Mange mente vi var «tre i ekteskapet». Jeg ble utrolig skuffet over deg

Vennskap er noe som betyr mye for de fleste av oss og vi stifter nye bekjentskaper fra vi sitter i sandkassen til vi er på gamlehjemmet.  

Selv er jeg av den typen som foretrekker få, men nære venner fremfor en masse mer eller mindre overfladiske bekjentskaper. Men jeg har erfart hvor sårbart et nært vennskap kan være. 

Du var en utrolig kjær venn, Bjarne. Jeg har alltid betrodd meg til deg om det meste, og jeg har også vært der for deg når det har vært noe. Mange kvelder har jeg sittet og hørt på deg, latt deg gråte dine tårer over et kjærlighetsforhold som ikke utviklet seg slik du ønsket. Det er nok ofte slik at det kan være lettere å åpne seg for det annet kjønn.

Du var jevnlig sammen med meg og min mann. Vi dro på ferier sammen, du var alltid velkommen i alle selskaper og i både min manns og mitt barndomshjem. Du var en av oss. 

Mange mente vi var «tre i ekteskapet», men du var en nær venn av oss begge, og det føltes riktig at du kunne komme når vi var hjemme begge to eller kun en av oss. 

Vi var et trekløver av dimensjoner. Flere netter har jeg laget sofaen om til seng for deg. Du fikk overnatte når hjertet ditt var knust av en jente, eller du hadde andre vanskelige ting du trengte hjelp med å fordøye.

Les også (+): Plutselig ville mannen min skilles. Hans nye flamme var like gammel som datteren vår

Du skuffet meg

Vi var enige om at vi var utrolig heldige som hadde et slikt unikt vennskap. At du stort sett var singel og ofte følte deg litt ensom på kveldene, førte til at vi var mye sammen. 

Jeg har utrolig mange morsomme minner fra denne tiden. Det var ikke mye i vårt liv som du ikke var med på, og slik ønsket vi alle at det skulle være. 

Du hadde også med deg en og annen dame på besøk til oss, men det ble aldri noe varig mellom deg og disse damene. Du hadde store problemer med å fine den rette.

Mange år gikk, og vi klarte å bevare det spesielle vennskapet vårt. Jeg glemmer aldri den talen du holdt til oss begge, som min manns forlover, i bryllupet vårt. Egentlig burde du vel ha vært vår felles forlover!

Så skjedde det noe som skulle forandre vårt forhold. Ekteskapet vårt sprakk, og du havnet i en veldig vanskelig situasjon. 

Dine to nærmeste venner endte i en skilsmisse som var preget av utroskap og vonde følelser. Du fikk selvsagt høre begges versjon og følte deg nok litt mellom barken og veden.

Etter en skilsmisse med vonde følelser er man nok gjerne ikke helt i vater selv. Og det er lett å si vonde ting om den andre. Jeg hadde nok et stort behov for å få ut all min frustrasjon. Og den fikk du helt sikkert i store doser, med gjentagelser av ting du hadde hørt før, flere ganger. 

Men det er her jeg mener at du skulle ha fortalt meg hva du følte og mente, og ikke gått til andre med det. I stedet fikk jeg høre av andre at du syntes jeg var bare negativ, at jeg var vanskelig å omgås.

At du, som virkelig visste hva jeg hadde gjennomgått, skulle gå til andre med dine meninger om meg og hva jeg hadde sagt, det gjorde fryktelig vondt! Jeg hadde jo snakket med deg i all fortrolighet. 

Jeg følte meg utrolig skuffet. Det gikk flere måneder før jeg snakket med deg igjen.

Les også (+): Vi kjøpte hytte sammen og hadde mine og dine barn. Det ble et mareritt

Mistet tilliten

Jeg møtte deg på en restaurant. Du var beruset og kom bort, tårene trillet, og du sa at du savnet vennskapet vårt. Jeg sa at det gjorde jeg også, men at jeg hadde blitt veldig lei meg, og at dette ikke var noe vi burde ta opp når du var beruset. 

Etter dette kom det noen SMS-er innimellom, men vi fikk aldri tatt opp igjen den gode kontakten.

Selvfølgelig savner jeg deg, vi har jo hatt så mye gøy sammen. Men det er noe med at når man virkelig blir såret og skuffet over en person som står en nær, blir den store, uvurderlige tilliten borte. Og den er vanskelig å bygge opp igjen, slik den en gang var.

Jeg hører at du nå endelig har funnet deg en kjæreste, noe jeg virkelig unner deg. Jeg skulle så gjerne vært der for deg og hørt deg fortelle hvor fint du har det. Men nå er du opptatt med forholdet ditt. 

Jeg lurer på om du savner den tiden vi hadde – noe jeg tror du gjør. Dessverre er et nært og utrolig fantastisk vennskap over.

Jeg håper vi med tiden kan se mer til hverandre, selv om det aldri vil kunne bli som det var. Tenk deg om før du tråkker på følelsene til en venn. Det kan få så store følger. Et unikt vennskap skal man ta godt vare på, og tillit er noe man gjør seg fortjent til.

Det tar flere år å bygge opp et slikt vennskap med stor tillit. Men med de vonde og dumme ordene kan man bryte det ned på sekunder. 

Derfor setter jeg mine få, men nære venner utrolig høyt, og det de forteller, skal forbli hos meg. Og har de det tøft, skal jeg godta å høre på deres klagesang og prøve å hjelpe dem opp igjen. For trofaste venner man kan stole på, er verd sin vekt i gull.