Test av deodoranter

Ja, sunne deodoranter funker

Stor test av deodoranter uten aluminium.

DEO-TEST: Heldigvis for oss forbrukere fins det stadig flere deodoranter uten aluminium og tvilsomme parabener. Bedre Helses eget testpanel har prøvd ut 16 av de mest solgte og aktuelle produktene.
DEO-TEST: Heldigvis for oss forbrukere fins det stadig flere deodoranter uten aluminium og tvilsomme parabener. Bedre Helses eget testpanel har prøvd ut 16 av de mest solgte og aktuelle produktene. Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: Thinkstock
Sist oppdatert

Kan sunne deodoranter - uten giftige kjemikalier - holde svettelukten unna? Les hva ekspertene sier og få resultatet av vår store test av aluminiumsfrie deodoranter.

Det er ikke sikkert du har tenkt over det, men hver gang du smører en vanlig antiperspirant eller tradisjonell roll-on i armhulen, setter du i gang en lokal, kjemisk krig: De kjemiske stoffene i deodoranten sørger for å maskere eller stoppe bakterieveksten som forårsaker svettelukt.

For å forhindre at deodoranten harskner, er den også tilsatt kjemiske konserveringsmidler. Mange av dem er fra "paraben-familien".

- Det at huden er så tynn, gjør at den har god absorpsjon. Dette benytter kosmetikkindustrien seg selvsagt av ved å velge små molekylstørrelser som går lett inn via huden, sier hudlege Bjørn Bondevik til Bedre Helse.

Uten aluminium

Problemet med en del av disse innholdsstoffene er at de kan være til skade for helse og miljø. Tungmetallet aluminium, som i 70 år har vært brukt som svettehemmer i deodoranter, blir koblet til økt Alzheimer-risiko og kreft. Også visse parabener er satt på svartelisten av myndighetene.

Heldigvis for oss forbrukere fins det stadig flere deodoranter uten aluminium og tvilsomme parabener. Bedre Helses eget testpanel har prøvd ut 16 av de mest solgte og aktuelle produktene.

Ja, sunne deodoranter duger!

-Ja, de fleste funker, sier et enstemmig panel etter å ha testet ut 16 sunne deodoranter. De fire testerne har alle funnet minst én aluminiumsfri favoritt som nå er byttet ut med den gamle.

Deo-testerne som har stilt sine armhuler til disposisjon er alle aktive damer, som på hver sin kant lever en hverdag man kan bli litt svett under armene av. "Godlukt under armene" er derfor en del av morgenstellet.

TESTPANELET: F.v. Hanne Cathrine Hauge Einarsen (35), Gøril Undertun (46), Ragnhild Ward Bugten (56), Eli Sesseng (65).
TESTPANELET: F.v. Hanne Cathrine Hauge Einarsen (35), Gøril Undertun (46), Ragnhild Ward Bugten (56), Eli Sesseng (65). Foto: FOTO: Privat

Ingen av dem har likevel noen erfaring med sunne deodoranter. De har enten vært trofaste brukere av tradisjonelle deodoranter i mange år, eller de handler etter innfallsmetoden, uten hensyn til hva deodorantene måtte inneholde av kjemikalier og virkestoffer. Det siste vil de nok være mer påpasselige med nå etter å ha testet sunne alternativer.

Bedre Helses testpanel

Hanne Cathrine Hauge Einarsen (35), Henningsvær i Lofoten: Trebarnsmor med hektisk jobb i barnehage. Bruker vanligvis Sterilan drystick. Min nye favoritt: Faith in nature. Fordi: Frisk duft. Herlig mot huden og holdt godt mot svettelukt.

Gøril Undertun (46), Rådal i Bergen: Jobber som rektor med mye kontorarbeid, men trener mye på senter og er ofte i fjellet. Har to hunder og fire barn. Har brukt Sterilan eller Palmolive-deodoranter i mange år. Min nye favoritt: La Roche-Posay fysiologisk deo roll-on. Fordi: Følte meg frisk hele dagen!

Ragnhild Ward Bugten (56), Trondheim: Jobber som treningsinstruktør og trener 5-6 ganger i uka. Har brukt deodoranten Mum i 30 år. Min nye favoritt: Umulig å velge bare én! Har valgt to: Sante Crystal Deodorant og Urtekram Deo Crystal. Fordi: De hadde grei konsistens, holdt meg tørr hele dagen og de lukter lite.

Eli Sesseng (65), Singsås utenfor Trondheim: Aktiv pensjonist, hundeeier som er mye ute i skog og mark. Bruker deodorant hver dag, men ikke noe spesielt merke. Min nye favoritt: Urtekram Deo Crystal Rose. Fordi: "Den var rett og slett best på alle områder!"

La en ting være klart: Det finnes mer enn 16 typer aluminiumsfrie deodoranter på markedet, og innen hvert av merkene vi har testet ut finnes det flere varianter (roll-on-stift, krem og spray). Vårt utvalg er derfor ikke komplett. Produktene er valgt ut etter kriteriene mest solgt og lettest tilgjengelige over disk på apotek og/ eller helsekostbutikk. Foruten å være aluminiumfrie er flere av de utvalgte deodorantene parfymefrie, parabenfrie, alkoholfrie og/eller økologiske. (Se tabell med produktinfo nederst på siden).

Hvor godt funker de?

Innholdsmessig er det dermed lite å utsette på vårt deodorantutvalg. Men klarer disse aluminiumsfrie deodorantene å gjøre jobben sin; nemlig å holde sjenerende svettelukt unna?

At de er like effektive som antiperspiranter, som rett og slett "plugger igjen" svettekjertlene, kan vi faktisk ikke forvente. Spørsmålet er om de er et greit alternativ for den som ønsker helse- og miljøvennlige produkter på huden? Vi ba testerne rangere produktene fra bunnkarakter 1 til toppkarakter 6.

Slik foregikk testen

Testpanelets deltagere har prøvd ut ett nytt produkt per dag ved å gni armhulen med et godt drag om morgenen. De har så vurdert effekten etter hel og halvgått dag: Jo mer svettelukt/uønsket lukt, desto lavere karakter. Deodorantene har også fått karakterer etter hvorvidt de gir merker på klærne, hvorvidt de absorberes godt/dårlig og om de føles behagelig eller ikke på huden.

Luktkarakterene teller mer enn de andre testkarakterene, da luktforebygging er selve poenget med deodorantbruk.

Positivt overrasket, var en kommentar som gikk igjen blant flere dommere, som på hver sin kant av landet har jobbet, trent, luftet hunder og gått tur med ulike produkter under armene.

En titt på samlekarakterene viser da også at halvparten av produktene får samlekarakteren fire og oppover. Men dommerne har også gitt ærlige tilbakemeldinger om produktene som ikke har holdt mål: "Luktet urin! Myggspray! Spritlukt! Måtte bytte overdel etter halv dag!" Det som er nesten like interessant er at de samme produktene kan ha blitt rost opp i skyene av en annen tester: "Deilig lukt. Herlig følelse hele dagen".

Delte meninger

Ingen av dommerne samlet seg om en felles testvinner. Som vi alle vet: Smaken er som baken. Dessuten er svetting en individuell sak. Noen svetter mye, andre lite, og noen dager er bokstavelig talt mer svette enn andre.

Størst "uenighet" blant testerne var det om de basiske, luktfrie deodorantene, særlig Helsedeodoranten og SANTE Crystal Deodorant, som er basert på naturlige mineralsalter. Her sprikte karakterene fra 1 til 6 med kommentarer fra "sur lukt, ekkel, underlige greier og vanskelig å påføre" til "super og tåler trening."

Nettopp SANTE Crystal Deodorant var en av de to deodorantene som fikk karakteren fem, som var den høyeste i denne testen. Samme karakter fikk også Nivea Pure & natural action 24 h. I motsatt ende av skalaen endte tre deodoranter opp med samlekarakteren 2; Lavera BASIS SENSITIVE roll-on, Weleda Sage deodorant spray og UrDeo. Ingen produkter fikk bunnkarakteren 1 eller toppkarakter 6.

UTEN ALUMINIUM: Foran f.v. Nivea pure & natural action deodorant roll-on, Sante Crystal Deodorant Stick, Helsedeodoranten, Urtekram Deo Crystal Rose (flytende), Faith in nature Roll-On Crystal Deodorant Men & Women, Urtekram Deo Crystal No perfume (fast), Sebamed Balsam Deodorant roll-on Sensitiv, Aco Sensitive kremdeodorant, Dr. Hauschka Deodorant Fresh roll-on. Bak f.v.: Green People Natural deodorant Aloe Vera, La Roche-Posay 24 hr Physiological Deodorant, Jozi organic deodorant naturally, Speick Natural Deo Roll-on, Lavera Basis Sensitiv Roll-On Deodorant, Weleda Sage deodorant spray, UrDeo Basisk deodorant.
UTEN ALUMINIUM: Foran f.v. Nivea pure & natural action deodorant roll-on, Sante Crystal Deodorant Stick, Helsedeodoranten, Urtekram Deo Crystal Rose (flytende), Faith in nature Roll-On Crystal Deodorant Men & Women, Urtekram Deo Crystal No perfume (fast), Sebamed Balsam Deodorant roll-on Sensitiv, Aco Sensitive kremdeodorant, Dr. Hauschka Deodorant Fresh roll-on. Bak f.v.: Green People Natural deodorant Aloe Vera, La Roche-Posay 24 hr Physiological Deodorant, Jozi organic deodorant naturally, Speick Natural Deo Roll-on, Lavera Basis Sensitiv Roll-On Deodorant, Weleda Sage deodorant spray, UrDeo Basisk deodorant. Foto: FOTO: Petter Berg HM Foto

Fullstendig oversikt over produktene med kommentarer og karakterer finner du nederst på siden.

Mindre skeptisk

Gøril oppsummerer 16 deodorantdager på denne måten:

-De fleste deodorantene var helt akseptable, og noen var kjempegode. Faktisk var det bare to jeg var ordentlig misfornøyd med. Jeg startet testen med en viss skepsis, men det blir lenge til jeg kjøper tradisjonell deodorant igjen. Nå skal jeg gi de sunne en sjanse!

Går inn i kroppen

Hva sier så fagfolk om nytten av slike helsedeodoranter? Hva bør vi velge, hva bør vi unngå og er det så farlig med litt aluminium, egentlig?

HUDEKSPERTER: Hudlege Bjørn Bondevik og Desireé Jakobsen, hudpleier, naturterapeut og faglærer i naturmedisinsk hudterapi.
HUDEKSPERTER: Hudlege Bjørn Bondevik og Desireé Jakobsen, hudpleier, naturterapeut og faglærer i naturmedisinsk hudterapi. Foto: FOTO: Petter Berg HM Foto/Privat

Desireé Jakobsen, hudpleier, naturterapeut og faglærer i naturmedisinsk hudterapi ved Tunsberg medisinske skole, mener også det er naturstridig å bruke deodoranter som holder igjen svetten i kroppen.

Flere måter å stoppe svetten på

  • Verdens første deodorantkrem kom på markedet på slutten av 1800-tallet.
  • Dagens deodoranter virker på ulike måter:
  • Deodorant med alkohol og parfyme knekker noen av bakteriene og demper lukt. Svetten har fri vei ut.
  • Deodoranter som inneholder aluminium, også kalt antiperspirant, har en mer langvarig effekt (mellom 12-24 timer):
  • Enten inneholder den aluminiumskomplekser som reagerer med vannløselige stoffer (elektrolytter) i svetten, slik at det dannes propper som plugger igjen svettekjertlene.
  • Den andre virkningsmekanismen er at aluminiumssalter i antiperspiranten reagerer med det fiberdannede proteinet keratin, som finnes i kroppshår og hårsekker. Også her blir svettekjertlene plugget igjen.
  • Deodoranter av basiske mineraler øker hudens pH-verdi og gjør miljøet i armhulen så basisk at luktproduserende bakteriene ikke kan overleve. Dermed reduseres sjenerende kroppslukt.
  • Økt fokus på helsefaren ved aluminium gjør at kosmetikkindustrien blant annet prøver ut nanopartikler av kvarts (silisiumdioksid) i deodoranter.

Kilde: gemini.no

- Svetting er en viktig del av vårt respirasjonssystem, som kroppen er helt avhengig av for å kunne kvitte seg med avfallsstoffer. Selv om det er under armene vi slipper mest væske, må det ikke bli noe mål i seg selv at vi ikke skal svette. Det er lukten vi må gjøre noe med, påpeker hun.

Evig ung under armene

Ifølge spesialist i hudsykdommer, Bjørn E. Bondevik er huden under armene noe av det mest ømfintlige vi mennesker har. Den er ekstra tynn, godt beskyttet og får dermed lite "juling" sammenlignet med annen hud på kroppen.

- Vi er nærmest evig ung under armene. Her slipper det for eksempel lite sollys til. Det at huden er så tynn, gjør at den har god absorpsjon. Dette benytter kosmetikkindustrien seg selvsagt av ved å velge små molekylstørrelser som går lett inn via huden, forklarer han.

Totalen teller

Hvorvidt det er verre å få aluminium inn i kroppen via armhulen eller på andre måter er umulig å svare på, mener Bondevik.

-Vi får i oss en del aluminium og metaller uansett, blant annet via mat og luftforurensning. Det er den totale mengden som teller, sier Bondevik, som driver Dr. Bondeviks hudklinikk i Oslo.

Han føler seg ikke kompetent til å advare mot eller anbefale noen deodoranttyper fremfor andre, men mener det er positivt at dagens forbrukere har mange deodoranttyper å velge mellom.

Velg basisk

Desireé Jakobsen, som i 19 år har drevet Danne Hudklinikk på Strømmen, er mer klar i sin tale overfor kundene sine:

-Styr unna alt som heter antiperspirant og som har aluminiumsforbindelser på ingredienslisten. Velg i stedet deodoranter med basiske mineraler som magnesium, zodium og potassium, også kalt natrium og kalium. Saltsteiner kan også være et godt alternativ.

Paraben-hysteri

Jakobsen anser seg som en sterk forsvarer av naturlige stoffer, også i kosmetikk, men ikke for enhver pris.

-Noen konserveringsmidler må man ha i kosmetikk for å hindre sopp- og bakterievekst. Derfor er jeg ikke så skeptisk til alkohol eller visse parabener. Man kan få inntrykk av at alt som heter parabener er farlig, men slik er det jo ikke. Her synes jeg det har vært vel mye hysteri, sier hun.

Mat, trening og klær påvirker

Svettelukt handler om mer enn valg av deodorant. Både kosthold, aktivitetsnivå og klær påvirker vår personlige svettelukt, mener hudpleier og naturterapeut. Desireé Jakobsen.

- Sterk svettelukt kan skyldes hormoner, feilernæring og matintoleranse. Vi får økt svetteproduksjon av matvarer vi er intolerant mot og av mat som gir ustabilt blodsukker og dermed ustabilt hormonbilde, som for eksempel hvitt mel og sukker.

Jakobsen påpeker videre at personer som sjelden svetter får sterkere svettelukt enn personer som trener, noe som gjør at man mer jevnlig får skilt ut kroppens avfallsstoffer.

Også når vi er handler klær er det smart å tenke svetteforebygging: Innerst på huden bør vi velge naturlige stoffer som bomull, silke og ull, og ikke syntetiske stoffer som akryl og polyamid, fordi disse øker luktproblemene, understreker Jakobsen.

Derfor lukter du svette

Ren svette lukter lite og består stort sett av bare vann og salter. Men når vi svetter på tette og varme steder, som i armhulene, vil svette og døde hudceller gi økt bakterievekst.

Bakteriene spiser de døde hudcellene og avgir ammoniakk, som er en fargeløs gass med stikkende lukt. Dette gir svetten dens særegne lukt.

Døde hudceller som brytes ned, danner stinkende smørsyre, en fargeløs væske vi finner i både svette og harskt smør.

Dermatologisk testet - hvilken garanti gir det?

Dermatologisk testet betyr at produktet er testet på syntetisk dyre- eller menneskehud. Når dermatologisk testede kremer og deodoranter blir utprøvd i såkalte kliniske tester er hensikten å kunne dokumentere virkning og eventuell bivirkninger og allergiforekomst av produktene, opplyser hudlege Bjørn Bondevik.

-I hvilken grad man kan stole på slike tester kommer an på mange faktorer, blant annet hvor omfattende testene er. En deodorant testet på fem utvalgte personer gir lite informasjon, sammenlignet med en studie med mange deltagere, hvor man har sammenlignet med placebo (narrekrem), sier Bondevik. Han mener tester utført på mennesker er bedre enn tester utført på dyr. Ordlyden "dermatologisk testet" kan imidlertid bli brukt litt misvisende i en del reklame, mener han.

Disse stoffene bør du styre unna

Det er lett å gå seg vill i vanskelige ingrediensnavn når du skal ha ny deodorant. Her er stoffene du bør være spesielt obs på av hensyn til helse og miljø.

Muskxylen: Muskxylen er en av flere typer syntetiske muskforbindelser, og man mistenker at det kan gi kreft. Kan ha benevnelsene muskxylene og muskxylol og skjule seg bak benevnelsen Perfum.

Se etter svane eller blomst!

Deodoranter med Svanemerket har vært gjennom en omfattende helse- og miljøsjekk, og inneholder ingen parabener eller andre hormonforstyrrende stoffer. Også Blomsten er et garantimerke for at produktet inneholder minst mulig helse- og miljøskadelig stoffer - deriblant allergifremkallende stoffer.

Triklosan: Triklosan er klorholdig med bakteriedrepende egenskaper. Man mistenker at stoffet kan føre til at bakterier blir resistente mot antibiotika. Produkter med triklosan (triclosan) blir gjerne markedsført med lukt- og bakteriehemmende egenskaper. Norske myndigheter ønsker et europeisk forbud mot stoffet i kosmetikk.

Aluminium: Alle deodoranter som bærer benevnelsen antiperspirant inneholder aluminiumssalter, et mineral som reduserer lukt og svetteutskillelse. Aluminiumsalter og aluminiumskomplekser kan i konsentrert form være giftig for kroppen og medføre allergiske hudreaksjoner. Aluminium kan gi skade på hjerne og nervesystem og kan i verste fall bryte ned cellenes arvemateriale. Blant forskere pågår nå en debatt om hvorvidt aluminium i antiperspiranter kan øke risikoen for å utvikle Alzheimers sykdom. Det har også vært forsket på mulige sammenhenger mellom aluminium i deodoranter og brystkreft, uten at man har kommet fram til entydige svar.

Parabener: Parabener brukes som konserveringsmidler i kosmetikk og pleieprodukter. Alle parabener mistenkes å ha hormonforstyrrende effekter, men metylparaben og etylparaben anses som trygt i tillatt konsentrasjon i kosmetikk. Danmark har innført midlertidig forbud mot propylparaben, butylparaben, isobutylparaben og isopropylparaben.

D5 (siloksan): D5 påvirker blant annet konsistens i kosmetikk. EUs vitenskapskomité på kosmetikk har konkludert med at bruken på hud er helsemessig trygg, men stoffenes langtidseffekter i miljøet er usikker. Brytes langsomt ned i naturen og er blant annet målt i store konsentrasjoner i torsk i indre Oslofjord. Andre navn på D5 kan være Cyclomethicone, Cyclopentasiloxane, Pentacyclomethicone og Dekametylsyklopentasiloksan.

Kilder:

  • "Din kosmetikk - og hudpleieguide" 1300 ingredienser du kan slå opp Kolofon Forlag AS 2012.
  • Forbrukerrådet: forbrukerraadet.no
  • Er det farlig - om farlige stoffer i forbrukerprodukter: erdetfarlig.no
  • Grønn Hverdag har til nå vurdert og rangert 114 deodoranter ut fra innholdsstoffer (miljøgifter og allergifremkallende stoffer). Resultatene av testene finnes på organisasjonens hjemmesider. Gronnhverdag.no.

</p> </div>

Trykk her og følg Klikk Helse på Facebook

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få ukentlige oppdateringer på epost

LES OGSÅ:

Forum: - Jeg har begynt å bruke tøybind, og er så fornøyd

Sjekk om du er A- eller B-menneske

Slik finner du din biologiske alder

Dette skjer med amalgamtennene dine

Slik blir du kvitt dårlig ånde

Forhandlerinformasjon

Mange av deodorantene finner du lett i helsekostbutikkene og noen på apotek (Sebamed og La Roche Posay). Nivea selges også på Vita, selv om ikke alle butikker har akkurat den aluminiumsfrie varianten. Også Green People selges hos Vita. Det finnes et utvalg seriøse, norske nettsteder som fører mange varianter av de aluminiumsfrie produktene.

Denne saken ble første gang publisert 24/07 2013, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også