- Vent med trening til du har overskudd

(SIDE2): Spesialist i indremedisin og endokrinologi, Kristian Løvås har skrevet boka Hormonbalansen.

Han er spesialist på læren om hormoner og alle har vel kjent perioder der hormonbalansen ikke er helt på plass. Hormonene kan påvirke mer enn vi tror, forteller legen.

 - Hver dag treffer jeg i mitt arbeid mennesker som er blitt syke på grunn av hormonforstyrrelser, eller som har fått ubalanse i hormonene på grunn av usunn livsstil, innleder han boka si.

Ikke alle trenger medisinsk behandling, men heller råd og veiledning.

Side2 tok en prat med legen.

  - Er det slik at kvinner er mer utsatt for hormonforandringer og blir mer påvirket av hormoner  i ubalanse?

  - Kvinner har mer varierende nivåer av kjønnshormoner enn menn, men ellers er vi stort sett like. Kvinner opplever riktignok en stor hormonell endring ved overgangsalder, som gir mange plagsomme symptomer med svette- og hetetokter. For øvrig er det en myte at hormonforstyrrelser er et kvinnefenomen.

 - Kan du si litt om hvordan hormonene blir påvirket i en periode med stress og lite søvn?

  - Ved stress får vi en økning av stresshormoner, hvor de viktigste er binyrehormonene kortisol og adrenalin. Det er sunt og helt normalt med høye stresshormonnivåer i perioder; det setter oss i stand til å yte maksimalt når vi trenger det. Det er imidlertid usunt med konstant høye nivåer av disse hormonene ved vedvarende stress. Stresshormonene har som hovedoppgave å mobilisere energi og styrke blodsirkulasjonen i møte med farer og utfordringer. De motvirker oppbyggende (anabole) hormoner som insulin, veksthormon og kjønnshormonene. Det normale er at stresshormonene tar en god pause om natten, samtidig som veksthormonet arbeider på sitt hardeste. Søvnen er dermed en helt avgjørende periode for restitusjon. Dårlig effekt av insulin er en viktig årsak til type-2-diabetes, og høye stresshormonnivåer regnes som en av flere viktige årsaker til denne folkesykdommen. Ubalanse mellom stresshormonene og de oppbyggende hormonene er sannsynligvis også medvirkende til utvikling av hjerte- og karsykdom og psykiske symptomer.

  - Hva er det beste man kan gjøre dersom man vet at man vil oppleve dette over tid?

  - Alle møter stressperioder, og kroppen er godt rustet til å takle det. Det beste vi kan gjøre for å komme seg gjennom perioder med stor belastning er å prioritere søvn. Vi bør også prioritere å spise skikkelig mat langsomt og ikke dårlig mat fort.

- Bør man ikke trene dersom man sover lite eller er stresset? Eventuelt trene litt lettere?

- Trening gir ikke bra utbytte når vi er stresset. For at trening skal gi utbytte må den etterfølges av hvile og restitusjon. Stress gir ikke denne nødvendige restitusjonen, og vi risikerer at vi bare blir utmattet. Vurdér å vente med treningen til du har overskudd. På den annen side kan lettere trening gi avkobling og adspredelse og dermed virke avstressende. Dermed må den enkelte vurdere overskuddet mot behovet for avkobling.

- Hvor individuelt er det at hormonbalansen påvirker oss mennesker?

- Hormoner svinger hele tiden for å holde biologiske systemer i balanse og rytme. Disse normale svingningene og hormonnivåene kan være svært forskjellige fra menneske til menneske, og det som er normalt for én kan være unormalt for en annen. Dette kan gjøre det utfordrende å avgjøre om målte hormonnivåer er normale eller syke. Forskjellene er i stor grad arvelig bestemt, men påvirkes ofte av miljø og livsstil. Individuelle variasjoner gjelder også for hormonene som styrer menstruasjonssyklus, som medfører ulik grad av plager i forbindelse med menstruasjoner og ulik lengde på syklusene. Mange forhold som stress, mengdetrening, undervekt og overvekt, samt en lang rekke hormonsykdommer kan forstyrre menstruasjonssyklus.

  - Hvordan kan man opprettholde en god hormonbalanse?

  - Dersom du er frisk og har det bra er det beste du kan gjøre å ikke bry deg om all informasjonen om dietter og treningsråd. Hvis du opplever å ikke være i balanse, sørg for å få hvile og søvn. Vær fysisk aktiv, mosjonér på din måte. Spis ordentlig mat, ikke næringsmidler og tilskudd. Begrens inntak av kalorier, først og fremst sukker.

  - Er det plager man har som mange ikke vet kan komme av at hormonbalansen ikke er på plass?

  - Usedvanlig trøtthet og raske vektendringer kan være tegn på hormonsykdom.

ANDRE FAKTA DET ER VERDT Å FÅ MED SEG:

Om vekt

Fete personer har høyere basal forbrenning og bruker mer energi når de beveger seg enn slanke, og de trengerderfor et høyere inntak kalorier for å holde vekten. Hvis en fet og en slank person spiser det samme, kan altså den slanke gå opp i vekt og den fete gå ned. Det betyr også at om man observerer en jevn vektøkning over år, må kaloriinntaket øke mer enn vekten øker. Tilsvarende om vi vil ned i vekt: Vi må ikke bare redusere inntaket, men vi må spise stadig mindre for hver kilo vi vil redusere og holde kroppsvbekten.

Det mest nærliggende for å øke forbrenningen , er å bevege seg. Det er dessuten bedre å være fet og fysisk aktiv enn slank og passiv når det gjelder risiko for sykdom og leveutsikter.

Om kjønnshormoner

Pubertet er hormoner. Puberteten begynner med en vekstspurt Både muskel- og fettmassen øker kraftig. Testosteron gir guttene kviser, hårvekst, stemmeskifte og vekst av penis. Østrogen gir jentene vekst av bryster og første menstruasjonsblødning.

Barnløshet

Dersom menstruasjonssyklusen er regelmessig, kan vi anta at hormonbalansen er i orden og at eggløsningen foregår som den skal. Da er det enten et problem med eggcellen - feil i kromosomer eller gener - eller et problem hos mannen. PCOS er den aller vanligste hormonelle årsaken til barnløshethos kvinner i våre dager, og er delvis en livsstilssykdom. Det betyr at eggcellene produserer androgener i store mengder, noe som gir fet hud, kviser, mannlig hårvekst og -tap, og motvirker normal modning av follikkelen og hindrer eggløsning. PCOS henger også sammen med fedme- og diabetesproblematikken.