Risikoen øker med alderen: Slik kan du motvirke mageplagene
Utposninger på tarmen er ofte ufarlige, men sterke smerter og feber kan være tegn på betennelse som bør vurderes av lege.
I likhet med så mye annet som følger med kroppens aldring, er tarmdivertikler, også kjent som utposninger på tarmen, en naturlig aldersforandring.
– Etter fylte 40 år begynner de å bli vanlige, og etter fylte 60 år har nesten halvparten av befolkningen divertikler.
Det skyldes sannsynligvis at bindevev og muskulatur svekkes med alderen, sier Peter Thelin Schmidt, professor og overlege i gastroenterologi ved Uppsala universitet i Sverige.
Se video: Dette bør du vite om tarmbakterier
Ny forskning viser samtidig at sykdommen har en betydelig arvelig komponent - noe man tidligere ikke var klar over.
– Tvillingstudier viser at genetiske forhold også spiller en rolle. Omtrent 40 prosent av risikoen skyldes arvelige faktorer.
Mange symptomer
Forskere har lenge forsøkt å finne svaret på hvorfor divertikler oppstår. De sitter oftest i den S-formede delen av tykktarmen.
Noen ganger blir de infiserte og betente, noe som kan gi symptomer som feber og smerter nederst på venstre side av magen. Tilstanden kalles divertikulitt.
– Tarmdivertikler er like vanlige hos menn og kvinner, men flere kvinner utvikler betennelse i tarmen som følge av betente divertikler, sier Schmidt.
Omtrent hver tiende person med divertikler får på et tidspunkt en betennelse eller infeksjon.
– Noen opplever milde symptomer som kommer og går, mens andre kan utvikle en alvorlig betennelse som i verste fall kan føre til hull på tarmen.
Man vet ikke sikkert hvorfor divertiklene blir betente.
– Det kan skyldes at avføring setter seg fast i én eller flere av utposningene. Smertene ved betennelse i tarmen kan lett forveksles med andre sykdommer som magesår, blindtarmbetennelse eller gynekologiske lidelser hos kvinner.
Kan gå hull på tarmen
Ved sterke smerter, bør man ikke nøle med å oppsøke lege, da det i verste fall kan gå hull på tarmen, forteller overlegen.
– Er det første gang du opplever smertene, bør du undersøkes av lege. Er smertene sterke, skal du oppsøke akutt legehjelp. Hvis det går hull på tarmen og tarminnhold lekker ut i bukhulen, vil det som regel være nødvendig å operere og fjerne den delen av tarmen der hullet sitter, sier Peter Thelin Schmidt.
Diagnosen stilles ut fra symptomene, blodprøver og en CT-undersøkelse.
– Har du tidligere hatt divertikulitt og kjenner igjen symptomene, kan du forsøke å gi tarmen ro i et par dager ved å spise flytende kost. I de fleste tilfeller går betennelsen over av seg selv. Noen får så alvorlige symptomer at de må legges inn på sykehus.
– Hvis smertene er sterke, og du blir svært påvirket, kan det være nødvendig med behandling på sykehus med væske direkte i blodåren og faste. Noen har også behov for antibiotika. Ved gjentatte tilfeller av divertikulitt kan man operere bort den delen av tarmen der divertiklene sitter.
Mye rødt kjøtt økte risikoen
Heldigvis er det mye du selv kan gjøre for å redusere risikoen for problemer. Forskning viser blant annet at kostholdet spiller en viktig rolle.
En amerikansk studie, der forskere fulgte mer enn 46 000 menn og kostholdsvanene deres gjennom nesten 30 år, fant en sammenheng mellom et høyt inntak av rødt kjøtt og risikoen for divertikulitt.
Personer som spiste mer enn én porsjon rødt kjøtt i uken, hadde økt risiko for å utvikle sykdommen.
– Kostholdet kan ha betydning for utviklingen av betennelse. Lev generelt sunt, begrens inntaket av rødt kjøtt og fet mat, og spis mer kostfiber – særlig frukt og grønnsaker.
Er du overvektig, er det en god idé å gå ned i vekt, mosjonere regelmessig og slutte å røyke.
Har du behov for hjelp, kan du kontakte legen din.
Slik forebygger du utposninger på tarmen
Lev sunt: Gå ned i vekt hvis du er overvektig, vær fysisk aktiv hver dag, og unngå røyking.
Spis mer kostfiber: Velg særlig frukt, grønnsaker, fullkornsprodukter, grovt brød, havre og rug. Øk mengden gradvis, slik at magen kan venne seg til det fiberrike kostholdet.
Husk å drikke rikelig med vann.
Begrens matvarer som kan virke forstoppende, som hvitt brød, pasta, hvit ris og andre produkter av finmalt mel.
Gå på toalettet når du føler trang, og gi deg god tid.
Snakk med legen din hvis du mistenker at medisinene dine gir forstoppelse.
Forsøk å begrense stress: Hos noen kan stress og bekymringer føre til midlertidig forstoppelse.
Avføringsmidler i form av pulver eller dråper kan, etter avtale med legen, bidra til å forebygge forstoppelse.
Kilde: Peter Thelin Schmidt, professor og overlege i gastroenterologi ved Uppsala universitet i Sverige.
Denne artikkelen ble først publisert på alt.dk og er en redigert versjon.
