Venninnens råd endret alt for Ingeborg: – Viktig at flere kvinner får høre om dette

Ingeborg Moa (48) synes det er vanskelig å tidfeste akkurat når hun fikk de aller første symptomene. I starten fant hun andre forklaringer på at kroppen og hodet ikke spilte på lag. 

– Jeg tenkte vel for meg selv at det generelt er mye som forandrer seg i 40-åra, både i kroppen og i livet ellers, i tillegg til at jeg har en lederjobb som til tider er krevende, forteller Ingeborg til Klikk.no. 

Men i en alder av 46 år, endte det til slutt med en sykemelding. Ingeborg trodde hun var i ferd med å bli utbrent.  

Som leder i Menneskerettsfondet i Oslo, med bakgrunn fra organisasjoner som Amnesty International og Norsk Folkehjelp, hadde hun alltid vært vant til å gyve løs på komplekse temaer og utfordringer uten problemer. 

Våknet med angst

Nå kjentes alt uoverkommelig. Hun slet med å tenke og konsentrere seg.

– Den enkleste måten å forklare det på er at det var som om jeg hadde bomull i hodet, sier Ingeborg. 

I tillegg sov hun dårlig, og bekymret seg mer enn før. Det mest belastende var likevel at hun våknet med kroppslige tegn på angst om morgenen. 

Det prikket i fingrene, hjertet hamret – enkelte dager var det så ille at hun bare ville bli liggende i senga. 

Da kontaktet Ingeborg fastlegen. Dette liknet ikke henne i det hele tatt.

– Senere har jeg lært at dette symptomet har et navn. Det kalles morgenangst. Den gjorde det hele veldig fysisk belastende for meg, forteller Ingeborg.

Det hun ikke visste, var at alt det hun gikk og kjente på var vanlige symptomer på perimenopause. 

Perimenopause er perioden før overgangsalderen, og den påvirker kvinner svært individuelt. Mens noen ikke merker noe til den, kan andre få svært belastende symptomer. 

«Det har jeg aldri hørt om»

– Mitt inntrykk er at det er veldig typisk at informasjonen om perimenopause går fra venninne til venninne, sier Ingeborg.

Det var også en av årsakene til at 48-åringen ønsket å være åpen om sine erfaringer - først i et intervju med Norsk Helseinformatikk. 

– Det skal ikke være sånn at man må være prisgitt å ha en venninne som vet hva det er for å få hjelp. Det er viktig at flere kvinner får høre om dette. Særlig de som er i 40-50-årsalderen, slik at de vet hvilke symptomer det er snakk om og kan få behandling, sier hun.

48-åringen har også vært åpen om det for familie, venner og kolleger. 

– Det er mange som sier: «Åh, det har jeg aldri hørt om!». Perimenopause er fortsatt ukjent for mange, sier hun. 

Besøket hos fastlegen ble en bomtur for Ingeborg. Siden hun fortsatt hadde menstruasjon, ikke slet med hetetokter og blodprøven var normal, konkluderte legen ganske raskt med at plagene ikke kunne kobles til overgangsalderen. 

– Min daværende fastlege hentet fram en støvete plansje og forklarte at gjennomsnittsalderen for overgangsalder hos kvinner er 51 år. Derfor var det for tidlig at jeg skulle merke noe til det, sier Ingeborg. 

– Men jeg legger ikke skylden på henne av den grunn. Fastleger har tross alt ganske mange diagnoser å holde seg oppdaterte på, og hun var takknemlig for at jeg kom tilbake og fortalte henne om mine erfaringer, skynder hun seg å legge til. 

Les også: Perimenopause: Dette er symptomene

– Kan minne om utbrenthet

Helena Enger, spesialist i gynekologi ved Ygdra i Oslo, tror det i dag beror litt på uflaks om man opplever å ikke få riktig hjelp. 

– Det kan være leger som ikke klarer å se at det dreier seg om overgangsalder – fordi det har vært vanlig å bare se på symptombildet og alder. Hvis de typiske symptomene som hetetokter og uregelmessige menstruasjoner da uteblir, kan de andre plagene minne om utbrenthet for eksempel, forklarer Enger. 

– I noen tilfeller, hvor kvinnene som kommer til meg har diffuse symptomer og er yngre enn gjennomsnittet for overgangsalder, pleier jeg å ta en Anti-müllerhormon(AMH)-verdi  for å se en større helhet, sier Enger. 

Hun understreker samtidig at det stadig blir offentliggjort ny informasjon om overgangsalder, og oppfordrer både leger og kvinner til lese seg opp. 

– Jo mer man vet, desto enklere blir det å navigere, sier hun. 

Derfor gleder hun seg veldig over kvinner har begynt å snakke mer åpent om overgangsalderplager. 

– Da jeg skrev boka «Hetetokter og kalde fakta» i 2019, het det seg at overgangsalderen er vårt siste tabu. Jeg tror det har skjedd noe de siste åra, blant annet har kjendisene begynte å snakke åpent om det, og det tror jeg har ført til at flere klarer å identifisere seg med det, begynner Enger. 

– Jeg pleier også å oppfordre pasienter til å snakke åpent om det. Holdningen om at kvinnelighet knyttes til om man har månedlige blødninger eller ikke er jo veldig gammeldags, legger hun til. 

Gikk privat

Vendepunktet for Ingeborg kom først da hun fortalte om problemene sine til ei venninne i Irland. Det viste seg at venninna hadde hatt liknende plager og fått god hjelp.

– «Nå synes jeg du skal ta deg en tur til gynekologen og spørre om å få hormonbehandling», sa hun.

Fordi besøket hos fastlegen ikke hadde ført fram, endte Ingeborg opp med å betale for å gå til en privat gynekolog. 

– Gynekologen skjønte tegninga med én gang, sier 48-åringen. 

Spesialist i gynekologi, Helena Enger, oppfordrer kvinner til å være standhaftige i møte med legen.

– Dersom man ikke føler man får forståelsen man ønsker seg, burde man be om en henvisning til gynekolog eller snakke med en annen lege. Kvinner fortjener det! Det er ingen i dag som skal måtte gå rundt med plager og ikke bli oppfattet av systemet, sier hun. 

Les også: (+) Slik tar du vare på huden i overgangsalderen

Merket bedring raskt

Etter besøket hos gynekolog, ble Ingeborg satt på hormonbehandling, og for henne begynte den å virke etter svært kort tid. 

– Det er litt skummelt å si, for det er nok veldig individuelt, men jeg merket første bedring veldig raskt. Etter tre dager var jeg klarere i hodet. Hjernetåka lettet. Etter hvert ble også de andre symptomene enten midlere eller borte, og jeg hadde ikke den samme angstfølelsen om morgenen, som for meg var det mest krevende symptomet, forteller hun.

Ingeborg har siden den gang hatt tett oppfølging av både gynekolog og ny fastlege for å justere dose og kombinasjonen av hormoner. 

– Alle tenker på hormonbehandling som østrogen, og at det er en pille man tar, men i realiteten er det mer sammensatt enn som så, forklarer 48-åringen. 

– I starten brukte vi vel noen måneder på å finne riktig dosering, men dette endrer jo seg hele tiden. Om jeg merker at symptomene kommer tilbake, må jeg kontakte gynekologen min igjen for å justere, forklarer Ingeborg. 

– Hvordan har du det nå?

– Det meste av tiden har jeg det veldig bra! Så har jeg perioder der symptomene kommer tilbake. Selv om det er veldig slitsomt når det står på, så vet jeg nå at jeg har både gynekolog og fastlege som tar dette på alvor, så det er ikke like skummelt når symptomene melder seg igjen, sier hun.

Dyr behandling

Ingeborg synes det er bekymringsfullt om det er så tilfeldig om kvinner får riktig hjelp eller ikke. Hun tror, i likhet med Helena Enger, at det er viktig med mer og oppdatert kunnskap blant leger og kvinner generelt. 

– Og at fastleger bli mer liberale på henvisninger. I starten tenkte jeg mest på menneskene som rammes, men dette er jo viktig for samfunnet også. Hadde ikke jeg fått behandling, kunne jeg nok ikke stått i lederjobben min. Det er jo ikke bra, sier Ingeborg. 

Det var heller ikke helt tilfeldig at det var en venninne i nettopp Irland som oppfordret Ingeborg til å oppsøke gynekolog. 

– I ettertid har jeg skjønt at kunnskapen, støtteordningene og tilgjengeligheten på informasjon om perimenopause er mye bedre i Irland enn her hjemme, forklarer Ingeborg.

Ifølge irske myndigheter ble hormonbehandling for overgangsalderplager gjort gratis fra 1. juni 2025.

Ingeborg forteller at preparatene hun må betale for i Norge er dyre - uavhengig av om man blir henvist av fastlegen eller betaler for time hos en privat gynekolog. 

 – Man får ikke hormoner på blåresept, og det tyder jo kanskje på at grunnlaget for å kunne gi det er gammeldags, sier hun.

Helena Enger er heller ikke i tvil om at Norge kunne vært tjent med å prioritere at slik behandling blir gratis i Norge. 

– Man kan spare pasienten for unødig lidelse, og samfunnet kan spare på at kvinner ikke bli sykemeldt som følge av plager i overgangsalderen.

Under utredning

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) sier de er godt kjent med problemstillingen – både at hormonbehandling er dyrt for den enkelte, samt at flere kvinner har blitt rammet av leveringsproblemer på hormonplaster.

De har derfor bedt Direktoratet for medisinske produkter (DMP) om å utrede om hormonbehandling for kvinner i overgangsalderen – som har utbytte av det – bør inn i blåreseptordningen. Frist for utredningen er 1. november 2025.

– Regjeringen prioriterer kvinnehelse for å sikre likeverdige helsetjenester, og vi har arbeidet målrettet og systematisk i denne perioden for å styrke kvinners helse. Hadde overgangsalderen vært et mannsproblem, så hadde vi ikke vært der vi er i dag, sier Vestre.

Helse- og omsorgsministeren legger til at de har som mål at en ny ordning skal være på plass i løpet av kommende stortingsperiode.