Dagny ble skutt foran øynene på sønnen (6)

Kristiania 1901: Det ryktes at den vakre og begavede legedatteren, Dagny Juel, (186-1901) fra Kongsvinger er skutt av sin elsker i utlandet. Er det mulig, også hun som kom fra en slik ordentlig familie! Den lille sønnen hennes skal ha hørt skuddet. 

Det er intet annet enn en skandale. Noe så grusomt. Tragedien slås opp på førstesiden i både norske og utenlandske aviser.

Dagny Juel var forfatter og feminist, pianist og kulturformidler. Hun var født på Kongsvinger, gift med den polske forfatteren Stanisław Przybyszewski, og ble skutt i Tbilisi i Georgia i 1901 av en venn og påstått elsker. Hun var god venninne av Edvard Munch.

Fars stolthet

Hans Lemmich Juell på Kongsvinger tilhører en eldgammel aristokratisk slekt fra Hedmarken. Han er utdannet lege fra København og er godt bemidlet takket være familiens gamle formue. Han er en ­populær og aktet distriktslege og har fire vakre og intelli­gente døtre. 

Jentene er farens stolthet og han elsker dem alle høyt og inderlig. Familien bor i en vakker villa som kalles Roligheden, skjønt rolig har det vel neppe vært i de stuene der, tenker folk. 

Det er en kjent sak at distriktslegen og hans hustru holder stor ­selskapelighet og at de vakre døtrene ofte underholder gjestene med sang og musikk.

Les også: (+) Faren ble rasende da han fikk vite hva Erik Bye skjulte

Munch blir betatt

Tidlig viser særlig den nest eldste datteren Dagny et musikalsk talent utenom det ­vanlige. Faren er stolt og viker ikke unna for å gi henne en utdannelse i klaverspill, først i hovedstaden Kristiania og siden i utlandet.

I Kristiania blir unge frøken Dagny kjent med den fire år eldre maleren Edvard Munch. Han blir betatt og ber om å få male hennes portrett. Da Dagny et par år senere får lov av faren til å reise til Berlin for å videreutvikle sitt klaverspill, er Munch blant de første hun møter. 

Han introduserer Dagny for sine kunstnervenner i den tyske hovedstaden som nå regnes som et mekka for kunstnere. Absolutt alle er her.

Dagny begynner å omgås folk som billedhugger Gustav Vigeland, den svenske forfatteren August Strindberg, den langt eldre danske lyrikeren og maleren Holger Drachmann og den norske forfatteren Sigbjørn Obstfelder. 

Alle sterke personligheter som kommer til å prege den nordiske kultur­arven i det kommende århundre, og samtlige er mer eller mindre bergtatt av Dagny.

Drikker og røyker

Distriktslegens avgjørelse om å sende sin datter til Berlin, blir skjebnesvanger. Snart begynner hun å vanke i løvens hule, det vil si på kunstnernes stamkafé i byen, nemlig Zum schwarzen Ferkel (Den sorte grisen). Her diskuteres det kunst, filosofi og politikk til langt ut i de små nattetimer. 

Her drikkes det kasser med vin mens røyken ligger tykk i lokalet. Her danses det etter ville rytmer, og midt på dansegulvet står blendende vakre og mystiske Dagny Juel. Hun føler seg fri og lykkelig, drikker og røyker og ler høyt.

Snart er det ikke en mann i lokalet som ikke begjærer denne kvinnen. Hun har for lengst tatt avstand fra datidens kvinnerolle. Dagny vil være fri og sin egen lykkes smed. Hun vil aldri la seg bøye under en manns vilje.

Magisk og mystisk

En av gjestene på Den sorte grisen opptar Dagny mer enn de andre. Hun får vite at han er både medisiner- og arkitektstudent, musiker og forfatter. Han er mørk med et nesten magisk blikk.

Polske Staneslaw Grzymala- Przybyszewski nyter stor ­respekt blant de andre kunstnerne, og nå har han ­kastet sine øyne på den nye norske piken. Det er forståelig, synes alle. De to har begge dette ­gåtefulle og mystiske draget til felles.

Men Dagny dras også mot andre menn i bohemkretsen, særlig den nesten tyve år eldre August Strindberg fascinerer. Eller er det kanskje hans ­besettelse av henne hun trollbindes av? I hvert fall blir hun i en kort periode den svenske dramatikerens elskerinne. 

Når hun så vil fri seg fra hans kjærlighet, blir Strindberg ­sykelig sjalu og omtaler henne i lite vennlige ordelag. I et brev til en venn skriver han om: Den satans elendige kvinnen, Dagny Juel, som ligger med alle menn på kneipen og ødelegger familier og mannfolk.

Les også: (+) Torstein fremsto som pratsom og jovial. I virkeligheten var han en iskald skuespiller som lurte tyskerne trill rundt

Dagny som dikter

I tillegg til pianostudiene skriver Dagny oppsiktsvekkende litteratur. Og i diktningen sin utfordrer hun kjønnsrollene og skriver dristig om erotikk og kvinnelig begjær, temaer som er fullstendig tabu på den tiden. 

Hun skriver dikt, noveller og skuespill. Hun lar uredde, ­erotiske og pågående kvinner spille hovedrollen og vekker dermed både sinne og avsky hos så vel sine medsøstre som de fleste menn. 

En dannet kvinne bør ikke blottlegge sine følelser på denne måten, hevder borgerskapet og Dagny opplever baksnakkelse og stygg kritikk.

En av vennene i bohem­kretsen i Berlin, og ifølge ­ubekreftede rykter også en av hennes elskere i en kort periode, står fjellstøtt ved Dagnys side og forsvarer henne mot den sure kritikken

Trofast støttespiller

Vennen er ingen ringere enn maleren Edvard Munch som i 1893 maler et nydelig helfigurmaleri av Dagny i en drøm av blånyanser, og med et smil like hemmelighetsfullt som det maleren Leonardo da Vinci ga Mona Lisa på det berømte portrettet med samme navn.

Dagny og Edvard har bevart både vennskapet og respekten for hverandre. Dagny arbeider også hardt for å arrangere utstillinger for Edvard både i Berlin og siden i Polen. Hun forsøker samtidig å hjelpe Gustav Vigeland med eksponeringen av hans tegninger og skulpturer.

I en periode er hun som en mesen for dem alle, inntil Staneslaw Grzymala-Przybyszewski krever all hennes oppmerksomhet. Dagny forelsker seg vilt og heftig i den polske kunstneren som hun etter hvert bare omtaler som Stachu. De to innleder et altoppslukende forhold. De gifter seg helt spontant og vil bare leve i nuet, en dag av gangen.

De mangler konstant penger, men lever på gode venners velvilje og på bidrag fra Dagnys far i Norge. I 1895 melder det første barnet sin ankomst, sønnen Zenon og i 1897 kommer datteren Iwa.

Farlig lidenskap

I perioder bor Dagny og Stachu i Dagnys barndomshjem på Kongsvinger. Ofte drar de utenlands og lar barna være hjemme hos Dagnys foreldre.

Men i 1898 flytter paret til Krakow der Stachu har fått tilbud om en redaktørjobb. For kunstnerparet blir det fristende å takke ja til fast inntekt, men jobben fører til at de to glir mer og mer fra hverandre, noe Dagny takler dårlig.

Forholdet utvikler seg mot nye stormfulle høyder. Tidvis ligner leiligheten i Krakow en slagmark. Møblene kastes ut av vinduet den ene dagen, for så å hentes opp igjen når de forsones i heftig elskov.

Dagny jobber med å få til en utstilling for Edvard Munch i Warszawa, men har samtidig fått høre at Edvard er alvorlig syk, og hun skriver: Alle sier du er syk, rent menneskesky og umulig at omgås med. Jeg er så bedrøvet over at du er så syk, herregud sykdom er verre enn pengemangel. Lenger ut i brevet skriver hun at mannen hennes nå er den mest berømte dikteren i Polen, men legger også til at: forresten er vi nokså triste ­mennesker nå, det var bedre før. Men hvis du kommer hit, skal vi nok drikke snaps, røge sigaretter og ha det morsomt.»

Et stygt svik

Dagny og Stachu er gift, men har samtidig sverget til fri kjærlighet. Nå blir det imidlertid mer enn Dagny kan takle. Stachu har ikke bare flere ­elskerinner, han har forelsket seg i en ny kvinne.

I 1900 flytter de fra hverandre, og Dagnys hjerte er knust. I ren fortvilelse og kanskje også for å hevne seg, takker hun året etter ja til deres felles venn, den unge rikmanns­sønnen Wladyslaw Emeryk når han inviterer det fraskilte paret på en slags forsoningshelg på Grand Hotel i byen Tiblis i Georgia. 

Emeryk er en stor beundrer av dem begge to, og særlig Stachau, men også hemmelig forelsket i Dagny.

Dagny tar med seg sønnen Zenon og håper at Stachau også vil dukke opp, men til Emeryks store glede uteblir Stachau og Emeryk bestemmer seg for å erklære Dagny sin store kjærlighet.

Les også: (+) Oscar var Amundsens viktigste mann

Sammen i døden

Når Emeryk faller ned på kne og forteller at han elsker henne, begynner Dagny å gråte. Hun kan ikke elske noen andre en Stachu, sier hun og forteller Emeryk at det aldri kan bli de to.

Han tar tilsynelatende av­slaget med stoisk ro. Går inn på rommet ved siden av der Dagnys sønn Zenon er og leker med han. I dagene etter er han mye borte og Dagny skriver til Stachu og bønnfaller han om å hente henne og sønnen, men ektemannen kommer ikke.

Det gjør omsider derimot Emeryk som har brukt dagene på å skrive fem avskjedsbrev som han legger igjen på hotellet. Nå han kommer inn på rommet til Dagny, sitter hun med ryggen til og ser ut på ­gaten. Han går rolig bort til henne. 

Trolig hvisker han de samme ordene inn i øret hennes som han har skrevet i et av avskjedsbrevet, vi to er bundet sammen i døden. Så hever han pistolen mot nakken hennes og trekker av. 

Skuddet smeller gjennom rommet og ned i resepsjonen, noen sekunder senere høres et skudd til. Emeryk har rettet pistolen mot sitt eget hode.

Rank og fri

Man finner dem begge i en blodpøl. I rommet ved siden av sitter en seks år gammel gutt og leker.

Emeryk har skrevet hvordan han vil at Dagny skal ligge i kisten omgitt av levende blomster, han har også skrevet et brev til Dagnys sønn Zenon der han beklager at han tar hans mor fra han og skriver: Hun var ikke av denne verden, hun var en helgen. Hun var godheten selv. Du alene betydde alt for henne. Hun trodde hun var kommet til jorden bare for at du skulle bli født.

Når tragedien smøres ut over forsiden på alle aviser, frem­stilles Dagny som en ansvarsløs skjøge, og selv ektemannen kaster seg på skriveriene som er den reneste svartmaling.

Kun en mann går ut i avisen og forsvarer Dagny Juel og det er Edvard Munch. I et intervju i Kristiania Dagsavis sommeren 1901 sier han: Rank og fri gikk hun mellom oss, opp­muntrende, stundom trøstende som kun en kvinne kan gjøre det, og hele henne hadde en ganske beroligende og samtidig inspirerende virkning. Det var som om hennes blotte nærvær ga nye impulser, nye ideer og skapertrangen som var slumret inn, den våknet på ny.

Dagny Juel blir 33 år. Dagnys barn Zenon og Iwa blir i ettertid adoptert av Dagnys søster Gudrun Juel Westrup og hennes mann og vokser opp i Sverige, men har før det, også en viss kontakt med sin far og hans nye elskerinne i Polen.

Kilder: Kvinnen og myten av Mary Kay Norseng, Dagny Juel av Roar Lishaugen, Skuddene i Tbilisi av Kristin Valla, snl.no