Sexavsløringen sjokkerte Sverige
Bordell-skandalen som rystet Sverige
De prostituerte var jenter ned i 13-årsalderen. Og på kundelistene fantes en justisminister og en statsminister. Men statsminister Olof Palme løy for å redde skinnet.
Eva var 13 år gammel og bodde på Ulfsunda ungdomshjem utenfor Stockholm. Hun ville tjene noen penger slik at hun fikk råd til platåsko.
En kveld fikk Eva sjansen. Én av de andre jentene på ungdomshjemmet skulle treffe noen menn i Stockholm. Eva fikk være med.
Der traff hun også Doris Hopp. Eva visste ikke at Doris Hopp ledet Sveriges største prostitusjonsring. Men Eva skjønte snart hvordan hun skulle tjene pengene:
− Sammen med Doris Hopp var to menn som skulle «prøve oss». Og Doris sa at «sånn og sånn gjør dere» Og det gjorde vi.
«Svenska synden»
På 1960- og 70-tallet ble begrepet «Svenska Synden» verdenskjent. Bare i Stockholm fantes 200 bordeller. Mange var vanlige leiligheter.
Innenfor døren fantes oppslag med tilbud og priser: «Sammis 100, Fransk 75, Pos & mass 50». Sjargong for henholdsvis samleie, oralsex og massasje med posering eller stripping.
I januar 1976 fikk politiet tips om at en leilighet på Birger Jarlsgatan var senter for omfattende hallikvirksomhet. Hallikvirksomhet var forbudt, selv i syndens Sverige. Leiligheten tilhørte Doris Hopp. Kriminalinspektør Ove Sjöstrand ledet telefonavlyttingen av leiligheten i Birger Jarlsgatan 101:
− Hun hadde to telefoner. Og de gikk nesten i ett sett. Kundene ringte til den ene. Så tok hun den andre telefonen og ringte en jente og spurte om hun kunne komme til det og det hotellet, rapporterte han.
Les også: Ninas farmor var prostituert og farfar var horekunde
«Griseministeren»
Svenskene kalte ham «Snuskministern» – griseministeren.
Lennart Geijer symboliserte Svenska Synden. Han var justisminister i Olof Palmes regjering fra 1969. Geijer mente at «Fordommer og tabuforestillinger har lenge hemmet et naturlig og åpent syn på seksuallivet og dets uttrykk.»
Som justisminister legaliserte han barnepornografi, samt dyre- og voldsporno. Frivillig incest ble legalisert og den seksuelle lavalderen senket. Geijer ville også redusere eller fjerne straffene for det han kalte «mildere» voldtekt.
Eliten på kundelisten
Doris Hopp ble pågrepet våren 1976. Hun tok det med godt humør. Hun forklarte at hun hadde mektige menn blant kundene som ville beskytte henne.
Jo mer politifolkene hørte, jo mer sjokkerte ble de: Blant kundene var noen av Sveriges mektigste menn. Kjendiser, næringslivstopper og politikere.
Samme dag som Hopp ble arrestert, oppsøkte justisminister Lennart Geijers pressetalsmann politiintendant Knut Nyblom med følgende budskap:
− Du, den saken du begynte med i dag, det er ingen stor sak, den skal dere ikke bry dere om.
Snart oppdaget overinspektør Ove Sjöstrand at han ble skygget. Anonyme telefoner truet både ham og familien.
Statsadvokaten insisterte også på at alle kundene måtte anonymiseres og beskyttes. I stedet for navn, ble de omtalt som «Kunde 1», «Kunde 2», osv.
Et eksplosivt dokument
De spesielle omstendighetene fikk rikspolitisjef Carl Persson til å skrive et notat til statsminister Olof Palme. Notatet inneholdt eksplosive opplysninger om den svenske politikereliten:
«Det har fremkommet opplysninger om høyt oppsatte personer, som har vært hennes kunder og kan utgjøre en sikkerhetsrisiko og/eller bli utsatt for utpressing … Hopp har nevnt navn som justisminister Lennart Geijer, Centerleder Torbjörn Fälldin, vice talman [vise-stortingspresident] Cecilia Nettelbrandt, som Hopp skal ha hatt et lesbisk forhold til …»
Palme låste notatet inn i pengeskapet sitt og der ble det liggende. 1976 var valgår og dette måtte ikke komme ut.
Palmes mørklegging hjalp ikke.
Høsten 1976 tapte Sosialdemokratene riksdagsvalget for første gang på 40 år.
Les også: Ingen kan forklare den grusomme skjebnen alle på denne gården led. Eller det som skjedde etterpå ...
Avsløringen
Dommen mot Doris Hopp falt 14. mai 1976. Hun ble dømt til to års fengsel og 200 000 kroner i bot. Ingen ting om misbruk av mindreårige. Overinspektør Ove Sjøstrand syntes straffen var altfor mild:
− 200 000 tjente hun inn på en måned.
Journalisten Peter Bratt i avisen Dagens Nyheter syntes også dommen var for mild. Særlig siden den omfattet mindreårige. Bratt gravde videre i saken og kontaktet en bekjent som var kriminolog og kriminalpolitisk rådgiver hos rikspolitisjefen Carl Persson. Kriminologen fortalte om det hemmelige notatet fra rikspolitimesteren til Palme.
18. november 1977 var forsiden på Dagens Nyheter preget av oppslaget: «Rikspolitisjefen: «Lennart Geijer sikkerhetsrisiko 1969. Rapport til Palme om bordellaffære.»
Nå fikk hele Sverige høre om ministere som gikk på horehus og hadde lesbiske forhold til bordellmammaer.
solen. Foto: IMDB
Palme til angrep
Sosialdemokratene gikk til stormangrep mot Dagens Nyheter. Geijer kalte beskyldningene «løst sladder, blandet med forvanskninger, påstander, løgn og forbannet dikt.» Han truet med å saksøke avisen. Olof Palme var like bastant:
− Det er fullstendig usant at rikspolitisjefen har påstått at Geijer er en sikkerhetsrisiko. Og noe PM av den typen Dagens Nyheter skriver om har jeg aldri fått, bedyret Palme.
Les også (+) Mesterløperen (34) ble dømt for tre drap og fikk livet ødelagt – sannheten som kom frem i ettertid er skremmende
Unnskyldning
Datiden kunne ikke tro at en mann som Palme løy åpenlyst for å dekke over horekunder. Dagens Nyheter dementerte saken og journalist Bratt ba om unnskyldning. Resultatet ble et forlik.
I stedet for søksmål, godtok Geijer en erstatning på 50 000 fra Dagens Nyheter. Som et stikk til avisen donerte Geijer pengene til et stipend for «journalister som vil utvikle seg innen undersøkende journalistikk.»
Statsminister og horekunde?
Mediene ville ikke la saken ligge. De spurte hvorfor Geijer så villig godtok unnskyldningen og erstatningen. Ønsket han å unngå ytterligere etterforskning av saken? 2. mai 1978 hadde svensk fjernsyn en spesialutgave av programmet Studio S. Allerede programmets innledning bekreftet mye av det Bratt hadde skrevet:
«Kanslihuset i Stockholm. Her inne finnes et hemmeligstemplet notat som rikspolitisjefen Carl Persson overleverte daværende statsminister Olof Palme 21. august 1976. Høyt oppsatte politikere og embedsmenn forekommer i politietterforskninger om kobleri og organisert prostitusjon.»
På nytt benektet Olof Palme påstandene. Men Gunilla André fra Senterpartiet krevde at saken måtte behandles i Riksdagen.
9. mai 1978 var saken tema i Riksdagen. Første taler var Torbjörn Fälldin. Han hadde overtatt som statsminister etter at Sosialdemokratene tapte valget. Fälldin hadde også lest notatet om bordellsaken. Fra Riksdagens talerstol forklarte Fälldin på sin lune, trygge norrlandsdialekt:
− Jeg kunne på strak arm konstatere en ren løgn. Mitt eget navn var nemlig med blant kundene.
Les også: Wanda var midt i sin blomstrende ungdomstid og gledet seg til russetiden. Så fikk alt en brå slutt
Palme løy igjen
Deretter var det Palmes tur. Han innrømmet nå at han fikk notatet høsten 1976, men valgte å holde det hemmelig. Ifølge ham selv for å beskytte politikere fra andre partier under valgkampen:
− Daværende opposisjonsleder Torbjörn Fälldin har fortalt at hans navn sto i promemoriaen … Vi ville at valgkampen skulle handle om politikk. Vi ville ikke vinne valget under slike forhold, unnskyldte Palme seg med.
Olof Palme nevnte ikke et ord om hans egen justisminister Lennart Geijer også sto på listen over horekunder.
Palme forklarte videre at hans politiske rådgiver Thage Pettersson hadde utredet saken. Han kom til at innholdet i rapporten ikke var sant. Folkpartiets Per Garthon spurte hvorfor i all verden Palme stolte mer på en «utredning» fra sin egen rådgiver enn politiets etterforskning. En rasende Palme spyttet ut:
− Det er bare ondsinnede rykter! Snus er snus, og sprøyt er sprøyt − også i politiets notater! Det er sannheten!
For tredje gang hadde Palme løyet om politirapporten. En bibelsk anlagt person ville tørt bemerket at det eneste som manglet var hanen som gol.
Les også (+) Den oppofrende familiefaren skjulte groteske hemmeligheter
Sannheten til sist
Politimester Carl Persson var rystet over angrepet fra Palme. I selvbiografien sin skrev han bittert at «Nå skulle budbringeren drepes.»
Politimesteren brukte det juridiske systemet for å renvaske seg.
I svensk rettspraksis blir alle dokumenter i en straffesak offentlig tilgjengelig. Nå anmeldte politisjefen seg selv for tjenesteforsømmelse. Dermed ble Perssons notat til Palme offentliggjort. Det ble endelig avslørt at Palme hadde mottatt notatet og løyet for å holde mistankene hemmelige.
Selvmordskandidat ble forfattermillionær
Like før jul 1977 reiste kriminologen Leif GW Persson til jakthytta i Sörmland. Geijer-skandalen hadde kostet ham jobb, ære og fremtid.
På jakthytta satte Persson hagla mellom knærne, stakk bøssepipen i munnen og lukket øynene. Så tenke han seg om. Han hadde nettopp kjøpt seg hus, hadde kone og to barn. Og bøssepipen var så helvetes kald!
Til Sveriges Radio forklarte Persson: «Det er mest praktisk for motstanderen hvis du tar livet av deg. Jeg skrev en roman i stedet, som ble en sinnssyk salgssuksess og en slags hevn. An act of God.»
Siden debuten med «Grisefesten» har Leif GW Persson solgt mer enn fem millioner bøker bare i Sverige. Persson ble også en av landets mest folkekjære kjendiser. Hele Sverige kjenner ham som «Politiprofessoren» og det finnes knapt den krimsaken Leif GW Persson ikke kan eller i hvert fall mener noe om.
Den endelige avsløringen av Palmes løgner endte som en liten avisnotis. Pressen var fortsatt skremt etter forrige runde. Olof Palme ble drept i 1986 og endte som martyr. Da hadde Lennart Geijer for lengst pensjonert seg. Doris Hopp døde av kreft i 1998, 68 år gammel.
Etter en tid i kulden, var Peter Bratt tilbake som Paris-korrespondent for Dagens Nyheter. I en leilighet med utsikt til Notre-Dame.
Kriminologen som tipset Bratt, fikk sparken. Han trodde karrieren var over. I mangel av noe annet å gjøre, skrev han en kriminalroman. Om en justisminister som blir avslørt som horekunde. Boka «Grisefesten» ble Sveriges mest leste i 1978.
Det var starten på en ny karriere og et nytt liv for den arbeidsløse kriminologen − Leif GW Persson.
Denne saken ble første gang publisert 10/02 2021, og sist oppdatert 19/10 2022.
