Snus øker risikoen for kreft og gir nedsatt fruktbarhet
Slik påvirker snusen kroppen din.
Bruken av snus har økt sterkt i Norge de siste årene.
Omtrent 350.000 personer bruker nå snus daglig, og 175.000 personer bruker snus av og til.
- Den kraftige økningen i snusbruken, særlig blant ungdom og unge voksne i Norge, kan nærmest karakteriseres som en epidemi, og det er ingenting som tyder på at økningen vil stoppe, sier assisterende direktør ved Folkehelseinstituttet Jan Alexander.
Han ledet arbeidet med rapporten ”Helserisiko ved bruk av snus”, som Folkehelseinstituttet har laget på bestilling fra Helse- og omsorgsdirektoratet.
Påvirker hjertet
Det er ifølge Alexander flere grunner til at snusbruk er helseskadelig.
- Snus inneholder både det biologisk aktive og avhengighetsskapende stoffet nikotin og kreftfremkallende, tobakkspesifikke nitrosaminer, sier han.
Han forteller at eksponeringen for nikotin er større fra en dose snus enn fra en sigarett.
- Vi vet at nikotin har akutt effekt på hjerte- og karsystemet, og at stoffet kan øke hjertefrekvens, blodtrykk og motstanden i hjertets blodårer, sier Alexander.
Det kan også påvirke hjertemusklenes funksjon.
- Økt snusbruk vil på lang sikt også kunne føre til dårligere munnhelse da flere får skader i munnslimhinnen. Dette er skader som i de fleste tilfeller tilheles når man slutter, men lokalt, der snusen plasseres, kan det oppstå varig tilbaketrekking av tannkjøttet, sier han.
Økt kreftrisiko
Snusbruk øker videre risikoen for kreft i bukspyttkjertelen, spiserøret og munnhulen, og studier tyder på at det også gir økt risiko for kreft i magesekk, lunger, tykktarm og endetarm.
- Graden av økt risiko for kreft er vanskelig å anslå, og den vil sannsynligvis være avhengig av hvor tidlig man begynner å snuse, hvor hyppig man snuser, hvor mye snus man bruker og hvor lenge man snuser, sier han.
Han understreker at det uansett er grunn til bekymring når man ser hvor mange unge snusbrukere det finne i Norge i dag.
Av de kreftformene som er sikkert knyttet til snusbruk, er kreft i bukspyttkjertelen den vanligste.
Nedsatt fruktbarhet
Undersøkelser antyder også at snus kan påvirke fertiliteten negativt slik røyking kan, og dersom du er blitt gravid til tross for snusingen, er det ekstra viktig å legge bort snusen.
Noen gravide har kanskje tenkt at det å stumpe røyken og erstatte den med snus kunne være en løsning, men dette er ingen god idé.
- Snus i svangerskapet kan føre til redusert fødselsvekt, samt økt risiko for prematur fødsel og dødfødsel. Det er også enkelte indikasjoner på at snusing i svangerskapet kan bidra til svangerskapsforgiftning og øke risikoen for pustestopp i forbindelse med fødselen og leppe- og ganemisdannelser, sier Alexander.
Han legger til at man først i den senere tid er blitt klar over risikoen ved snusing under graviditet.
- Det kan være at snus i svangerskapet på lengre sikt også kan føre til skadevirkninger hos barnet, men det vet vi foreløpig for lite om, sier han.
God effekt ved å slutte
I tillegg kan altså snus føre til økt risiko for å dø av hjerteinfarkt eller hjerneslag, men heldigvis hjelper det å slutte.
En studie viser at det å slutte med snus etter gjennomgått hjerteinfarkt halverer dødeligheten.
Effekten er like stor som ved å slutte å røyke.
- Studier peker for øvrig på at snus kan bidra til en økt risiko for diabetes 2, vektøkning eller overvekt og fedme. Det er særlig ved høyt forbruk av snus man kan se denne sammenhengen, men det er også vanskelig å si hvilken betydning bruk av snus har da dette er tilstander der mange andre livsstilsfaktorer også kan ha betydning, sier han.
Blir avhengig
Men hva skjer egentlig når man snuser?
- Ved snusing tas nikotinet opp gjennom slimhinnene i munnen og går gjennom blodbanen til hjernen. I hjernen fører dette til at det frigjøres stoffer som dopamin, som gir en beroligende eller stimulerende effekt, sier avdelingsdirektør ved Avdeling for befolkningsrettet folkehelsearbeid i Helsedirektoratet, Hilde Skyvulstad.
Dopamin er en del av hjernens belønningssystem, og når dette stoffet frigjøres vil man oppleve tilfredshet.
- Det er denne virkningen man blir avhengig av, og som gjør at man vil fortsette å snuse. Dersom man snuser over tid, vil imidlertid belønningssystemet bli vant til at man tilfører nikitin slik at trangen til å snuse øker. Samtidig blir den gode følelsen mindre, sier hun.
Gir ikke lenger velvære
Etter hvert vil dermed de fleste ha lyst på nikotin fordi de er avhengige og ikke fordi det gir velvære.
- Nikotinavhengighet oppstår raskt, men avhengigheten vil kunne være forskjellig fra person til person. Undersøkelser kan tyde på at barn og unge blir raskere avhengig enn voksne, sier hun.
Når nikotinavhengige ikke får tilført nikotin, oppstår det abstinenser. Det å ikke snuse vil dermed gi ubehag som blir borte når ny snus tilføres.
- Abstinenssymptomene vil være verst de første to-tre døgnene, og etter to til fire uker er de som regel helt borte. Da er man ikke lenger fysisk avhengig, sier Skyvulstad.
Hun legger til at hvor vanskelig det er å slutte, vil variere fra person til person, og det er derfor umulig å si om det er lettere eller vanskeligere å slutte med snus enn røyk.
- Men snusere eksponeres ofte for nikotin i større deler av døgnet enn røykere, og snus er dessuten tillatt bruk i flere sammenhenger enn røyk. Dette gjør at man oftere kan oppleve vanskelige situasjoner når man skal slutte med snus enn røyk, sier hun.
Blodtrykket synker
- Snusbrukere får ofte i seg nikotin store deler av døgnet, og hele tiden mens snusen ligger i munnen, er blodtrykket høyere og hjertet slår raskere, sier spesialrådgiver i Kreftforeningen, Kristin Byrkje.
Hun forteller at de fleste derfor vil oppleve at blodtrykket synker når de slutter med snus, og det er også vanlig å føle seg roligere etter snusslutt.
Roen kommer imidlertid ikke nødvendigvis med en gang.
- Det er vanlig å få abstinenser etter at man slutter med snus, og disse abstinensene likner gjerne de røykere får etter røykeslutt. Risikoen for nedstemthet ser imidlertid ut til å være mindre enn for røykere, sier hun.
Hun bekrefter at hvor sterke abstinenser man får, blant annet avhenger av hvor høyt nikotininnhold det var i snusmerket man brukte.
Hjelp fra apoteket
For å komme gjennom den verste perioden, kan du få god hjelp av nikotinlegemidler og reseptbelagte hjelpemidler som kan lindre abstinensplagene.
- Husk også at nikotinerstatningsprodukter også kan brukes ved snusslutt. Det finnes et stort utvalg av slike produkter på apoteket, sier Skyvulstad.
- Frisklivssentraler i mange kommuner har dessuten både kurs og individuell veiledning i snus- og røykeslutt, og også røyketelefonen tilbyr veiledning og oppfølging både i snus- og røykeslutt, legger Byrkje til.
Hjelp på telefonen
Mange snusere har også hatt god hjelp av appen Slutta, som ble lansert i januar 2013.
- Denne ble først og fremst laget med tanke på å hjelpe unge med behov for å slutte med snus og sigaretter, og i januar 2015 var den blitt lastet ned mer enn 310.000 ganger. Den største grunnen til suksess tror vi er at appen er utviklet og videreutviklet sammen med målgruppen, sier Skyvulsrud.
Rundt 60 prosent av dem som bruker appen, oppgir at de bruker den til å slutte med snus.