Sang gir bedre helse

Derfor bør du synge julesanger

Å synge gir bedre helse, bedre selvfølelse, økt energi og et lysere sinn.

SYNG FOR LIVET: Det er bevist at mennesker som er kulturelt aktive, lever lengre enn andre.
SYNG FOR LIVET: Det er bevist at mennesker som er kulturelt aktive, lever lengre enn andre. Foto: Foto: Crestock
Sist oppdatert

Sang er mer enn toner fra strupehodet. Å synge gir rett og slett bedre helse, bedre selvfølelse, økt energi og et lysere sinn. Trenger vi egentlig flere gode grunner for å synge julen inn?

Alle har vi et forhold til julesangene, men det er stor forskjell på å høre dem via høyttalerne på svette kjøpesentre og det å synge dem selv. Både internasjonal og etter hvert norsk forskning kommer stadig med nye vitenskapelige bevis for at det er lurt å holde sangstemmen i hevd. Synger du sammen med andre, får du enda mer helse, livskvalitet og velvære på kjøpet.

Gladere av å synge

- Det høres kanskje banalt ut, men vi blir gladere av å synge. Hvis vi er litt nedfor og slitne, kan sang virke avledende og gjøre oss lettere til sinns. Positive tanker skaper positive følelser, som igjen øker livskvaliteten vår, sier en av landets fremste ressurser innen fagfeltet, professor Even Ruud ved Institutt for musikkvitenskap, Universitetet i Oslo. Han er også professor II ved Norges musikkhøgskole, leder av Musikkhøgskolens Senter for musikk og helse og har skrevet flere bøker om musikkterapi.

Limer folk sammen

PROFESSOR: Even Ruud ved Institutt for musikkvitenskap, Universitetet i Oslo.
PROFESSOR: Even Ruud ved Institutt for musikkvitenskap, Universitetet i Oslo. Foto: Foto: Bjørg Engdahl

Mer om helse og musikk

Se nettsiden til Senter for musikk og helse, underlangt Norges musikkhøgskole.

Man bør synge fordi man har lyst, ikke fordi det gir helsegevinst

Svenske forskere har dokumentert at korsang virker avspennende og styrkende for immunforsvaret. Å synge er dessuten gunstig for åndedrett, nervesystem, hjerte og muskulatur. Sosial kapital er et annet viktig stikkord for helsen vår, fremhever Ruud og hans kollegaer. Det er denne kapitalen vi kan tære på når vi opplever motgang og trenger støtte og nettverk. Da kan koret bli et viktig ankerfeste, slik vi har sett i filmer som Så som i himmelen og dokumentarfilmene om Berlevåg Mannskor.

- Sangkorene fungerer som sosialt lim mellom mennesker og i lokalmiljøene. Derfor kan vi godt kalle den norske korbevegelsen, med sine 250.000 medlemmer, for en helsebevegelse, mener Ruud.

Gode juleminner

Han tror kjente og kjære julesanger har en viktig funksjon i norske familier som samles for å feire jul.

- Å synge julesanger kan bidra til å skape fellesskapsfølelse, trygghet og samstemthet. Mange har gode minner knyttet til julesangene, og positive minner er i seg selv viktig for vår mentale trivsel, sier Ruud, som også er utdannet psykolog og klaverpedagog.

Les også:

Sunn julebakst

En sunnere jul

Disse vinene kan du trygt gi bort til jul

Sliter med stemmeskam

STEMMESKAM: Ikke la deg knekke av sleivete kommentarer om sangstemmen din. Syng og bli glad, og ikke la noen hysje på deg.
STEMMESKAM: Ikke la deg knekke av sleivete kommentarer om sangstemmen din. Syng og bli glad, og ikke la noen hysje på deg. Foto: Foto: Crestock

Via forskning og personlige historier har Ruud hørt mange triste beretninger fra voksne som mistet sanggleden i ung alder. Som barn fikk de høre at de sang stygt, eller de sang kanskje på feil tid og sted. Én stikkommentar kan være nok til at man slutter å synge.

Sang påvirker hele deg

  • Sang og musikk påvirker oss både fysiologisk, hormonelt og mentalt. Og det er blant amatørsangere forskerne finner størst helseeffekter.
  • Når vi synger øker utskillelse av kroppens velværehormoner oksytocin og endorfiner, samtidig reduseres nivået av stresshormonet kortisol. Dette kan forklare sangens beroligende og nærmest antidepressive effekt.
  • En svensk studie blant kormedlemmer viser at amatørsangere har god balanse mellom kroppens to nervesystemer; det sympatiske (gassen) og det parasympatiske (bremsen). Amatørene har dessuten bedre balanse enn yrkessangere.
  • En tysk studie blant kammerkorsangere har vist at sangernes immunforsvar får et "kick" etter en times sang. Dette kicket øker produksjonen av stoffer i blodet som beskytter mot infeksjoner.
  • At musikk påvirker oss fysiologisk ble påvist allerede for snart 100 år siden. Både blodtrykk, puls, pust, kroppstemperatur, hjernebølgemønstre og vår såkalt galvaniske hudrespons påvirkes av musikk, avhengig av om musikken oppleves som avspennende, aktiviserende eller stabiliserende.
  • De siste årene har det kommet stadig nye bevis på at sang og musikk har gunstig effekt på ulike fysiske og psykiske lidelser, samt en rekke helseplager.

- Mange lider under det vi kaller stemmeskam, og det kan være mange grunner til at man er flau over sin egen sangstemme. Uansett er det ekstra sterkt å oppleve hvor revitaliserende sang kan virke på nettopp denne gruppen, når de begynner å synge igjen etter mange års pause. I de mange "Alle kan synge"-korene kan man se hvordan selvfølelsen vokser. Sang handler mye om å akseptere seg selv - både sin egen stemme og sin egen kropp, påpeker Ruud.

Smart og hel

Det fins etter hvert flere holdepunkter for å hevde at sang gjøre oss glupere, fordi det å synge stimulerer våre kognitive evner. Den som jobber med sang og musikk vil kunne oppnå bedre hukommelse, økt kreativitet og også økt mestringsfølelse. En undersøkelse blant demente har tidligere påvist bedre korttidshukommelse, bedre sosiale evner og økt motivasjon etter allsang med kjente sanger.

Den anerkjente, britiske korforskeren Betty Bailey har funnet ut at kormedlemmer kommer nærmere det man kan kalle en holistisk helse, der kognitive, fysiske, sosiale og åndelige behov og dimensjoner møtes.

Lever lengre

- Det er bevist at mennesker som er kulturelt aktive, lever lengre enn andre, og her har forskerne kompensert for alle andre faktorer som kan påvirke levealderen. Årsaken til lengre levetid kan kanskje ha noe med vår eksistensielle helse å gjøre; den som handler om følelsen av at livet har mening og sammenheng. Dette er like viktig som kropp og sjel, når vi snakker om helse. Det er ikke så viktig hva man gjør, men at man opplever noe sammen med andre mennesker, sier Ruud.

Syng av lyst

Som professor i musikkterapi er han opptatt av at faget ikke må bli for medisinsk.

- Vi kan ikke si at folk bør synge så og så lenge for å ha helseeffekt. Sang kan jo ikke skrives ut på resept. Man bør synge fordi man har lyst, ikke fordi det gir helsegevinst. Det er også viktig at sang er frivillig.

- Hva liker du selv å synge i julen?

- Den vakreste julesangen jeg vet er nok "Deilig er jorden". Men faktisk er jeg ikke så glad i å synge, selv om jeg vet jeg har en helt ok stemme. Sang ble ikke "min greie" innen musikk. Jeg setter meg heller ved pianoet og akkompagnerer andre, smiler Even Ruud.

Nyttige nettsteder

Norges Korforbund

Norges Musikkråd

Alle kan synge("Kurs for deg som ikke kan synge, mens gjerne vil lære")

Denne saken ble første gang publisert 16/12 2008, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også