Han dro til eksen – og ringte først neste morgen
Ragnar hadde vært skilt i to år, og jeg så ikke på hans ekskone som noen fare for forholdet vårt. Men så begynte hun tydeligvis en kamp for å få ham tilbake.
Ragnar og jeg traff hverandre i barnehagen. Han var der for å hente sin sønn og jeg min niese. Det viste seg at de små var gode venner og ga hverandre en klem til farvel, noe som ga Ragnar og meg noe å le av sammen.
Jeg fikk et veldig godt førsteinntrykk av ham. Jeg hjelper min søster med hennes døtre så ofte jeg kan, jeg elsker å tilbringe tid med mine nieser, og Ragnar og jeg møttes i barnehagen nå og da.
Det var ikke lenge før jeg begynte å håpe at han ville være der. Noen få måneder etter vårt første møte, var vi ute på samme pub en fredag. Vi begynte å prate med hverandre og endte opp med å sitte sammen hele kvelden.
Han ble med meg hjem, og vi snakket enda et par timer. Da vi sa god natt, kysset han meg. Jeg visste det var starten på noe vidunderlig.
Ragnar hadde vært skilt i to år. Det hadde vært en gjensidig beslutning, sa han. Han og ekskona Lene hadde to barn sammen. En datter på ti år og en sønn på tre. De hadde allerede begynt å snakke om separasjon da hun oppdaget at hun var gravid med nummer to.
Det gjorde at de bestemte seg for å gi ekteskapet en ny sjanse, men da sønnen var ett år, følte begge at det ikke lenger fungerte.
«Vi var hele tiden irritert på hverandre og innså at det ikke var bra, hverken for barna eller oss, å fortsette å leve sammen», fortalte han.
Ekskona ble boende i huset deres, mens Ragnar kjøpte et rekkehus. De hadde delt foreldrerett til barna.
Jeg så ingen problemer med å innlede et forhold til ham. De hadde jo vært separert så lenge, og jeg kunne ikke se noen grunn til at eksen hans ville reagere negativt på det.
Etter skilsmissen hadde hun selv hatt et forhold til en kollega, så for meg virket det som om hun hadde gått videre med livet sitt, og at de var helt ferdige med hverandre.
En fremtid sammen
Forholdet mellom Ragnar og meg utviklet seg raskt, og følelsene var sterke. Jeg følte mer for ham enn jeg hadde gjort for noen mann på mange år, og jeg trodde at dette ville utvikle seg til et seriøst forhold.
Vi begynte å formulere hvordan vi så på fremtiden, og hva vi ønsket. Jeg var 35 og ønsket å få en sjanse til å bli mor, og han var åpen for ideen om et tredje barn.
Først da vi hadde vært sammen i fire måneder, møtte jeg datteren hans. Sønnen kjente jeg jo fra barnehagen, men heller ikke han hadde sett meg sammen med faren i privat sammenheng.
Nå viste vi åpent for barna at vi var et par. Alt gikk bra, og jeg følte meg både lettet og glad. Ikke lenge etter fikk jeg også møte Lene. Hun ønsket å se hvem jeg var, fordi jeg nå ble en del av barnas liv.
Hun var hyggelig, men det virket litt anstrengt. Det føltes ikke naturlig. Men som Ragnar sa, det kan vel aldri føles helt naturlig og avslappet når ekskona treffer mannens nye kjæreste.
Problemene begynte egentlig først etter at vi bestemte oss for å flytte sammen. Antagelig hadde hun håpet at det var noe forbigående mellom oss. Da hun skjønte at vi planla en fremtid sammen, bestemte hun seg visst for at hun ville gi ham en ny sjanse.
Det hele begynte med at hun tok veldig ofte kontakt. Hun spurte Ragnar om hjelp til forskjellige ting og ville at han skulle følge henne til ulike aktiviteter som hadde med barna å gjøre. Når venners barn hadde bursdagsselskap, ville hun at de skulle gå dit sammen «som en familie».
Ragnar mente det hele var en reaksjon på at familien som hadde vært hennes, aldri mer ville bli den samme. En annen kvinne ville ta hennes plass i mange sammenhenger. Men han trodde hun snart ville venne seg til den nye situasjonen og holde seg mer i bakgrunnen.
Jeg håpet han hadde rett. Jeg kunne ikke dømme henne, men ble såret. Det føltes som om hun prøvde å presse meg ut av bildet, og jeg var redd for at hun kunne påvirke Ragnar. Tenk om følelsene deres blusset opp igjen?
En ny form for avskjed
Noen uker før jeg skulle flytte inn hos Ragnar, inviterte hun ham hjem på middag hos seg. Hun ønsket å snakke om barna og hvordan alt ville fungere i fremtiden.
Han syntes det kunne være en god idé å snakke gjennom alt, så han kjørte dit. Han skulle komme til meg etterpå, eller i hvert fall ringe for å si hvordan det hadde gått.
Jeg var nervøs hele kvelden. Det ble sent. Hvorfor ringte han ikke? Da jeg prøvde å nå ham etter midnatt, var mobiltelefonen slått av. Neste morgen ringte han og unnskyldte seg. Noe hadde skjedd kvelden før.
Han fortalte meg at de hadde delt en flaske vin. De hadde snakket om barna og gamle minner. Hun hadde plukket frem fotografier, og de hadde sett flere videoer. Det hadde blitt nostalgisk og emosjonelt.
Da hun kysset ham og sa at hun fortsatt elsket ham, var han liksom blitt sugd inn i øyeblikket. Det var ikke før de gikk inn på soverommet, at han stoppet det hele. De hadde ikke ligget sammen, men han følte seg forvirret over det som hadde skjedd.
«Det var en reaksjon på alt», sa han.
«Selv om det er lenge siden vi ble skilt, føltes det som en ny form for avskjed. Nå går jeg videre i livet med en annen kvinne. Det ble definitivt på en ny måte. Kan du forstå det, kan du tilgi meg?»
Jeg var såret og sjalu, men jeg tilga ham. Jeg kunne forstå hvordan det kunne skje. Men siden da, stoler jeg ikke lenger på Lene.
Ragnar og jeg har nå bodd sammen i tre år, og jeg er gravid. Lene og jeg er høflige med hverandre, men vi er ikke blitt venner. Hun har møtt en ny mann, men jeg er fortsatt ikke trygg på at hun ikke ville prøve noe med Ragnar igjen, hvis hun fikk sjansen.
Jeg vet likevel at det er meg han elsker, og vårt liv sammen går nå inn i en ny fase. Vi har kommet hverandre enda nærmere, og jeg gleder meg utrolig til vi skal få et barn sammen.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på «De blå sidene» i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
