Leserne forteller
Jeg trodde at 400 000 kroner ville gjøre skilsmissen enklere
Etter skilsmissen satt jeg igjen med kjærlighetssorg og 400 000 kroner til å starte en ny fremtid.
Jeg var totalt uforberedt da Svein en dag sa at han ønsket å skilles. Kjærligheten han hadde følt for meg, var over, sa han.
Vi hadde vært gift i 15 år, og sønnen vår, Dan, var like gammel. Jeg fikk sjokk og var handlingslammet i ukevis etterpå. Det eneste jeg klarte, var å gråte.
Min ugifte venninne, Turid, var den som hjalp meg gjennom den tunge perioden. Turid hadde arvet en generasjonsbolig, og jeg flyttet inn i leiligheten i annen etasje.
Huset Svein og jeg hadde kjøpt som nygifte, ble lagt ut for salg, og jeg følte at hele livet mitt var over.
Jeg syntes veldig synd på meg selv og forestilte meg at jeg kom til å være alene resten av livet. Dan valgte å bli boende sammen med faren i hans nye leilighet. Det var enklest hva angikk skole og venner.
Jeg følte meg forlatt og satte stor pris på at Turid stilte opp som hun gjorde. Det ble mange såre og sorgtunge kvelder på kjøkkenet hennes etter at jeg hadde flyttet inn.
Vi snakket om alt, og hun lyttet til min bitterhet med tålmodighet og forståelse. Jeg gnålte om og om igjen om at kanskje det var en annen kvinne i livet til Svein selv om han nektet, maste om hva jeg kanskje hadde gjort feil, og hva som kunne ha vært gjort annerledes.
Jeg var sint fordi Svein ikke ga meg en ny sjanse, og fordi jeg trodde han skjulte den egentlige grunnen til at kjærligheten til meg forsvant sånn helt plutselig.
Men samme hvor mye jeg spurte og grublet, Svein ga meg aldri noe annet svar enn at han ikke følte noe for meg lenger.
Svein tok seg av alt som hadde med huset å gjøre. Etter et par måneder var salget avklart, og jeg kunne skrive under papirene som ga meg 400 000 til disposisjon.
Det var mange penger å ha på kontoen, og det kriblet i fingrene mine etter å bruke noen av dem.
Jeg bestemte meg for å bruke 20 000 på en bytur. Jeg ville kose meg, føle meg litt luksuriøs og handle det jeg hadde lyst på.
Så fikk resten stå på en konto og godgjøre seg, til jeg med tiden fikk kjøpt meg en egen leilighet.
Les også (+): Jeg var fanget i ekteskapet og hadde ikke råd til å skille meg. Så ringte telefonen en lørdag kveld
Jeg unnet meg for mye
Akkurat da var det greit å bo i samme hus som Turid. Vi hadde hvert vårt privatliv, men kunne ha kontakt når det måtte passe.
Pengene fikk ben å gå på den dagen jeg tok fri fra jobben for å kose meg. Jeg tenkte at en slik dag hadde jeg fortjent etter alt jeg hadde opplevd de siste månedene.
Jeg var hos frisøren, jeg kjøpte meg lekre klær, en liten diamantring som jeg alltid hadde ønsket meg, og en haug med småting til det nye hjemmet mitt.
Duker, stearinlys, lamper, sengetøy. Ja, jeg handlet meg blakk den dagen. Likevel tok jeg turen innom en møbelforretning, bare for å kikke. Der falt jeg selvsagt for en hel utstilling. Sofa, bord, seksjon og lenestol.
Med et altfor dyrt teppe til. Men det ville passe perfekt til den nye stuen min. Før jeg fikk tenkt meg om, hadde jeg bestilt alt sammen.
I bilen hjem sa jeg til meg selv at hadde jeg først fått et nytt liv, ufrivillig, ja, så fikk jeg bare gjøre det beste ut av det.
Da var det også på tide å kvitte seg med alt Svein og jeg hadde kjøpt sammen. Dermed ga jeg meg selv lov til å bruke 100 000. Det ville dekke alt jeg hadde handlet, pluss en Syden-tur på Turid og meg.
Jeg ønsket virkelig å spandere en tur på henne som takk for at hun hadde hjulpet meg og for at hun var en flott og trofast venninne. Jeg hadde en fin dag den dagen. Min første glade dag etter at Svein forlot meg.
Turid kom på besøk og gledet seg med meg. Hun så begeistret på alt jeg hadde kjøpt og syntes møblene så kjempefine ut i katalogen jeg hadde tatt med meg fra butikken for å vise henne.
– Men, sa hun og så seg rundt.
– Det hadde kanskje vært en idé å male stuen helt lys. Det ville bli kjempelekkert til de nye møblene.
Jeg var enig. Tapetet var skittengult og trengte absolutt en oppgradering. Det var to uker til møblene skulle leveres, og jeg orket ikke tanken på å sprengmale selv.
Turid kjente en malermester, som jeg kontaktet. Jeg var så fornøyd da stuen var ferdig at jeg fikk ham til å male soverommet også.
Pengene rant ut av kontoen min. Sko, klær, sminke, kunst – jeg var som beruset over den nye kjøpekraften min og klarte ikke å stoppe.
Jeg hadde lyst til så mye, følte at jeg fortjente alt sammen og at jeg trengte denne oppmerksomheten fra meg selv.
Dan, sønnen min, fikk også en del penger av meg, og jeg satte til side en sum til sertifikatet hans.
For som han sa, faren hadde ikke så mye penger. Han hadde, fornuftig nok, investert alt i en ny leilighet.
– Bare kos deg, du, mamma, sa Dan og klappet meg på skulderen dagen før Turid og jeg skulle på en to ukers tur til Kanariøyene.
Da jeg sto reiseklar med kofferten i hånden, var jeg såre fornøyd. Jeg følte meg elegant og pen og hadde kofferten full av nye, pene klær. Nå skulle vi bare kose oss og bli vartet opp, Turid og jeg.
Det ble to uforglemmelige uker. Vi bodde bra, og vi traff hyggelige menn som spanderte og bød opp til dans. Det var så trivelig alt sammen at jeg ikke tenkte på Svein et sekund i hele ferien.
Det var nok dette jeg trengte, nye opplevelser og inntrykk. Og å flørte.
Det var lenge siden sist. Jeg nøt bekreftelsen på å være attraktiv fremdeles, selv om jeg for lengst hadde
passert 40.
Jeg brukte masse penger i den ferien. Siden jeg hadde spandert selve turen på Turid, fortsatte jeg å spandere.
Mat, vin, ting vi begge hadde lyst på. Vi kjøpte oss skinnvesker, keramikk og var med på mange av utfluktene. Jeg dro kortet mitt og orket ikke tenke på kroner og øre.
Les også (+): Min mann styrte økonomien, og vi levde et liv i sus og dus. Sjokket kom som lyn fra klar himmel
Orden på livet mitt
Men dagene gikk, og ferien tok slutt. Det samme gjorde pengene. Da jeg sjekket kontoutskriften, skjønte jeg hva jeg hadde gjort.
Kontoen var så slunken at tårene kom. Hva i all verden hadde jeg egentlig brukt penger på? Jeg trodde faktisk ikke at jeg hadde brukt så mye! Knappe 50 000 sto igjen på kontoen.
Da kom depresjonen, i selskap med skammen og bitterheten. Svein dukket opp i tankene mine stadig oftere, og aggresjonen mot ham ble sterkere.
Jeg overførte skylden for mine egne handlinger på ham.
Etter hvert skjønte jeg at her nyttet det ikke å skylde
på andre enn meg selv. Jeg forsto drivkraften bak mitt vanvittige pengeforbruk, jeg hadde kjøpt meg fri fra de vonde følelsene, flyktet fra virkeligheten og inn i en kortvarig lykkerus.
Atter en gang stilte Turid opp. Hun hadde ikke engang sett alt jeg hadde kjøpt, og ble bestyrtet da jeg åpnet skapene mine hvor det hang plagg etter plagg med prislappene på. Hun ble sint og satte meg på plass.
– Hvordan tror du jeg føler meg, som har vært med på å bruke opp pengene dine? Du må la meg få betale tilbake noe av det, sa hun.
Hun hadde ingen anelse om at jeg totalt hadde mistet oversikten over forbruket mitt.
Det ble en vanskelig tid, men det trøstet meg litt at jeg iallfall ikke hadde brukt opp lånte penger. Jeg sperret det lille jeg hadde igjen, og Turid laget en spareplan for meg.
Målet mitt nå er å spare nok til egenkapital for å få lån til leilighet. Selv om Turid har sagt at jeg kan bo i huset hennes så lenge jeg vil, vet man jo aldri.
Det kan skje uventede endringer i alle menneskers liv, det har jeg selv smertelig erfart. Jeg må ha en form for økonomisk trygghet, det kjenner jeg nå som jeg har brukt den opp.
Uansett trives jeg i den nymøblerte stuen min. Jeg føler at livet mitt gradvis faller på plass, selv om jeg fremdeles kan føle stikk av sinne mot Svein.
På den annen side gir friheten meg nye muligheter. Turid og jeg skal begynne på swingkurs. Det er noe jeg alltid har hatt lyst til. Svein ville ikke, derfor ble det aldri noe av mens vi var gift.
Turid og jeg har også inngått en avtale. Hvert år fremover skal vi ha noe å se frem til og glede oss til sammen. Og hvem vet hvor det vil føre oss? Kanskje det er gjennom nye opplevelser jeg kan finne kjærligheten på nytt?
Først skal jeg få orden på livet mitt igjen og vite at jeg har bena trygt på bakken. Jeg er mange erfaringer rikere og enda flere penger fattigere. Men jeg ser lyst på livet igjen, det er det viktigste.
Og hvis jeg skal være helt ærlig, var det litt deilig å være så ufornuftig og sløsete denne ene gangen i livet...
Artikkelen ble opprinnelig publisert på sidene «Leserne forteller» i Hjemmet. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske noveller
Denne saken ble første gang publisert 23/01 2023.
