Slik takler du angst og uro i urolige tider

Når verden rystes av krig og kriser, er det lett å føle seg redd og stresset. Hva er det neste som skjer? Hvordan blir jeg påvirket? Og hva skjer med kropp og sinn når angsten nesten tar over livet mitt?

– Vi mennesker er biologisk programmert til å reagere sterkt på fare, men kroppen klarer ikke å skille mellom en reell akutt trussel og en konstant strøm av nyheter om kriser.

– Hele systemet settes i beredskap. Nivået av kortisol – kroppens viktigste stresshormon – øker, og det kan føre til søvnproblemer, dårligere konsentrasjon, irritabilitet og at vi ikke får gjort det vi vanligvis klarer, sier Fredrik Livheim, autorisert psykolog, lege og forsker ved Karolinska institutet i Sverige

Det er tre ting som stresser alle mennesker: det nye, det ukontrollerbare og det uforutsigbare.

– Det viktige er å begynne å lytte til stressignalene. Når vi ignorerer dem og bare fortsetter, risikerer vi å gjøre ting verre. Ofte tror vi at vi må prestere oss ut av stresset, men det har som regel motsatt effekt.

Livheim forteller at forskning viser en klar økning i psykiske lidelser, ikke minst blant unge mennesker. Det er til og med gjort store internasjonale studier som viser at mange vokser opp ganske ulykkelige i dag, og at det ikke er opplagt at livet blir bedre når de blir eldre. Dette er alarmerende, sier han.

Vanskelig å akseptere

Så hvordan håndterer man en usikker og langvarig situasjon som ikke ser ut til å ha noen klar løsning i nær fremtid? Livheim peker på noe enkelt, men likevel vanskelig: aksept.

– Å innrømme overfor seg selv at det er tøft, uten å dømme, er et første skritt. Samtidig kan vi midt i angsten ta små skritt mot det som er meningsfylt for oss. Det kan være en hverdagsrutine, en gåtur, en stund i naturen eller en samtale med en venn.

Det er i disse små, tilbakevendende øyeblikkene at vi finner fotfeste. Og det er da vi kan begynne å øve opp evnen til å lytte til det vi føler, uten å bli overveldet.

Akkurat som en muskel kan vi trene opp evnen til å bære følelser, steg for steg. Han beskriver det som å skape et indre gjestehus, der alle følelser – frykt, tristhet, sinne, glede – er midlertidige gjester.

– Vi trenger ikke å stenge det ubehagelige ute, men heller tillate det å eksistere. «Velkommen. Jeg ser at du er her nå.»

Det betyr også at vi ikke trenger å reagere på alle følelser som dukker opp. Noen ganger er det nok å sove på det, trekke pusten dypt eller sette ord på det vi føler. Først da kan vi velge en gjennomtenkt retning, i stedet for å handle på impuls.

Midt i denne indre prosessen finnes det også et ytre behov for kontakt. Fredrik Livheim minner oss om at vi mennesker er flokkdyr.

– Vi er ikke skapt for å klare oss selv. Små sosiale møter, som et hei til naboen eller en tekstmelding til en venn, er mye viktigere enn vi ofte tror. Det minner oss på at vi hører sammen, at vi ikke er alene.

Les også: (+) Bella (26) var bestandig trøtt og utslitt. Sjokket var stort da hun fant ut hvorfor

Mot til å be om hjelp

Men hvor går grensen mellom en normal krisereaksjon og en situasjon der vi trenger profesjonell hjelp?

Livheim sier at det ikke alltid handler om hvor ille det står til, men om vi sitter fast.

– Hvis vi merker at vi ikke kommer videre, trekker vi oss tilbake, føler oss håpløse eller mister livslysten. Da skal vi søke hjelp. Det er ikke et tegn på svakhet, men på mot. Og vi trenger ikke å vente til det blir virkelig ille.

Krisereaksjoner er ikke det samme som sykdom, legger han til. Det er bare unntaksvis at kriser fører til mer alvorlig psykisk sykdom. Stress i en begrenset periode er heller ikke farlig, men når kroppen sier ifra om at du trenger hvile og restitusjon, bør du lytte til den.

Livheim understreker også viktigheten av å begrense inntaket av nyheter. Selv setter han grensen ved fem til ti minutter om dagen.

– Det handler ikke om å lukke øynene for verden, men om å kunne ta til seg informasjon uten å bli handlingslammet. Deretter må vi fylle på med noe meningsfylt – som kontakt med naturen, en samtale med et annet menneske eller et øyeblikks refleksjon.

Les også: Dette avslører pupillene dine

Den viktige pausen 

Mange unge engasjerer seg i samfunnsspørsmål, men hvis man ikke gir seg selv tid til å hente seg inn igjen, risikerer man å bli utbrent.

Det er nødvendig med en balanse mellom følelsen av engasjement og behovet for hvile. Mellom handling og restitusjon.

– Psykologisk fleksibilitet, som det kalles, kan trenes opp. Det handler om å kunne leve mellom ytterpunktene, å tillate både glede og sorg, kraft og utmattelse, uten å miste retningen.

I en tid der mange føler seg håpløse, er det viktigere enn noen gang å sette ord på følelsene sine, drømme om den verden man ønsker å leve i og ta små skritt i den retningen – sammen med andre.

– Stopp opp og kjenn pusten. Snakk med noen. Se på himmelen. Beveg kroppen din. Små handlinger som bringer oss i kontakt med oss selv, hverandre og livet. For til syvende og sist er det det vi trenger aller mest når verden føles ustabil: å finne tilbake til mening, fellesskap og det som virkelig er viktig.