Nazistenes topphemmelige solkanon skulle smelte byer

Militærvesen verden over er skyldige i de mest bisarre våpenplaner.

Under den andre verdenskrig kom for eksempel britene på den obskure ideen å forvandle Hitler til en «kvinne» ved å smugle i ham østrogen. Tanken var at han ville bli mindre krigersk.

Amerikanerne er ikke dårligere. Blant de absolutt mest sprø ideene, troner den beryktede «homobomben» helt i toppen. Ideen var å bombe motstanderen med et så sterkt kjemisk afrodisiakum at mennene ikke ville klare å motstå hverandre.

Hvem vet? Muligens ville dette «make love not war» manneorgie-våpenet funket. Problemet er at det ikke finnes et kjemisk afrodisiakum som får menn eller kvinner til å gå bananas. I så fall ville oppfinneren vært verdens mektigste person i dag.

Rykter om hemmelige nazikolonier på baksiden av månen herjer fremdeles på nett. Og selv om slike planer er sludder, kokte nazistene faktisk sammen en annen - og minst like vanvittig - plan.

Det høres ut som bakteppet for en klassisk «James Bond»-film:

Tyske vitenskapsmenn utforsket mulighetene for å utnytte energien i solen til å skape en gigantisk kanon sterk nok til å smelte hele byer og få hav til å koke. Målet var intet mindre en verdensherredømme.

New York Times skrev om innretningen i juni 1945:

Planene ble avslørt gjennom avhør av tyske forskere, ingeniører og vitenskapsmenn etter krigens slutt.

Det som forbløffet amerikansk etterretning, skriver NY Times, var at selv om planene ikke kunne beskrives som annet enn fantastiske, var metoden til forskerne alt annet. De var tvert om sobre og vitenskapelige.

Det var tross alt de samme forskerne som hadde utviklet og virkeliggjort den fryktinngytende V-2-raketten.

- Vi ble interessert i deres praktiske, ingeniørvitenskapelige sinn og avsmak for det fantastiske, sa en offiser i hærens våpentekniske avdeling etter avhørene.

Planen bygget på fysikeren Hermann Oberths idé fra 1923 om å bygge et 100 meter bredt konkav speil ute i rommet, som kunne reflektere og konsentrere sollyset til ett punkt på jorden. Obeths tanke var først å skape en mulighet for mennesker til å få sollys hvor som helst på kloden når de selv ville. Men han beskrev senere innretningen som «det ulitmate våpen».

Naziforskerne ville også bygge en romstasjon til supervåpenet, som skulle gå i bane rundt jorden, 8000 kilometer over jordoverflaten.

Tyskerne hadde regnet ut hvor stort speilet skulle være, og hadde også konkludert med at det måtte bli bygget av metallisk natrium. Energien fra våpenet skulle få hav til å koke og hele byer til å brenne på et øyeblikk, men kunne også bli brukt til å lage damp og elektrisitet på tilpassede mottaksstasjoner.

Planen var å frakte ferdigbygde deler ut i rommet, og sette våpenet og romstasjonen sammen bit for bit. Ifølge en artikkel i Life Magazine fra 1945 ville en hovedrakett med seks enorme kabler først gå i bane rundt jorden, og deretter spinne rundt sin egen akse slik at kablene ville strekke seg ut i en sirkelform. Deretter skulle speilet settes sammen på denne sirkelen.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Tyskerne ville også bemanne den tilhørende romstasjonen. Den skulle ha rundt ti meter vide dokker slik at romfartøy kunne koble seg til med forsyninger. Jordfrie plantehager skulle sørge for oksygen solenergi skulle sørge for elektrisitet.

Dette var altså rundt 30 år før det første mennesket satt sin fot på månen, men forskerne var angivelig klar over hvilket tidsperspektiv et slikt prosjekt hadde.

Ifølge artikkelen i New York Times trodde de tyske vitenskapsmennene at det ville ta mellom 50 og 100 år før solkanonen kunne bli en virkelighet. Det høres ambisiøst ut, men om nazistene hadde gjennomført på normert tid ville det hele har stått klart for å gjøre det hett i byer verden over en gang rundt 1995.

Nazistene var ikke de første til å tenke i den retningen. Idéen om å kunne svi av hele fiendens by i et sveip har sikkert vært en deilig fantasi siden tidenes morgen.

Flere ting tyder på at den greske matematikeren Archimedes faktisk tok solvåpenet i bruk mot fiendtlige skip som angrep byen Siracusa på Sicilia rundt 2000 år før vår tidsregning, men både historikere og andre forskere mener det er usannsynlig at de virkelig klarte å sette fyr på fiendes skip. Senere har denne type våpen blitt referert til som « Archimedes’ dødsstråle», skriver natgeobloggen.no.

Den skotske matematikeren John Napier foreslo en lignende løsning allerede i 1596, og publiserte sågar en detaljert plan for å konsentrere solens stråler for å kunne sette fiendtlige skip i brann.

Interessert i våpen og historie? Da anbefaler vi disse:

Denne saken ble første gang publisert 13/12 2017.