Årsskiftet er en bra anledning for gode forsetter. Det er ikke uten grunn av 6-7 prosent av spurte røykere har sagt at de vil slutte å røyke ved begynnelsen av 2013, og snusbrukerne kommer like bak.

Snusforsker ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRIUS), Karl Erik Lund, forteller at fem prosent hadde bestemt seg for å kaste snusboksen denne nyttårsaftenen.

Prøv igjen

Klarte du det ikke 1. januar er det imidlertid ingen grunn til å vente helt til 2014.

Det er mange grunner til å slutte, og disse grunnene er like gode enten det er februar eller august.

Ifølge overlege og farmakolog Berit Nordstrand øker dessuten sjansen for å lykkes for hver gang du prøver å slutte.

8 råd for snus-slutt

1. Ikke la være å prøve selv om du har prøvd før og ikke klart det. For hver gang du forsøker, øker sjansen din for å greie det.

2. Legg snusslutten til et tidspunkt på året da du ikke er så travel, som for eksempel når du har fri. Da bryter du også gjerne med dine daglige vaner.

3. Bruk hjelpemidler som demper nikotinsuget hvis du kjenner at du ikke greier det uten. Det kan være i form av produkter som nikotintyggegummi eller reseptbelagte medisiner.

4. Unn deg ulike belønninger underveis som et besøk på spa, en tur på konsert eller andre goder som betyr mye for deg.

5. Spis sunt og regelmessig for da fungerer hele kroppen din bedre. Det gir også stabilt blodsukker og forbrenning. Unngå sukkerholdig drikke, kaker, godteri og snacks.

6. Drikk mer vann enn vanlig den første tiden. Når du drikker vann, avleder du tankene og det demper dessuten trangen til snus.

7. Vær fysisk aktiv. Fysisk aktivitet får deg til å tenke på noe annet enn snusen, lindrer nikotinabstinens og demper trangen til snus. Fysisk aktivitet reduserer dessuten stress og øker forbrenningen, hvilket motvirker vektøkning, gir bedre søvn og bedre humør.

8. Ring Røyketelefonen 800 400 85 hvis du trenger veiledning og oppfølging. Her treffer du erfarne sluttveiledere som kan mye om tobakk, avhengighet og ulike sluttemetider. Veilederne kan hjelpe deg å hente frem motivasjonen og støtte deg gjennom din snusslutt.

Kilder: Lege Berit Nordstrand og Kreftforeningen

Mindre kreftfremkallende stoffer

Nikotin og kreft kobles ofte, men kreftfare og snusing har ikke en like selvfølgelig sammenheng som kreft og røyking.

Etter at man i Skandinavia tok i bruk nye fremstillingsmetoder på 90-tallet, er nemlig verdiene av de kreftfremkallende stoffene nitrosaminer i snus betraktelig redusert.

- Det finnes fortsatt noen kreftfremkallende stoffer i snusen uten at det egentlig sier noe særlig om hvor farlig det er. Dette betyr jo ikke at vi automatisk får kreft når vi får det i oss, sier Karl Erik Lund.

Kreft i bukspyttkjertel

Studier på dyr har vist at de utvikler kreftsvulster av snus, men dette er ikke overførbart til mennesker.

- Det er derfor en del strid når det gjelder hvorvidt man kan si at snus er kreftfremkallende eller ikke, sier Lund.

Han forteller at det likevel synes som det kan være en sammenheng mellom snusbruk og kreft i bukspyttkjertelen og spiserør.

Overlege Nordstrand bekrefter dette, og legger til at det også ser ut til at snus kan øke forekomsten av kreft i magesekken.

- Det er derimot ikke noe som tyder på at snusere har økt risiko for kreft i munnhulen slik man trodde før, sier Lund.

Godt undersøkt

Forsker ved Kreftregisteret, Tom K. Grimsrud, er ikke enig.

Han sier tvert imot at det i dag er bred enighet i vitenskapelige kretser om at snus er kreftfremkallende.

- Spørsmålet om kreftfremkallende egenskaper ved snus og annen røykfri tobakk ble vurdert senest i 2009 av internasjonale, uavhengige eksperter i en arbeidsgruppe organisert av WHOs kreftforskningsinstitutt.

Det ble da slått fast at røykfri tobakk, som snus, forårsaker kreft i munnhule, spiserør og bukspyttkjertel, sier Grimsrud.

Øker kreftrisikoen

Resultatene gjaldt også nordeuropeisk snus som selges her i landet.

- Ved gjennomgang av relevante dyrestudier, cellestudier, kjemiske sammensetninger, studier av virkemekanismer og studier av kreft hos mennesker fant ekspertgruppen tilstrekkelige holdepunkter til å fastslå at snus også her i Nord-Europa øker risikoen for kreft, sier Grimsrud.

Farlig snus

IKKE SÅ HARMLØS: Den ser jo så harmløs ut der den ligger i boksen sin, men snus er både kreftfremkallende og kan øke dødeligheten hvis du får hjerteinfarkt. © www.colourbox.com

Vanlige symptomer på nikotinabstinens:

  • Nikotinsug
  • Irritabilitet
  • Frustrasjon
  • Sinne
  • Konsentrasjonsproblemer
  • Uro og rastløshet
  • Nedstemthet

Kilde: Kreftforeningen

Farligere å røyke

Ifølge Lund kan imidlertid ikke det å snuse egentlig sammenlignes med å røyke på dette området.

Han mener at det er det minst 90 prosent farligere å røyke enn å snuse, men legger til at hjertet ditt likevel setter veldig stor pris på at du slutter.

- For de som får et hjerteinfarkt, kan snusbruk nemlig øke risikoen for plutselig død. Det ser imidlertid ikke ut til at snus fører til nye tilfeller av hjerte- og karsykdom, men sier han.

Bagatellisering

- Lund har naturligvis rett i at vi ikke automatisk får kreft når vi får i oss kreftfremkallende midler, men slik er det da med røyking og. Og med de fleste andre kreftfremkallende påvirkninger. Det er kanskje ikke mer enn 10-20 prosent av langtidsstorrøykerne som får lungekreft, og det er ikke alle som blir påvirket av solstråler som får hudkreft, sier Grimsrud.

Han mener det er utidig bagatellisering å poengtere dette, og langt viktigere å få frem det faktum at snus er et avhengigskapende produkt som faktisk er klassifisert som kreftfremkallende for mennesker.

Høyt blodtrykk

- De som bruker snus, får i seg nikotin store deler av døgnet, sier Kristin Byrkje i Kreftforeningen.

Hun er rådgiver for forebyggende arbeid.

Denne sammenhengende tilgangen på snus merkes tydelig på kroppen hele tiden mens snusen ligger inne.

- Nikotinen gir symptomer som økt puls, hjertefrekvens og blodtrykk, sier Nordstrand.

Kutter du uvanen kommer den positive effekten ganske raskt.

- Når man slutter, synker blodtrykket og de fleste føler seg roligere på grunn av det, sier Byrkje.

Hvorfor snuser du?

- Det er en del snusbrukere som oppleve at nikotinsuget varierer i forhold til ulike situasjoner og sinnsstemninger, sier Byrkje.

Hennes beste råd til deg som vil slutte, er å tenke igjennom hvilken funksjon snusen har hatt for deg.

Neste steg kan så være å finne ut hvordan du vil takle ulike situasjoner, følelser og sinnsstemninger uten snusen.

- Å endre vaner krever gjerne innsats og fokus over tid, sier hun.

Dyrt og uapetittelig

Det å bli kvitt avhengigheten er altså en klar positiv bonuseffekt ved å slutte. Nikotinavhengigheten synes nemlig å være omtrent like sterk for dem som snuser som dem som røyker - selv om tilførselen kommer jevnt og ikke i topper slik som hos røykerne.

- Det er jo dessuten veldig dyrt, og det må jo være en god motivasjon i seg selv. Man kaster bort mye penger hvis man snuser. Ikke syns damene det er spesielt flott med mannfolk som snuser heller, sier Lund.

Får abstinenser

Abstinensene etter snusslutt likner de man ser hos personer som slutter å røyke.

Nikotinsuget vil komme og gå, men det varer faktisk bare i noen minutter av gangen.

- Abstinensene avhenger blant annet av hvor høyt nikotininnhold det er i snusmerket man har brukt, sier Byrkje.

En ulempe for alle som slutter å røyke og snuse er at man kan føle seg urolig og irritabel, men enkelte av bivirkningene ved røykeslutt ser snusere ut til å slippe.

- Risikoen for nedstemthet synes å være mindre ved snusslutt enn ved røykeslutt, sier hun.

Rikke Tokle, stipendiat ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) har forsket på hvorfor enkelte kvinner begynner med snus og på denne måten også blir avhengig av det.

Farlig for babyen

I dag er det stadig flere unge kvinner som snuser, og de som blir gravide eller planlegger å bli det bør kutte ut både røyken og snusen.

- Snusing i svangerskapet øker risikoen for dødfødsler, for tidlig fødsel og svangerskapsforgiftning. Nikotin er svært skadelig for fosteret. Fosteret utsettes for minst like mye nikotin når moren snuser som når hun røyker, sier Byrkje.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!