåpen- og missilprogrammer, og å legge press på regimet for å få det til å stanse testingen av ballistiske missiler og atomvåpen.

Nord-Korea

Halvøya Korea var fra 1905 en del av det japanske riket. Etter Japans kapitulasjon i 2. verdenskrig rykket sovjetiske styrker inn i nord, mens USA sendte styrker inn fra sør. Landet ble delt omtrent ved den 38. breddegrad.

Kim Il-sung, som ble leder i nord, proklamerte i 1948 opprettelsen av Den demokratiske folkerepublikken Korea. To år senere gikk han til angrep på Sør-Korea, noe som førte til Koreakrigen. USA og Kina gikk med i krigen på hver sin side.

Etter tre år med enorme ødeleggelser og store sivile tap på begge sider, inngikk partene en «våpenhvile» som delte halvøya omtrent ved den «midlertidige» grensen. Denne gjelder fortsatt i dag, noen fredsavtale er aldri undertegnet.

Kim-dynastiet har styrt Nord-Korea helt siden 1948. Landet har i dag rundt 26 millioner innbyggere. Nord-Korea er en ren ettpartistat, opposisjon tåles ikke, og det er antydet at landet mer eller mindre til enhver tid har rundt 200 000 politiske fanger.