Gladmelding til tyggis-tyggere

Dårlig munnhelse kan ha en påvirkning på flere sykdommer, for eksempel hjerte- og karsykdom og demens. Og dårlig munnhelse handler ikke bare om karies og tannløsning.

Med årene kan vi også få stadig vanskeligere for å svelge. Tyggemusklene våre kan svekkes, noe som føre til problemer med å tygge selv om man har gode tenner.

I noen land i Asia, for eksempel Taiwan, har man til og med innført nasjonale retningslinjer som oppfordrer innbyggerne til å gjøre en «mouth workout» som trener tyggemusklene regelmessig.

Kjevene må trenes

– Alle vet at man trenger å trene muskler for å opprettholde dem. Men akkurat kjevemusklene glemmes ofte bort, sier Mats Trulsson, professor ved Institutt for odontologi ved Karolinska Institutet i Stockholm og forsker i tyggefunksjonens betydning for helse og hukommelse.

Han forteller at det akkurat nå forskes på hvordan man best kan trimme tyggemusklene sine.

– Det kommer trolig til å munne ut i at de trenger styrketrening, akkurat som andre muskler i kroppen, sier han.

Å ikke kunne tygge ordentlig fører til en risiko for underernæring senere i livet. Det er ikke alltid man selv kjenner at man har vanskelig for å tygge.

– I stedet tilpasser man seg til å spise stadig mykere mat med tiden. Man utelukker protein- og fiberrik mat, grovt brød, harde grønnsaker og frukt og andre nyttige matvarer. Risikoen er at man til slutt kanskje lever på en diett av kaffe og boller, sier Trulsson.

Dårligere hukommelse

Han forteller at personer med den dårligste tyggeevnen også har dårlig såkalt episodisk hukommelse, altså det som gjør at vi husker navn på personer og hendelser vi har vært med på. Det har også blitt koblet til demens.

Tennene våre står faktisk i direkte kontakt med hjernen, de fungerer litt som følehorn som hele tiden sender signaler til hjernen.

Derfor er det viktig å kunne tygge ordentlig, ikke bare for helsen, men også for hukommelsen.

– Mye tyder på at det pumpes mer blod til hjernen når vi tygger. Studier viser at om man kun spiser myk mat, påvirkes tenkningen negativt, sier Mats Trulsson.

Fordeler med tyggegummi

Dessuten kvikner vi til når vi tygger. Å tygge tyggegummi øker nemlig våkenhetsgraden.

– Å tygge tyggegummi gjør at man kvikner til og tenker bedre. Man har sett at studenter som får tygge tyggegummi blir mer oppmerksomme og gjør det bedre på intelligenstester. Denne effekten sitter igjen i 20 minutter etter at man har tygget tyggegummi, sier Mats Trulsson.

Det lindrer også stress. Tyggegummi har likevel flere fordeler enn som så: Når vi tygger tyggegummi, dannes det spytt i munnen.

Det mest åpenbare er at det beskytter tennene og motvirker munntørrhet. Spyttet kan også føre bort bakterier og syre som samles på tennene dine.

Selv magen kan få det bedre med tyggegummi, spesielt om man lider av oppstøt og halsbrann.

Å tygge tyggegummi stimulerer produksjonen av spytt, som i sin tur hjelper til med å nøytralisere magesyren og deretter skyller den ned til magen igjen.

Men for å få alle helsefordelene med tyggegummi, gjelder det så klart å velge en som ikke er tilsatt sukker, i det minste for tennenes skyld.

Les også: 

Løste hjerne-mysterium. Søvnen er nøkkelen

Nyttig søtningsstoff

For den som er gravid, kan et tyggegummi søtet med xylitol være et ekstra bra valg.

En ny studie viser nemlig at det kan forhindre periodontitt, en infeksjon i tannkjøttet som har blitt koblet til for tidlig fødsel og lav fødselsvekt hos nyfødte.

Årsaken er at xylitol er en naturlig sukkeralkohol som har vist seg å hemme skadelige munnbakterier og redusere inflammasjon.

Som alle andre «medisiner» har også tyggegummi bivirkninger. Tygging av tyggegummi har vist seg å utløse migreneanfall hos visse personer.

Og personer med sensitiv tarm kan gjøre klokt i å ikke tygge altfor mye tyggegummi med søtningsmiddel, siden det er lakserende i høye doser.