Solens helsefordeler: – Jeg ble selv sjokkert over å høre det som lege
Solen har fått et ufortjent dårlig rykte, mener lege Torkil Færø. Nå vil han slå et slag for det viktige dagslyset.
I årevis har vi fått beskjed om å passe oss for solen. Solen kan gi oss kreft og ta livet av oss, kan vi stadig lese. Men er det så enkelt som at solen – jordens viktigste energikilde – er livsfarlig?
– Nei, sier allmennlege og forfatter Torkil Færø. I hans nye bok «Solkuren» har han fordypet seg i emnet.
– For folk flest kommer det som en stor overraskelse at solen i sum er betydelig mer helsebringende enn helseskadelig. Jeg ble selv sjokkert over å høre det som lege, sier han.
Se video: Victoria skulle bare lage vafler til barna: «Fy fakerten!»
Sol som behandling
Tidligere brukte man solen for det den var verdt, blant annet for å behandle pasienter. For drøyt hundre år siden ble tuberkulose behandlet med sollys på sanatorier.
Så kom antibiotika og endret alt. På samme tid økte velstanden, fritid ble et begrep og folk oppsøkte solen på nye måter. På 1900-tallet begynte folk å ha lange, intense økter i solen, mange ble solbrente og hudkrefttallene økte. Derfor oppsto rådene om å holde oss unna solen, og solen fikk et dårlig rykte.
Ifølge Færø er det ikke vanlig soleksponering, men overdreven soling og gjentatt solbrenthet som øker risikoen for hudkreft.
Fornuftig bruk av solen er ikke farlig. En fornuftig mengde sol kan derimot redusere risikoen for en rekke sykdommer og helseproblemer.
– I boken beskriver jeg nesten hundre sykdommer som blir bedre av sol. Demens, astma og allergi, leddgikt … Solen påvirker mange ulike sykdommer i hjerte- og karsystemet positivt. Den reduserer risikoen for mange typer kreft i betydelig grad. Så solen er bra for deg, sier Færø.
Forskjell på årstidene
Et tydelig tegn på hvor viktig solen er for helsen, er forskjellen i sykdomsrisiko mellom sommeren og vinteren. I de mørke månedene øker risikoen for en rekke sykdommer.
Flere studier viser at risikoen for hjerte- og karsykdommer øker om vinteren og faller om sommeren. Ifølge en finsk studie er risikoen for hjerneslag så mye som 13–14 prosent høyere om vinteren enn om sommeren.
Vinteren bringer også med seg luftveisinfeksjoner. Sommerens sollys gjør oss mer robuste, noe som påvirker hvor lett vi blir syke, hvor hardt vi rammes og hvor fort vi blir friske. Dette skyldes kulde, tenker du kanskje. Men også i tropiske land øker forekomsten av luftveisinfeksjoner i regntiden, selv om det ikke blir kuldegrader. I USA viser helsedata at beboere på sykehjem får lavere risiko for urinveisinfeksjon og lungebetennelse hvis de regelmessig er ute i solen.
– De kan bare være ute og la solen gjøre jobben, sier Færø.
Enkle grep
Færø håper at kunnskapen kan få folk til å komme mer ut i solen.
– Selv har jeg flyttet all trening ut. Tidligere syntes jeg det var mer praktisk å trene innendørs, men nå gjør jeg det ute, sier han.
Han sier at det er mange små, enkle grep du kan gjøre for å få mer tid i solen hver dag. Du trenger slett ikke legge deg på stranden for å få sol på kroppen. All tid ute er positiv.
– Det å være ute gir plusspoeng for helsen. Ta ti minutter ute med kaffen, gå eller sykle i stedet for å kjøre. Hvis et møte kan tas ute i stedet for på kontoret, så gjør det. Det kan også hjelpe å sitte nærmere vinduet enn du har gjort før, sier han.
For selv sol gjennom vinduet er positivt. Sollyset er nemlig desinfiserende.
Færø viser også til en amerikansk undersøkelse som fant at rom med sollys hadde langt lavere andel levedyktige bakterier enn mørke rom.
– Solstrålene er ikke bare til hjelp for å gjøre oss synlige for hverandre. Hele kroppen vår og nesten alle prosesser i kroppen påvirkes av solen, sier han.
Lite omtalt – dette tror han er årsaken
Solens helsebringende fordeler er noe det ikke snakkes så mye om. Torkil Færø tror at en av grunnene er at det er helt gratis.
– Jeg pleier å si at det er for mye penger å tjene på syke folk. Mye av det som kan gjøre oss friskere, koster ikke penger. Som at vi bør drikke vann i stedet for alkohol, bruke pusten til stressregulering, spise ren mat, trene – og være ute i solen.
Legen tror dette handler om penger.
– Det er ikke noe å tjene på dette, og da blir det ikke et kommersielt press om å få folk til å gjøre det heller, sier han.
Bruk solen klokt
«Det er ikke solen i seg selv som er problemet, men måten vi utsetter oss for den på», skriver Færø i «Solkuren».
Mennesket er vant til å være ute i solen gjennom hele dagen. Huden er tilpasset dette og tåler soleksponering. Problemet oppstår når du tilbringer det meste av tiden innendørs, for så å utsette deg for intens sol en kort periode. Da rekker ikke huden å tilpasse seg solen, og du blir lettere solbrent eller overeksponert.
Overeksponering skjer hvis du utsetter huden for mer sol enn den er klar for. Solbrenthet er et tegn på at du er over denne grensen, men overeksponering skjer før det går så langt.
Du bør derfor være forsiktig med intens soling og heller bruke solen jevnt gjennom dagen, helst hver dag.
Færø anbefaler:
1. Heller mange korte økter enn få lange.
2. Heller bevegelse og variasjon enn timevis på solsenger.
3. Heller daglig lys enn sjeldne topper.
5 solsmarte råd
Sol og solarium øker risikoen for hudkreft, også om du ikke blir solbrent. For best solbeskyttelse, kombiner rådene, og planlegg uteaktiviteter når sola ikke er på det sterkeste.
1. Begrens tiden i sterk sol. Vær obs på refleksjon fra vann, sand og snø.
2. Oppsøk skygge. Skyggen fjerner mer enn halvparten av solstrålingen.
3. Bruk klær, noe på hodet og solbriller. Klærne bør dekke mest mulig hud, hattens brem både ansikt, ører og nakke.
4. Bruk rikelig med solkrem, faktor 30 eller høyere. Solkrem alene gir ikke nok beskyttelse. Smør før du går ut, gjenta hver andre time og etter bading og svetting.
5. Ikke bruk solarium. Det er ingen trygg nedre grense for hvor lenge du kan være i solarium.
Kilde: Kreforeningen.no