Stress-ekspert: Tegnene du må være obs på
Nordmenn ligger på stresstoppen blant de nordiske landene. – Mange glemmer å puste ut, mener Lisbeth Fruensgaard.

Hvis du ikke selv har følt på stress, kjenner du garantert én eller flere som har det.
Ifølge Nordisk Helserapport 2025, utført på oppdrag fra forsikringsselskapet If, oppga 86 prosent nordmenn at de har opplevd negativt stress. Nesten halvparten av disse, 44 prosent, sa at de hadde opplevd negativt stress i en periode på mer enn seks måneder. Med det er nordmenn på stresstoppen blant de nordiske landene.
– Stress ikke er det samme som en brukket arm. Om du føler deg stresset er delvis en individuell vurdering, forteller den danske stress-eksperten Lisbeth Fruensgaard.
Ifølge Fruensgaard skyldes den uheldige utviklingen ulike parametere. Blant annet at vi ikke lenger har en naturlig skillelinje mellom arbeid og fritid, fordi vi kan løse mange oppgaver online hjemmefra.
Kroppen har alltid rett
Hun understreker at travelhet og stress ikke er det samme. Du kan godt være kjempetravel uten å være stresset. Noen trives til og med med det.
– Men stress slår til der hvor du føler deg utilstrekkelig. Du er kanskje nødt til å ringe til sønnen din og si at du ikke rekker å være med på fotballkampen hans likevel. Eller du prioriterer familien, men rekker ikke å løse alle dine arbeidsoppgaver på jobb grunn av dette.
– Stress begynner ofte med en følelse av kontrolltap og av å miste oversikt, sier hun.
– Det er imidlertid individuelt hvordan vi reagerer på stress. Likevel kan man si at de sykdommene vi er genetisk disponert for, for eksempel astma eller dårlig rygg, typisk vil komme til uttrykk og forverres under stress. Når vi skal forebygge stress, handler det derfor i stor grad om å lytte til kroppen og ta den seriøst, i stedet for å dempe dens signaler med kaffe, piller eller sukker. Kroppen har alltid rett, slår Fruensgaard fast.
Videre forklarer Fruensgaard at vi i en kort periode godt kan klare å prestere litt mer enn vi egentlig har ressurser til.
– Faktisk er det en ganske smart overlevelsesmekanisme fra gammel tid, da stress setter kroppen i alarmberedskap og optimaliserer dine muligheter for å overleve i farlige situasjoner, forklarer Fruensgaard.
Vil knuse stressmyter
Vi kan imidlertid ikke holde ut å være i unntakstilstand i mye mer enn en ukes tid av gangen. Da trenger vi å puste ut.
– Det er det ofte mange som glemmer. Når vi har nådd et mål, raser vi videre til det neste. Noen av de første tegnene på at kroppen er overbelastet, kan være forstyrret nattesøvn, deretter følger ofte dårligere konsentrasjon, og at man kan ha lettere for tårer eller lett blir irritert, forklarer Fruensgaard.
Dette kan være tegn på stress:
- Søvnproblemer
- Vondt i hodet eller magen
- Åndenød
- Tristhet
- Indre uro
- Irritabilitet
- Konsentrasjonsvansker
- Nedsatt humoristisk sans
- Nedsatt sexlyst
Og hun vil flere av mytene rundt stress til livs:
1. Stress rammer de svake/late.
Feil! Stress rammer sterke, lojale medarbeidere, som vil gå gjennom ild og vann for jobben sin. De får stress fordi de har vært sterke for lenge.
2. En gang rammet av stress, alltid stresset
Feil! Jeg opplever at mange står sterkere etter stress. Når du har en opplevelse av ikke å kunne tåle det samme lenger, handler det ikke om at du har blitt svakere, men derimot om at du har blitt bedre til å kjenne kroppen din og grensene dine.
3. Jeg har opplever stress fordi jeg er perfeksjonistisk, introvert, følsom osv.
Feil! Stress oppstår i relasjoner med andre mennesker. Den oppstår ikke i deg fordi du er noe bestemt. La være med å feilsøke ved å se innover, let heller etter ubalanser i ditt forhold til jobben din, sjefen din, partneren din.
Status over livet
Både når man skal behandle og forebygge stress, er det ifølge stresscoachen enormt viktig at man tar seg av sine basisbehov først: Får du nok søvn, mosjon, lys og luft samt god kost? Husker du å ta pauser i løpet av dagen?
– Deretter kan du heve deg opp i helikopterperspektiv. Det å ha et stressfritt liv handler om å sette helsebringende grenser for deg selv i stedet for grenser som tapper deg. Det gjelder både arbeidsmessig og privat.
– Når du har sunne grenser, har du først og fremst relasjoner som gir deg energi og gjør deg glad, og du har en kropp som fungerer godt fordi du daglig tar deg av den. Du har også en jobb du er fornøyd med, og et hjem du er glad for å bo i. En gang hvert halvår kan det derfor lønne seg å gjøre status over livet ditt, forklarer Fruensgaard.
Når man skal finne ut hva som kan forhindre stress, bør man søke innover, finne egne kjerneverdier og leve etter dem.
– Hvis du har en verdi om at nærvær med barna dine er det aller viktigste, skal du jo ikke jobbe non stop. Det høres enkelt og logisk ut, men du står overfor et samfunn som mange steder er enormt fokusert på vekst. I tillegg til at vi via sosiale medier konstant blir bombardert med budskap om at lykken ligger i de ytre tingene. Det håper jeg vi sakte men sikkert kan få tatt et oppgjør med, avslutter hun.
Denne artikkelen ble først publisert på Alt.dk og er en redigert versjon.