Philip er lege: – Dette skulle jeg ønske kvinner visste om overgangsalderen

Når du opplever symptomer på perimenopause eller overgangsalder, er den første personen du møter i din søken etter hjelp vanligvis fastlegen din. 

Og selv om overgangsalder har vært en like sikker konsekvens for kvinner som at høst kommer etter sommer, opplever mange kvinner at de ikke alltid blir tatt alvorlig eller blir tilbudt riktig behandling når de er hos legen. Det kan det ifølge den danske fastlegen Philip Vensby være flere grunner til.

– Først og fremst vil jeg si at overgangsalder er noe vi oftest burde kunne håndtere i allmennpraksis. Problemet er bare at fastlegene i dag har veldig travelt, og det er normalt satt av rundt ti minutter til et kvarter til å se en pasient, skrive et notat, lage en henvisning eller en resept. Og det passer ikke særlig godt når det kommer en kvinne inn døren som er bekymret, utrygg og ikke forstår hva som feiler henne. I slike situasjoner er det ofte behov for en lengre samtale. Og derfor opplever vi at det er mange kvinner som ender opp med å føle seg overhørt eller oversett, forklarer han.

Han opplever generelt veldig mange kvinner som kommer til hans praksis med symptomer på overgangsalder, men at de ikke skjønner at det kan være nettopp det som plager dem. 

– Det er fortsatt mange kvinner i midten eller slutten av 40-årene som ikke har tenkt på det, fordi de tror overgangsalder er noe de kommer til å oppleve i 50-årene. Men i løpet av de siste årene har det blitt enda mer fokus på perimenopause, og at du kan oppleve en masse symptomer, selv om du fortsatt har en menstruasjon som er relativt regelmessig, sier Vensby.

– Mye bekymring 

Kommer kvinnene for eksempel med problemer som en frossen skulder, leddsmerter, eller opplever problemer med hukommelsen, så kan det være et symptom på at de nærmer seg overgangsalder. 

En annen problematikk, som han også hører ofte fra sine kvinnelige pasienter, er at de føler at de ikke kan holde det tempoet de har vært vant til.

– Noen frykter at de har en hjernesykdom fordi de synes at de går for halv maskin og har fått dårlig husk. Noen kommer med hjertebank, og er nervøse for at det er noe galt med hjertet. Det er utrolig mye bekymring forbundet med dette, og mange har gått med den frykten alene, sier han.

Han forklarer at det bare for fem år siden var mer uvanlig å stille spørsmål rundt overgangsalder om man slet med konsentrasjonen. Nå er det mye mer fokus på området. 

Les også: 

Venninnens råd endret alt for Ingeborg

– Det er selvfølgelig viktig at vi får utelukket at det kan være noe farlig. Det kan være å ta et EKG og blodprøver. Når det er utelukket, vil jeg begynne å undersøke om plagene kan være relatert til den fasen du er i livet akkurat nå. I dag har vi 48 anerkjente symptomer på overgangsalder, men jeg tror at det tallet er for lavt. Jeg opplever i hvert fall fortsatt ting som jeg ikke kan utelukke kunne være symptomer på overgangsalder, sier Vensby. 

Vær ærlig

Nettopp derfor anbefaler Philip Vensby at du har forberedt deg før du møter opp hos legen. Han anbefaler at du prøver å føre dagbok over symptomene dine og forbereder fem spørsmål som du gjerne vil ha svar på.

– Den aller beste måten du kan forberede deg på, er å lage en dagbok. Og det er både for at du selv kan bli oppmerksom på hva du sliter med, samt at vi også kan prøve med noen tiltak utfra notatene. Etterpå kan vi se om det har hatt noen effekt på søvnen, det kognitive, humøret, eller hva det nå kan være som du har opplevd av plager. På den måten kan vi hele tiden se tilbake på hva som var utgangspunktet, hva vi har oppnådd, og om det er noe som har blitt bedre eller verre. Det er virkelig et sterkt instrument, sier han.

Og så oppfordrer Philip Vensby til at du er 100 prosent ærlig om hva du opplever, for ingenting er for pinlig å nevne.

– Jeg opplever flere ganger det jeg kaller dørhåndtak-spørsmålet. «Nå har vi vært gjennom alt, og for øvrig så vil jeg bare spørre om ...», og så kommer det noe som jeg kan merke de virkelig har bekymret seg for, men som de kanskje har syntes er litt dumt eller pinlig.

Forbered spørsmål

Men de spørsmålene er ofte veldig viktige å få stilt og få besvart, forklarer legen. Men ikke på vei ut døren. Derfor er det viktig at du har forberedt noen spørsmål før din timen. 

– Spørsmålene er selvfølgelig veldig forskjellige, men overordnet er det mange som føler seg utrygge, og at de står alene med det. Det kan være spørsmål som de har gått og grublet over. Det kan være om de har noe som er farlig – er det kreft, demens, eller er jeg i ferd med å få et slag med den hjertebanken. Det kan være om hormoner er farlige. Det kan være om kognitive ting, som humørsvingninger, og at de opplever å bli mer deprimerte og engstelige.

– Det viktigste er å få lagt alt frem, så vi kan få snakket om det og fjernet mange av bekymringene. Min opplevelse er at de har behov for å bli sett og å bli beroliget i at det er helt normalt, og at de ikke er alene om å ha det slik.

– I utgangspunktet er det mange som sliter med søvnen og grublerier. Tanker man ofte har når man legger hodet på puten. Man har tanker som går i ring og tankekaos, men man ender jo ikke med et svar. Så det er en bekymringsfølelse som holder deg våken. Og da er det viktig å bli kvitt noen av de tankene. La oss få snakket om de tingene som du strever med, så du kan få hjelp.

Les også: 

– Trodde det var overgangsalderen. Måtte ta mitt livs vanskeligste valg

Sjekkliste til legebesøket om overgangsalder:

Lege Philip Vensby har utarbeidet en sjekkliste, som er basert på hans erfaringer fra praksis med hva som gir de beste legebesøkene for kvinner i overgangsalderen.

• Symptomdagbok (to til fire uker før besøket): Registrer hetetokter (hyppighet og styrke), nattlige svettetokter, søvnkvalitet, humørsvingninger (irritabilitet, angst, nedstemthet), konsentrasjonsproblemer og energinivå (skala 1-10). Det finnes over 40 forskjellige symptomer på overgangsalder – noter alle du har. 
• Menstruasjonshistorikk: Noter når du hadde siste normale menstruasjon, hvor lenge periodene har vært uregelmessige, hyppighet, styrke og eventuelle mellomblødninger.
• Medisin- og behandlingshistorikk: Ta med liste over all medisin, kosttilskudd, p-piller eller hormonelle preparater. Noter tidligere behandlingsforsøk. Hva virket, hva virket ikke, og eventuelle bivirkninger.
• Din egen og din familiehistorikk: Bryst- eller eggstokkreft, blodpropper, hjerte- og karsykdommer.
• Skriv ned dine tre viktigste spørsmål: Så får du besvart det viktigste først, og ikke bare det du tilfeldigvis husker. Vær ærlig om ALLE symptomer – også de pinlige. Spør om alt du er i tvil om. Det finnes ikke dumme spørsmål. Be om forklaringer du kan forstå.

Hormoner eller ikke hormoner

Når det kommer til hvordan Philip Vensby hjelper og veileder de kvinnene han møter med symptomer på overgangsalder, har han flere muligheter.

– Det avhenger mye av hvem som sitter foran meg. Det er selvfølgelig noen som ikke skal ha hormoner, som kvinner som har hatt østrogensensitiv brystkreft.

– Oftest gir vi både østrogen og progesteron-lignende medisin, og studier viser at får du en kombinasjonsbehandling, øker man risikoen med 0,5 til 2 prosent over en femårsperiode for brystkreft og kreft i livmoren – avhengig av måten det gis på.

– Det er vårt ansvar som leger å informere grundig om den risikoen, og da den er så minimal, er det mange kvinner som kan få økt livskvalitet med hormoner, at den ene prosenten økt risiko ikke betyr noe i det store bildet.

Han understreker at det ikke er en løsning som passer for alle. Noen kan ha nytte av hormoner, mens trening, vekttap eller kognitiv atferdsterapi for andre kan være til stor hjelp. Så det avhenger mye av hvem du er, og hvilke plager du har, forklarer han.

– Vi vet at vekt- og styrketrening kan ha en stor effekt. Det har etter hvert kommet noen gode studier som viser at styrketrening frigjør mange hormoner som kan endre hormonspeilet positivt. Så trening kan virkelig gjøre en forskjell for en kvinne som har mange hormonelle plager fra overgangsalderen, så henne vil jeg klart anbefale å komme i gang med en eller annen form for trening.

– Kognitiv atferdsterapi kan også hjelpe mye på alt det som foregår med tankene, så det vil jeg også anbefale hvis hun går rundt og er veldig bekymret eller engstelig. Og hvis hun er veldig overvektig, kan et vekttap være til stor hjelp.

– Og forsøker man seg med trening, terapi eller et vekttap er min erfaring at hun kanskje ikke har like stort behov for hormonbehandling som før, eller at hun kan få en mindre dose.

Denne artikkelen ble først publisert på danske alt.dk og er en redigert versjon.