Ulrika har jobbet med kosthold i 20 år: Dette er hennes aller viktigste råd 

Svenske Ulrika Davidsson har jobbet som kostholdsrådgiver i over 20 år og gitt ut 50 kokebøker om helse. Hun har gjennom alle disse årene arbeidet for å inspirere og veilede mennesker til bedre helse.

I dag driver hun en av Sveriges største helseplattformer med oppskrifter og nettkurs for dem som ønsker å finne en sunn livsstil som varer.

– Min lidenskap er matlaging, og jeg brenner for å forbedre folkehelsen i Sverige, sier hun.

Bakgrunnen for at Ulrika begynte å interessere seg for kosthold, var at hun innså at hun trengte å gå ned i vekt.

– Først handlet det faktisk ganske mye bare om utseende, da spilte det ingen rolle hvordan jeg skulle gå ned i vekt. Men så ble jeg så fascinert og interessert i hvordan jeg hadde det, og begynte å forstå at jeg hadde lært feil. Jeg hadde lært å spise fettfattig og hadde ingen kunnskap om karbohydrater, sier Ulrika.

Så begynte hun å lære om lavkarbokost — på den tiden het det Atkins — og da hun lærte mer og så på innholdet i maten hun kjøpte, begynte hun å innse at hun måtte lære hva maten faktisk inneholder.

– Jeg hadde nok ikke brukt hjernen min ordentlig, ler hun. Ta dette med frokostblandinger, for eksempel. De ser sunne ut, og de er fullkorn og så videre, men jeg hadde ikke forstått at det var så mye sukker i maten. Jeg ble interessert og begynte å lese mer og mer om kosthold. Så bestemte jeg meg for å bli kostrådgiver, og det er 22 år siden.

Hennes aller viktigste råd

Ulrika Davidsson deler gladelig sitt aller viktigste råd om helse og mat, basert på sin erfaring. 

– Å begynne å lage din egen mat. Dropp all halvfabrikata. Og det er ganske interessant når man snakker om vegetarisk mat. Det er veldig mange vegetarianere som kjøper halvfabrikata. Skal du være vegetarianer eller veganer og gjøre det sunt, da skal du bruke ordentlige råvarer, lage dine egne linseburgere, rødbeteburgere, gulrotburgere og dine egne gryter.

Med andre ord oppfordrer hun folk til å lage maten fra bunnen av:

– Lag mat fra bunnen av, det er mitt aller viktigste tips. Da kommer du veldig langt. Og kutt ned på raske karbohydrater og sukker, og drikk mye vann, det er viktig.

Proteinets viktige rolle

Akkurat nå er ord som longevity, functional foods og proteinkost på alles lepper. Og Ulrika er aktuell med boken 66 days challenge med proteinkost. Men hvorfor akkurat protein?

– Hvis det er en gruppe næringsstoffer som virkelig skiller seg ut når vi snakker om longevity og helse, så er det protein. Protein er kroppens byggesteiner — de minste delene som bygger opp muskler, vev, enzymer, hormoner og antistoffer. Protein er altså uunnværlig for livets prosesser og for kroppens evne til å reparere seg, bygge seg opp og holde seg frisk, sier hun.

Hun forklarer at protein har en viktig funksjon fordi det påvirker kroppens metabolisme og metthetsfølelse.

– Protein setter i gang en rekke signaler i kroppen som gjør at du føler deg mett lenger og skaper velvære. Det er dessuten en energikilde som kan hjelpe deg med å holde et stabilt blodsukker. Og det bidrar til å redusere risikoen for type 2-diabetes og andre livsstilssykdommer. Den største gevinsten er at protein ikke påvirker insulinet. Problemet er at folk spiser for lite av det og erstatter det med karbohydrater.

Riktig type protein

Kroppen fornyer hele tiden cellene sine. Hudceller, celler i tarmen og blodceller byttes stadig ut, og for at dette skal fungere, er protein helt nødvendig.

– Aminosyrene fra protein er råmaterialet for nye celler og vev. Hvis du vil at kroppen skal kunne reparere seg selv og holde seg ung lenger, må du sørge for alltid å gi den nok protein, sier Ulrika og fortsetter:

– Et annet viktig aspekt ved protein er rollen det spiller i kroppens inflammasjonsprosesser. Kronisk lavgradig inflammasjon er en av hovedårsakene til mange aldersrelaterte sykdommer, som hjerte- og karsykdom, diabetes og demens.

Protein bidrar til å bygge opp og reparere skadet vev og kan også være med på å styrke immunforsvaret.

– Men det må være riktig type proteiner. Rene, naturlige proteinkilder uten tilsetningsstoffer er best. Proteiner som er rike på omega-3 — som fet fisk — har vist seg å redusere inflammasjon i kroppen. Bearbeidede kjøttprodukter, med høyt innhold av salt, konserveringsmidler og mettet fett, bør du derimot unngå, ettersom de i stedet kan øke de inflammatoriske prosessene.

Vegetabilsk protein kommer fra planter som nøtter, frø, bønner, linser, soya (tofu/tempeh) og korn. Også seitan, quinoa og edamame er gode proteinkilder.

– Vegetabilske proteiner bidrar med fiber, antioksidanter og stoffer som polyfenoler, som kan dempe inflammasjonen. Balansen mellom animalsk og vegetabilsk protein er derfor en suksessfaktor, sier Ulrika.

Ulike funksjoner i kroppen

Protein er også avgjørende for et velfungerende immunforsvar, siden antistoffer, enzymer og andre viktige molekyler er bygget opp av aminosyrer fra protein. De trengs for å produsere cytokiner, små proteiner som signaliserer til immunsystemet hvor hvite blodceller skal sendes for å bekjempe infeksjoner.

– God tilgang på protein bidrar til å bekjempe infeksjoner og inflammatoriske tilstander, noe som ellers har en tendens til å øke med alderen. Får kroppen nok protein, kan den raskere reparere skader, beskytte mot inflammasjon og holde organenes funksjon på topp.

Eldre personer har ofte dårligere appetitt og kan få i seg for lite protein. Derfor kan de ha behov for proteinberikede drikker, for eksempel næringsdrikk, som et supplement for å opprettholde muskler og et sterkt immunforsvar.

Kollagen er et strukturelt protein, der den primære funksjonen er å gi celler, vev og organismer form, styrke, støtte og elastisitet. Kollagen utgjør omtrent en tredjedel av alt protein i kroppen og så mye som 70 prosent av huden. Proteinet er derfor en nøkkel til hudens elastisitet og helse.

Fra rundt 25-årsalderen reduseres kollagenproduksjonen med cirka én prosent per år, noe som fører til at huden gradvis blir tynnere, tørrere og mer tilbøyelig til å utvikle fine linjer og rynker.

– Gjennom proteinrik mat med høyt innhold av aminosyrer, som glysin og prolin, kan du hjelpe kroppen med å opprettholde hudens spenst og støtte reparasjon av vev i hele kroppen, sier Davidsson.

Fakta: Hvor mye protein trenger vi?

Det er en vanlig misforståelse at man kan overdrive proteininntaket uten konsekvenser, eller at det trengs veldig lite. Forskningen viser at proteinbehovet er individuelt og endrer seg med alderen. 

En voksen person trenger omtrent 0,8 gram protein per kilo kroppsvekt og dag, men for eldre personer eller dem som vil optimalisere helsen og levealderen, anbefales ofte et høyere inntak – cirka 1,2 til 1,5 gram per kilo kroppsvekt.

For deg som veier 70 kilo, kan det dreie seg om cirka 90 til 105 gram protein om dagen. Det høres kanskje mye ut, men tenk på at det er fullt rimelig når du fordeler proteininntaket over dagens måltider. Proteinrik mat kan være både god, mettende og enkel å lage – det gjelder bare å velge riktige råvarer og kombinere smart.

Kilde: Ulrika Davidsson

Denne artikkelen ble først publisert på hemtrevligt.se og er en redigert versjon.