Joda, det er samme mann!

Sommeren 2012 veide Kim Bonsaksen (21) 112,5 kilo. «Dietten» bestod av junkfood, godteri, boller og minst to-tre liter cola hver dag, skriver Fremover.

Trening og fysisk aktivitet var noe som ikke eksisterte i livet hans.

- Jeg bevegde meg ikke mer enn jeg måtte.

Har alltid vært stor

Han forteller at han helt fra barndommen har vært litt større enn andre, men at det eskalerte seg etter som årene kom. Særlig la han på seg etter han sluttet å spille fotball, og da ikke lengre holdt seg i fysisk aktivitet.

- Mamma og pappa advarte meg, men jeg nektet å høre på dem, forteller han til Fremover.

Fant opp unnskyldninger

- Jeg havnet i en sirkel hvor jeg levde veldig usunt, og jeg fant hele tiden unnskyldninger fordi jeg ikke ville innse hvor stort problemet var, forteller han, og utdyper;

- Da jeg merket jeg gikk opp i vekt unnskyldte jeg meg med at «det gjør jo andre også», og trøstet meg med at «det er jo ikke så ille».

Dårlig selvtillit

Ettersom vekta gikk opp gikk selvtilliten ned.

- Det er først nå som forandringen har kommet, at jeg har innsett at selvtilliten min var helt på bunnen.

Blant annet kvidde han seg for å gå alene på kjøpesentrene eller i gata, og han følte folk sendte han stygge blikk.

- Jeg ble aldri ble direkte mobbet, men jeg fikk ofte høre sårende kommentarer.

Så lyset

Natt til 01. august i 2012 satt Kim hjemme på hybelen og spilte online-spillet «World of Warcraft» mens han drakk cola og spiste sjokolade.

En helt normal lørdagskveld for Kim, som da var 19 år.

- Mens jeg satt der tenkte jeg plutselig «hva faen er det egentlig jeg holder på med», forteller Kim.

Han så seg rundt på hybelen, og så at hybelen var dekket av tomme colaflasker, sjokoladepapir, og «junk», og beskriver det som om et det plutselig gikk opp et lys for han.

- Jeg tenkte «fortsetter jeg sånn her kommer jeg bare til å flyte i havet og aldri komme meg i land, og jeg kommer til å dø ung».

Beste og verste øyeblikk

Da det gikk opp for Kim hvordan han egentlig var, og hvor langt det hadde gått fikk han sjokk, og han beskriver det som det verste og beste øyeblikket i sitt liv.

- Jeg har alltid visst at jeg var for stor og at noe måtte gjøres. Men det blir nesten som å dra til tannlegen, du vet du må, men du vil ikke, forklarer Kim og legger til;

- Det var tungt å måtte ta det inn over seg, og å måtte få meg selv til å skjønne at hvis jeg ikke gjorde en stor endring, kom jeg ikke til å ha noen form for livskvalitet i årene fremover, forteller han.

Kim stod også i fare for å få diabetes.

- Når man plutselig innser det, og ser på seg selv som det laveste av det laveste, så får man plutselig sparket i gang motivasjonen.

Hev seg på sykkelen

Og slik startet det som skulle bli en enorm forandring i Kims liv.

Samme natten som lyset gikk opp for han tok han fatt i problemet.

Han ryddet hybelen og gikk på loftet til foreldrene hvor han hentet ned en spinnsykkel.

Han bestemte seg da for at han skulle trene mellom 30-60 minutter hver dag, og begynte med å spinne hver dag mens han så på TV-serier.

Videre fant han treningsvideoer på internett, hvor det var enkle øvelser han kunne gjøre hjemme.

- Det var alt fra spensthopp til bevegelse til musikk, forteller han.

Første uken gikk han ned to kilo, noe som hjalp godt på motivasjonen.

- Selv om jeg visste at det bare var første steg i en lang trapp, så ga det meg virkelig motivasjon og gjorde at jeg v ille fortsette.

Han endret også kostholdet sitt, sakte, men sikkert, og erstattet det usunne med noe som ikke var like usunt.

- Blant annet erstattet jeg først cola med appelsinjuice. Videre drakk jeg eplejuice før jeg gikk over til melk, og nå heller drikker vann, forklarer han.

- Gymmen var litt skummel

Han trente hjemme i omtrent et halvt år, rett og slett fordi han kviet seg for å dra på treningssenter.

- Jeg forventet jo at når jeg kom inn som en slask, at alle skulle være i superform, og at jeg kom til å få mange stygge blikk, forteller han, men avkrefter at det er slik.

- Tvert imot. Jeg har heller møtt mange som er i samme situasjon som meg. Og alle som er på et treningssenter er jo der for å forbedre livsstilen.

Han kjøpte seg medlemskap på Modus og begynte å trene der seks dager i uka, noe han fortsatt gjør.

Fikk selvtillit

Han forteller at han endelig begynte å få litt selvtillit i mai i fjor. Det var da han begynte å merke de første forandringene på den mentale helsa. Det, i tillegg til at han hadde gått ned 26 kilo.

- Det ble da enklere å gå alene i folkemengden, jeg klarte å by mer på meg selv, og det ble enklere for meg å prate med folk, forteller han.

Kontinuerlig har han ført vektdagbok, og tatt bilder av seg selv, noe som også ga motivasjon når de store forandringene kunne dokumenteres.

Nå har han gått ned 32,5 kilo og veier 80 kilo

Stor forandring

Det har skjedd en stor forandring i Kims liv, både når det kommer til vekt og utseende. Men den største forandringen, påpeker Kim, har skjedd på innsiden.

- Nå kan jeg faktisk komme hjem og tenke at jeg er fornøyd med meg selv. Det er en følelse jeg aldri har hatt før.

- Jeg er heller ikke lengre så sjenert, og kan mye lettere prate med folk.

God respons

I november i fjor la han ut et bilde på Facebook (det samme bilde som øverst i saken her), som viste den store forandringen kroppen hans har vært gjennom.

Det manglet ikke på respons, og i skrivende stund har bildet hele 10.359 «likes».

- Det er helt surrealistisk, jeg hadde kanskje forventet 40 «likes» på en god dag, smiler han, og er veldig takknemlig for støtten han har fått.

Han har også vært omtalt på forskjellige nettsider som omhandler trening, noe som har gjort han kjent både nasjonalt og internasjonalt.

- På Facebook begynte jeg plutselig å få venneforespørsler fra både USA, Japan og Finland.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Mange spurte etter treningstips fra Kim, som en gang beskrev seg selv som en slask.

Hadde noen spurt om det for noen år siden hadde jeg nok bare ledd høyt, gliser han.

Nå trener han seks dager i uka, ikke fordi han må - men fordi han vil.

- Det er ikke lengre et ork og noe jeg må presse meg til. Før ville jeg slappe av med dataspill, nå vil jeg heller trene.

Og målet med fremtiden?

- Nå drømmer jeg om å jobbe med trening, enten som personlig trener eller som noe annet, smiler 21-åringen som har fått et helt nytt syn på livet.

Det er nå snart et år siden Kim Bonsaksen meldte seg inn på treningssenteret Modus.

- Jeg merket med en gang at det var en ivrig kar som var villig til å gjøre alt han kunne for å få et best mulig resultat, forteller daglig leder og fysioterapeut, Frode Samuelsen.

- Også hadde han satt seg så grundig inn i trening via forskjellige forum, slik at han trengte mindre veiledning enn mange andre, legger han til.

Respekt

Samuelsen forteller at han egentlig ikke har sett den store forskjellen på Kim, rett og slett fordi han ser han så ofte på treningssenteret.

- Men jeg har jo sett før -og etterbildene, og har sett hva han har klart å oppnå på så kort tid, sier Samuelsen og legger til;

- Det står det all respekt av.

Sommerkroppen

Han viser til at Kim har trent regelmessig, og at det er slik man oppnår et godt resultat.

- Det er mange som kommer innom kun for å ta et skippertak enten de skal til Syden eller skal passe inn i brudekjolen, og forventer resultater med en gang, forteller fysioterapeuten.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

- Men for å oppnå et godt resultat, både fysisk og helsemessig, må man oppnå en varig livsstilsendring.

- Et stort forbilde

– Det er nok mange ungdommer som er, og har vært i der også Kim var, sier Samuelsen, og viser til lite aktivitet og mye usunn mat.

- Derfor vil jeg absolutt tro og si at han er, og kan være, et forbilde for dem som ennå ikke har fått gjort noe med det.

Hjerteinfarkt

Fysioterapeuten forteller også at mange først kommer på treningssenteret når det er «litt for sent».

- Heldigvis oppdaget Kim tidlig nok hvordan situasjon han var i, sier Samuelsen og utdyper;

- Det er jo noen som først begynner å trene etter første hjerteinfarkt.

I aktivitet

Han forteller at de på Modus har et bredt spekter av medlemmer i alderen 14-84, men at de særlig har fokus på å få ungdom i aktivitet.

- Det er egentlig et samfunnsansvar å hindre ungdommen i å, slik vi ser det, bli passive.

- Da går vi i feil retning.

Les flere saker fra Fremover!