DE BLÅ SIDENE
Først fikk mannen hennes nok, så min mann. Og til slutt meg
Til slutt klarte jeg å ta til motmæle og forklarte Lena at jeg ville bryte vennskapet. Reaksjonen hennes var sjokkerende.
– Vi møttes på starten av studietiden – som 19-åringer, forteller Marit.
– Lena var den vakre, utadvendte, blonde jenta, som bergtok oss alle med sitt smittende humør. I motsetning til meg var hun også personlig kristen.
De hang sammen hele tiden.
– Vennskapet føltes som en forelskelse, selv om begge liker menn – på den måten, understreker Marit.
– Jeg hadde aldri hatt en så nær venninne og trodde det ville vare livet ut.
To ansikter
Også å bli jevnlig såret var for Marit en del av vennskapet.
– På hvilken måte?
Hun forsikrer først at hun selv er påpasselig med ikke å fornærme eller såre andre.
– Lena likte at folk lo av meg. Derfor trakk hun frem mine klønete egenskaper overfor andre og lo med dem. Jeg har alltid vært litt klumsete, men tør påstå at jeg har selvironi. Med hensikt å bli dummet ut derimot ...
«Er jeg altfor sårbar?» tenkte jeg. Lena var jo nærmest ansett som en engel av folk.
I studietiden flyttet de sammen i en ettroms leilighet.
– Den første natten hadde hun sex med kjæresten med meg på den andre siden av rommet.
– Sa du noe?
– Det føltes altfor pinlig. Jeg dro dynen over hodet og lå med hendene for ørene.
Hun hadde trodd venninnen var jomfru.
– Hun forkynte nemlig at sex hørte hjemme i ekteskapet.
– Kjente du henne ikke så godt?
– Gjorde noen av oss?, spør jeg meg i ettertid.
– Lena har nok minst to ansikter.
Uærlig
En gang lånte Marit venninnen penger, slik at de kunne reise på sommerferie sammen.
– Jeg hadde jobbet og spart til interrailturen. Da vi skulle kjøpe togbillettene, sa hun søtt: «Du må reise i forkant. Jeg trenger minst en arbeidsuke til for å ha råd!»
– Med håp om at hun fortest mulig skulle komme etter, lånte jeg henne penger.
Hun dukket aldri opp.
– En felles venn hadde hørt at hun i stedet dro til Syden med kjæresten.
– Spurte du henne?
– Da jeg kom hjem, ja. Dette var før mobiltelefonens tid. Hun lo av spørsmålet.
«Stakkars, det er da ingen jeg heller vil dra på tur med enn deg», forsikret hun uten å utdype.
Slik fortsatte vennskapet.
– Lena preget livet mitt i like sterk grad som et kjærlighetsforhold.
Skilt
Til vennskapets forsvar sier Marit de hadde mange felles interesser.
– Påvirket av henne ble jeg troende. En stund gikk vi i samme kirke. Det førte oss nærmere hverandre. Trodde jeg …
Hun brukte mye tid og krefter på å vedlikeholde vennskapet.
– Ble du beriket tilbake?
– Jeg vil si det sånn at min plass alltid var i baksetet. Kanskje er det også min natur?, spør hun seg.
– Jeg har ikke som Lena et ønske om å være midtpunktet. Sånn sett utfylte vi hverandre. Hun dro meg med på mye moro!
Begge ble gift på samme tid. Begge fikk tre barn.
– Hennes familie bodde utenlands til barna flyttet ut. Da traff vi hverandre bare sporadisk, men ringte ofte.
Barna deres etablerte ikke vennskap med hverandre.
– Straks hennes yngste dro hjemmefra, be Lenas mann om skilsmisse. Hun kom knust tilbake til Norge og bosatte seg i nærheten av oss.
Det var da problemene startet for alvor.
Dumpet
Marits mann sa aldri at han ikke likte venninnen, men stilte konen et kritisk spørsmål om vennskapet:
«Om det hadde vært et parforhold, hadde du valgt å bli eller komme deg ut?»
– Det var klokt av ham. En sunn tankeprosess ble satt i gang.
– Likte han henne?
– I ettertid er svaret et klart nei! Lena dukket stadig opp uanmeldt, både hjemme hos oss og på hytta. Vi ble begge lei av det!
Hun overnattet uten å spørre.
«Eier hun ikke folkeskikk?» lurte Terje. Til henne sa vi ingenting.
– Var det en ny side ved henne?
– Nei. I alle år har hun forventet at folk stiller opp og gir hva hun ønsker. Hun evner å få det som hun vil.
Mot slutten av fjoråret derimot kjente Marit stresset bygge seg opp i kroppen.
– Lena tekstet meg konstant, ringte om jeg ikke svarte kjapt nok, bestilte bord til oss på restaurant og «lånte» med seg klær fra skapet mitt. Jeg begynte å grue meg til å se henne!
Det ble likevel Lena som dumpet Marit.
Les også (+) Ingen kom på besøk eller ville snakke med meg. Så fikk jeg vite hvorfor
Velg nøye
Til slutt fikk mannen hennes nok.
«Nå er det sannelig på tide at du setter deg selv først!», mente han.
Neste gang venninnen svingte innom tok Marit grep.
– «Vi må prate», sa jeg og tok sats. Ironisk nok håper jeg at praten ville gi oss et bedre vennskap.
Da Marit hadde sagt sitt, var venninnen ennå taus.
– Hun forsvant på badet og ble borte merkelig lenge.
Ti minutter senere kom Marits mann inn i stuen viftende med mobiltelefonen:
«Har du sett hva hun har gjort?», spurte han opprørt og pekte mot Facebook-siden til Lena.
Fra badet hadde hun lagt ut bilde av oss to arm-i-arm. Det var klippet av på midten. «Hva gjør du når det viser seg at bestevenninnen er ondskapsfull?» Innlegget var tagget med «ikke til å stole på, løgner og dypt såret».
Det hadde allerede kommet inn mange trøstende kommentarer.
– Mens vi sto der og gapte, hørte vi henne kjøre vekk. Siden har ingen av oss tatt kontakt. Jeg har ikke lenger tro på at en prat vil forandre noe mellom oss. Likevel har bruddet vært smertefullt.
Vennskap er blant de viktigste relasjonene i livet. De bør velges med omhu!
Artikkelen ble opprinnelig publisert på "De blå sidene" i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Denne saken ble første gang publisert 29/11 2020, og sist oppdatert 11/10 2022.
