Ekskona hans deler bolig med foreldrene hans

Da sommerferien var over, følte jeg meg lettet og glad. Våren og midtsommeren hadde vært hyggelig for oss alle, og jeg så frem til en høst uten sjalusi og vonde tanker. Jeg tenker fortsatt med vemod tilbake på tiden da jeg brukte så mye energi og ressurser på å være sint, trist og lei meg.

Det er mindre enn to år siden jeg møtte Frank og ble forelsket. Han fortalte at han var skilt og hadde to barn. Selv var jeg barnløs, men la ikke skjul på at jeg ønsket meg barn. 

Frank var åpen for dette, og dermed innledet vi et stormfullt og lidenskapelig forhold.

Å møte Frank var godt for meg. Han var reflektert og snill. Jeg hadde vært i et voldelig forhold tidligere og var egentlig skeptisk til å innlede et nytt forhold. 

Men gjennom noen felles bekjente fikk jeg bekreftet at Frank var en real fyr, og jeg følte meg ganske snart trygg på at han hadde de samme redelige og ærlige hensiktene med forholdet vårt som det jeg hadde.

Vi var mye for oss selv det første halve året. Frank ville vente litt med å introdusere meg for barna sine, og det syntes jeg var et godt tegn. 

Han tok hensyn til dem, og han ville være sikker på at det som var mellom oss, var noe som skulle vare. Det samme gjaldt foreldrene hans. Han ville vente med det også.

– Når du først møter familien min, får du møte alle sammen, sa han, og jeg slo meg til ro med det.

Når Frank hadde barna hos seg, drev jeg med mitt, og jeg godtok at det var slik det skulle være en stund fremover. Selv ønsket jeg å inkludere Frank med én gang.

Han fikk møte venninnene mine, broren min og foreldrene mine ganske raskt. Jeg hadde behov for å vise ham frem og få ham godkjent av omgivelsene, ikke minst med tanke på at jeg hadde valgt feil mann tidligere.

Først da tiden var inne for å møte barna hans, fikk jeg vite at hans ekskone, Hanne, bodde i en tomannsbolig sammen med foreldrene hans. Det var som å få et slag i magen. 

Frank forklarte at de hadde et nært forhold til hverandre, og at denne tomannsboligen var noe som ble kjøpt i forbindelse med skilsmissen.

– Foreldrene mine har lyst til å være en del av hverdagen til ungene, og Hanne mente også det var en god idé at de delte bolig, sa Frank.

Også for ham var dette bra. Faren hans hjalp Hanne med praktiske ting, og Hanne hjalp foreldrene hans med en rekke ting.

– Det frigjør jo meg for en del jobb, sa han.

Han mente også at det var en god ting at barna fikk bo så nærme besteforeldrene. Det var dit de gikk rett etter skolen, og Hanne hadde alltid barnevakt tilgjengelig når barna ikke var hos Frank.

Les også (+): Jeg trodde jeg gjorde det beste for datteren min. I dag ser jeg at jeg burde tatt tak i problemet allerede da hun var ung

En sterk sjalusi

For meg var dette dårlige nyheter. Jeg kjente en sterk sjalusi og tenkte at jeg aldri kom til få et godt forhold til mine nye svigerforeldre. Bare tanken på å få barn og måtte kjempe om plassen med Hanne og barna, ga meg kvaler. Jeg vurderte om det beste ville være å gå ifra Frank, for jeg tenkte at dette var noe jeg ikke kunne leve med.

Men følelsene mine for Frank var sterke, og det samme var troen på forholdet vårt. Så jeg bestemte meg for å bli og gjøre det beste ut av det. Derimot utsatte jeg møtet med barna og foreldrene hans, og jeg gikk stadig noen runder med meg selv. 

For meg var det unaturlig at jeg måtte forholde meg til Franks ekskone hver gang vi skulle besøke foreldrene hans. Jeg likte det ikke. Til slutt inviterte vi foreldrene hans hjem til meg på middag, og jeg var veldig nysgjerrig på hvordan de ville møte meg.

Det gikk over all forventning. Moren hans, Eva, hadde med seg en stor blomsterbukett, og faren, Geir, ga meg en dyr flaske vin. Praten gikk lett rundt middagsbordet, og jeg koste meg veldig. De skrøt av maten, og de sa også noe om at det var så flott at Frank hadde møtt kjærligheten igjen.

– Vi har jo hørt mye positivt om deg, sa Geir før de dro den kvelden.

Likevel var ikke dette nok til at jeg ønsket å dra på besøk til dem. Men uken etter tok Frank med seg barna sine til meg. Det gikk også overraskende bra. De viste meg raskt tillit. Jeg kjente at jeg likte dem også, og jeg ble glad for å se hvordan Geir håndterte dem. Han var både varm og grensesettende, akkurat slik jeg hadde håpet på. En flott potensiell far, tenkte jeg.

Vi ble invitert hjem til Eva og Geir på middag et par uker senere, og Frank takket ja på vegne av oss begge.

Den kvelden kranglet vi for første gang. Jeg orket ikke tanken på å skulle være i samme hus som hans ekskone. Jeg likte jo foreldrene hans, men for meg var det en trussel å dra hjem til dem. Jeg hadde ikke lyst til å møte hans ekskone. Jeg hadde ikke lyst til å se hvor tett de bodde, og sjalusien rev og slet i meg. Frank mente jeg måtte godta tingene slik de var, og at foreldrene hans hadde plass til oss begge.

– Hanne har vært i livet deres i en årrekke. Hun er moren til deres barnebarn, og jeg har ingen problemer med at de deler adresse, sa han og prøvde og overbevise meg om at det var helt problemfritt.

– Du kan ikke lage et stort problem ut av noe som ingen andre oppfatter som et problem, sa han og ba meg gi hele situasjonen en sjanse.

Les også (+): Kollegaen min vet ikke at mannen hennes skal gå fra henne. Han skal flytte inn hos meg

Varm og hyggelig

Hva var jeg egentlig sjalu på? Hanne hadde jeg jo ikke møtt ennå, men det var tanken på at hun fortsatt hadde en rolle som svigerdatter som plaget meg. Jeg var også redd for å bli sammenlignet med henne. Kanskje var hun penere enn meg, tynnere, smartere … Ja, slike tanker drev gjennom hodet mitt og skapte så mange vonde følelser.

Motvillig ble jeg med til Eva og Geir til slutt, og jeg hadde vondt i magen da vi sto utenfor tomannsboligen. I annen etasje så jeg en dame sitte ved kjøkkenvinduet, og det var Hanne. For meg var bare det å se henne der skremmende nok.

– Du kommer ikke til å treffe henne nå uansett. De har et system på når de har kontakt, og de flyr ikke ned dørene hos hverandre, sa Frank for å berolige meg.

Så fort jeg kom inn døren og møtte varmen hos foreldrene hans, glemte jeg hele Hanne. Det var så hyggelig, og maten var veldig god. Det som smertet litt, var at Frank gikk opp til barna sine for å si god natt før vi gikk. Det var både rart og vondt, og jeg sa rett ut til Eva at jeg syntes det var en vond situasjon at Franks ekskone bodde i samme hus som dem.

– Å, det trenger du ikke å tenke på, sa Eva. – Men det beste hadde nok vært om du møtte henne, fortsatte hun.

To dager senere ringte Eva meg og spurte om jeg hadde tid til å komme innom for å hilse på Hanne. Jeg kjente en sterk motvilje, men klarte ikke å si nei.

Og Eva hadde rett. Det var dette som skulle til for å bli kvitt alle plagsomme tanker og følelser. For hjemme hos Eva og Geir satt Hanne og ventet på meg. Hun ville vise at hun ikke var noe å frykte. At hun var en helt alminnelige dame og mamma. Og hun møtte meg med en klem og ufarliggjorde seg med en gang.

– Jeg har tenkt tanken, sa hun og siktet til at det kunne bli vanskelig både for hennes og Franks kommende kjærester. – Tenk deg hvis jeg treffer en mann, og han blir nødt til å forholde seg til mine ekssvigerforeldre. Det kan også bli en utfordring, sa hun.

Hanne viste seg å være veldig hyggelig, varm og imøtekommende, akkurat som alle de andre. Hun lo og tøyset, og jeg kjente at jeg slappet av. Hun presiserte også at hun og Frank var følelsesmessig ferdige med hverandre, og at hun gledet seg over at han hadde møtt meg.

Så sist jul feiret vi hjemme hos Eva og Geir, alle sammen. Og det ble en veldig hyggelig jul. Jeg koste meg helt fra jeg kom til jeg dro, og det beste av alt, er at jeg nå føler en tilhørighet til hele familien hans, inkludert Hanne. Hun er en flott dame, som jeg faktisk liker.