Jeg falt for en gift mann. Da han forlot kona, kom hans sanne ansikt frem
Mikael la ikke skjul på at han hadde både kone og barn da jeg møtte ham. Han påsto nemlig at han levde i et åpent forhold, som han for øvrig gjerne ville velge bort for min skyld, når barna hans altså ble eldre. Da den dagen langt om lenge kom, fikk jeg imidlertid litt av et sjokk.
Jeg møtte Mikael på et forfatterforedrag på vårt lokale bibliotek. Han satt, som jeg, blant tilhørerne og lyttet intenst. Etterpå, da vi stilte oss i den lange køen for å få med oss en autograf fra forfatteren hjem, kom vi i prat. Det viste seg at vi hadde mange ting til felles: Vi var begge midt i 40-årene og jobbet innenfor skoleverket.
Mikael hadde et intenst blikk, en varm latter og virket utrolig klok og kunnskapsrik. Da vi fulgtes ut fra biblioteket, spurte han om jeg hadde lyst til å møtes igjen. Han syntes at vi hadde hatt en så god samtale, og det var ikke så ofte han opplevde det.
Hjertet mitt hoppet over et slag da jeg sa at det ville jeg veldig gjerne. Jeg hadde vært singel i sju år og lengtet etter å møte en mann å dele livet med. Særlig en som Mikael, der kjemien bare var der.
Da vi kom ut, hadde Mikael imidlertid både et barnesete bakpå og et foran på sykkelen sin. Han nevnte ikke om han var bestefar eller småbarnsfar, han ba bare om nummeret mitt før han svingte beinet over sykkelstangen med et: «Vi ses.»
Et par dager senere ringte Mikael og inviterte seg selv hjem til meg. Siden jeg ikke visste om det var meg personlig eller bare en prat om litteratur han var interessert i, ante jeg heller ikke hva jeg skulle forvente.
Da han kom, trådte han inn i stuen min og gikk straks i gang med å gå gjennom boktitlene mine i bokhyllen og deretter platesamlingen min.
«Åh, har du noe imot at vi setter på litt jazz? Det er så lenge siden jeg har hatt mulighet til bare å slappe av og nyte musikk. Hjemme spiller kona mi ikke annet enn barnemusikk for ungene.»
Han smilte mens jeg forsøkte å skjule skuffelsen min. Så han var altså gift og småbarnsfar, men hva i all verden sa kona hans til at han tilbrakte kvelden hjemme hos meg?
«Ingenting som helst», svarte han.
Det viste seg at Mikaels kone var en del yngre enn ham, og siden hun hadde blitt mor, var det bare én ting som eksisterte i hennes verden: de to små barna deres.
Det var også bare på grunn av dem at Mikael ble hos henne. Han var nødt til å hjelpe henne med å ta det praktiske ansvaret for barna, inntil de var store nok til at hun kunne klare seg uten ham.
For barnas mor var, slik Mikael forklarte det, på mange måter litt umoden og uselvstendig og hadde derfor bruk for ham som sin urokkelige klippe.
Selv hadde jeg aldri vært i stand til å få barn og heller aldri hatt noe stort ønske om det. Det var derfor vanskelig for meg å sette meg inn i hans og konens situasjon. Mikael forsikret meg likevel om at det var helt klare linjer mellom dem. Så lenge han hjalp henne med det praktiske rundt barna, hadde han friheten til å gjøre som det passet ham.
Etter en hyggelig kveld, hvor vi hadde delt en flaske vin og blitt bedre kjent med hverandre, spurte Mikael om jeg hadde lyst til å treffes igjen. Jeg nikket, men var fortsatt forvirret over hva det innebar å innlede et forhold til en mann som levde i et åpent forhold.
Det skulle snart vise seg at Mikaels og mitt forhold utelukkende foregikk på hans premisser. Gjennom det neste året så vi hverandre bare når han hadde tid og overskudd til det – og alltid hjemme hos meg. Hver gang disket jeg opp med godsaker, rødvin og jazz på anlegget.
I skjæret fra de levende stearinlysene satt vi så i hver sin ende av sofaen min og snakket dypt om kultur og politikk. Det var svært åndelig berikende, men forholdet vårt utviklet seg også til å bli erotisk.
Selv om jeg hadde akseptert at Mikaels familie kom i første rekke, satte jeg selv alt annet til side for ham. For jeg var blitt så voldsomt forelsket i ham at jeg i mitt stille sinn ikke kunne vente på den dagen da konen hans kunne klare seg uten ham. Selvfølgelig ville jeg hjelpe ham med å ta ansvaret for barna deres når de var hos oss.
Jeg hadde også allerede møtt dem et par ganger. Mikael hadde nemlig hatt dem med hjem til meg når kona hans skulle ut, og jeg hadde sågar også hilst på henne én gang. Det var på butikken, hvor hun var ute og handlet sammen med både barna og Mikael.
Han presenterte oss smilende for hverandre, og mens jeg følte meg litt utilpass, lot hun ikke til å ha det minste imot meg.
Derfor ble jeg rystet da Mikael, etter enda et år, fortalte at kona hans nå var gravid igjen. Hele verden min raste sammen. Mikael hadde hele tiden påstått at samlivet deres bare var av rent praktisk karakter, men nå hørtes det ikke helt slik ut. Jo, forsvarte han seg, det var bare av rent praktisk karakter, men kona hans hadde så ønsket seg et barn til, og det hadde han ikke hatt hjerte til å nekte henne.
Det å være mor var jo hele meningen med livet hennes, og for ham betydde ett barn fra eller til ikke så mye. For meg betydde det derimot at jeg måtte vente enda lenger på å få det livet sammen med mannen jeg elsket.
Jeg var så skuffet. Jeg gråt og tvilte på om jeg hadde lyst til å bli i forholdet. Mikael fikk meg likevel overbevist om at det var en litt barnslig reaksjon. Jeg ville jo fortsatt få «det beste» av ham, selv om kona hans nå ventet barn igjen.
Etter at hun hadde født, fikk Mikael imidlertid mindre tid til meg. Det var det ikke noe å si på, jeg måtte bare bite tennene sammen. Det var ikke annet å gjøre enn å fortsette å være tålmodig og vente på at den yngste ble gammel nok til at kona hans kunne stå på egne bein.
Innimellom, når Mikael kom hjem til meg, var han så sliten at han så ut som et helt aldershjem. Han klagde over hvor krevende kona hans var, og hvordan hun insisterte på at alle tre ungene skulle sove sammen med dem i senga deres, og at han heller ikke i løpet av dagen fikk et øyeblikks fred og ro.
Hjemme hos meg stilte jeg derfor ingen krav, her fikk han bare lov til å slappe av – og få behovene sine for fysisk nærhet og intellektuell motstand oppfylt.
Da Mikael endelig gikk fra kona si, hadde den eldste begynt på skolen, den mellomste var på vei til det – og den yngste hadde sluttet med bleie og sov natten gjennom. Dette var altså øyeblikket jeg hadde ventet tålmodig og lenge på, og jeg gledet meg til at vi kunne få et mer normalt liv sammen.
Nå var det imidlertid som om Mikael mistet interessen for meg. Han hadde ikke tid, eller så unnskyldte han seg med at han hadde behov for å være alene. Jeg skjønte ikke hva som foregikk. Jeg trodde jo at han hadde gått fra kona si for å være sammen med meg.
En dag kom han så hjem til meg og sa at det hadde skjedd «noe helt fantastisk». Han hadde møtt en yngre kvinne som han hadde blitt stormende forelsket i. Hun aksepterte dessverre ikke at han så andre kvinner enn henne. Han kunne derfor ikke se meg lenger, men takket meg for den skjønne tiden vi hadde hatt sammen.
Jeg satt dypt sjokkert og så på ham mens han snakket. Jeg hadde ventet mer enn fem år på ham. Nå vraket han meg altså for å innlede et helt vanlig monogamt forhold til en helt tredje kvinne. I Mikaels øyne hadde han likevel aldri lovet meg noe. Han sa at jeg helt fra starten hadde kjent betingelsene: at vi hadde et åpent forhold uten gjensidige krav eller forpliktelser.
Først nå gikk det for alvor opp for meg at Mikael bare hadde brukt meg som et pusterom, et sted hvor han kunne slippe unna kona og barna sine. Aldri har jeg følt meg så tåpelig og ulykkelig på én og samme tid.
Noen måneder etter at Mikael hadde forsvunnet ut av livet mitt, møtte jeg ekskona hans på gaten. Vi stoppet og begynte å prate.
«Mikael er typen som både vil ha i både pose og sekk», sa hun og ristet på hodet da jeg fortalte om bruddet vårt.
«Da jeg møtte ham, var han helt oppsatt på at vi skulle bli en stor barnefamilie. Den eldste hadde knapt rukket å komme til verden før han ville ha den neste. Så der sto jeg plutselig med to små barn, mens han klagde over at jeg ikke hadde overskudd til ham.»
«Da han så ville at vi skulle leve i et åpent forhold, hadde jeg ikke noe annet valg, for jeg kunne ikke klare det praktiske med to små barn alene.»
«Men dere fikk jo ett til?»
«Ja, det var heller ikke planlagt, men jeg valgte likevel å beholde det. For barna var det eneste gode jeg fikk ut av Mikael. Og han er jo fortsatt en god far, når det altså passer ham. Men nå som den nye kjæresten hans allerede venter barn – med tvillinger – tviler jeg på at han får særlig mye tid til de tre barna han allerede har!»
Etter samtalen min med Mikaels ekskone falt brikkene langt om lenge på plass. Mikael var jo ikke en mann som hadde ofret seg for kone og barn. Han var en egoist som gjorde akkurat som det passet ham uten å tenke på andre.
Og mens jeg spaserte hjem til leiligheten min, var det med undring over hvorfor jeg hadde brukt så lang tid på en slik mann, etterfulgt av en dyp lettelse over at jeg langt om lenge var blitt kvitt ham.
Denne beretningen er basert på en virkelig historie med en anonym hovedperson. Derfor er navn og sted oppdiktet. Det er ikke snakk om et klassisk journalistisk intervju, men en fortelling bearbeidet av en journalist.
Artikkelen ble først publisert på Alt.dk, som også er en del av Story House Egmont. Dette er en oversatt og redigert versjon.