Lovise var ikke fornøyd med seg selv. Da ektemannen døde, tok hun grep
På veien for å finne nytt fotfeste etter mannens død, kvittet Lovise seg med kroppshat og skam. Og 40 kilo.
Publisert
11. januar 2019 har Lovise (da 51) og ektemannen Kjell (61) akkurat satt seg godt til rette i sofaen for å se på åpningskampen i håndball-EM for herrer.
Det er første fredag i deres voksne liv at de er uten hjemmeboende barn. Alle de fire sønnene har flyttet ut i tur og orden fra bygda Namdalseid i Trøndelag.
Foreldrene har akkurat skjenket opp to glass med Pepsi Max da alt endrer seg. Hodet til Kjell faller bakover. Kona rekker å tenke «oi, hva skjer?» før hun registrerer at øynene hans er uten liv. Neste tanke er: «Hjelp, har han fått slag?»
Som tidligere gymlærer har hun kunnskap om førstehjelp. Heldigvis har Lovise lastet ned 113-appen på mobilen. Telefonen ligger på bordet. Hun roper ut til personen som svarer: «Mannen min dør!»
Hun får beskjed om å dra ham ned på gulvet. Stuebordet som brusen står på må flyttes. Selv om han er en normalvektig person, er det tungt å flytte et menneske som ikke kan hjelpe til selv, men det går.
– Mens jeg er på høyttaleren med 113, starter jeg hjerte- og lungeredning. I et kort øyeblikk tror jeg at han puster, men det er bare min luft som kommer ut av ham, sier Lovise Foss.
Hjerteinfarkt
Det skal bli noen dramatiske timer på gården og senere på sykehuset i Namsos. Lovise kommer på at de 23 kyrne og alle kalvene må ha stell neste morgen.
Derfor klarer hun å gi beskjed til nødsentralen om at de skal ringe til broren hennes og be ham snu fra en helgetur. Han må hjelpe til i fjøset dagen etter.
Lovise er i sjokk. Det ironiske er at ekteparet har vært i begravelse til en tidligere nabo samme dag. I samtalen på vei hjem snakker de om: «Skal tro hvem som blir neste?»
Kjell dør av et stort hjerteinfarkt. Lite visste ekteparet at den vonde bondeskulderen sannsynligvis har kamuflert underliggende hjerteproblemer.
Han har vært delvis sykemeldt på grunn av smerter i overkroppen. Mannen hennes skulle ha vært henvist til en hjerteundersøkelse – EKG.
–Det er lett å være etterpåklok, men det går ikke an å bebreide seg selv for at vi ikke skjønte det, sier hun.
Les også: Plutselig en dag ble livet til Mari snudd på hodet. Livet skulle aldri bli det samme igjen
Solgte gården
Gården familien har bodd på, der det har vært melkeproduksjon, blir etter hvert solgt. Lovise har ingen mulighet eller ønske om å drive gården fullt og helt.
Hennes arbeidsliv har alltid vært utenfor gården. Nå er hun rådgiver på et bibliotek ved en videregående skole. Dessuten driver hun et eget firma som kreativ formidler innen språkopplæring, litteratur, teater og kultur.
–Jeg husker at jeg ikke kunne komme meg fort nok vekk. Å legge seg i den digre dobbeltsenga var som å være på åpnet hav uten skipper. Jeg ser ikke mening i å være der etter at Kjell er død. Han var mitt livs store kjærlighet, min beste venn og en flott pappa for ungene. Vi var et bra team. Den siste julen hadde vi dessuten planlagt at vi skulle flytte sørover et sted. Han skulle fylt 62 år høsten 2019, ingen av ungene ville ta over gården, og det var helt greit for alle.
25. mai 2019 var gården solgt. Kun fire måneder etter at livet stoppet opp for alle i familien.
Et nytt liv starter
Da Lovise vinket farvel til kjente og kjære, var hun ikke fornøyd med seg selv. Årsaken var alle kiloene som hadde bygget seg opp.
I løpet av seks og et halvt år hadde hun fått fire barn, og nå veide hun over 100 kilo.
– Som barn og ungdom var jeg slank og sprek, og drev aktivt med idrett innen flere ulike grener; svømming, fotball og håndball. Men da jeg ble student og flyttet for meg selv snek kiloene seg gradvis på, fordi jeg begynte å regulere følelser ved hjelp av godteri og usunn mat.
Da hun sluttet som lærer som 40-åring tok det helt av.
Lovise ble byråkrat og fikk et mer stillesittende liv. All den tiden mannen drev gården alene, ble det lett å ty til usunn mat på kveldstid når freden senket seg en stakket stund.
– På det meste veide jeg nærmere 105 kg, og jeg er bare 165 cm høy, sier hun.
– Kom mannen din med noen kommentarer?
– I perioder, ja. Jeg hadde en bra mann som var raus, og alltid viste meg ubetinget kjærlighet. Han prøvde å hjelpe meg. Jeg følte at jeg likevel ikke klarte å kontrollere inntaket. Jeg var nesten som en alkoholmisbruker, men det dreide seg ikke om alkohol, men mat med sukker og mel. Skammen kom i form av selvforakt og kroppshat. Jeg var som en klovn med ett ansikt utad, men inni meg gråt jeg. Den rollen jeg spilte var ikke meg. Jeg fikk behov for å si «det dere ser er ikke meg»; jeg er fortsatt en sprek og slank dame, det synes bare ikke utenpå.
«Spis deg fri»
Lovise kom over et opplegg som heter «Spis deg fri». Måten å tenke på, med tre måltider om dagen, kutte ut sukker og mel, og veie maten hjalp henne til å forstå hvorfor hun hadde et slikt ustoppelig søtsug.
– Det handler ikke om viljestyrke, men om å endre rutiner, for alltid. Noe helt annet enn en kortvarig slankekur.
I dag har Lovise Foss funnet seg til rette i en bygård fra 1800-tallet på Tøyen i Oslo. Leiligheten oser av farger. Det kreative mennesket Lovise har fått fullt utløp for alt hun er opptatt av: Bilder, bøker, kunst, små minner.
Kjells gamle platesamling har også funnet sin plass. Det britiske rockebandet Jethro Tull var hans favoritt. Ute i gangen er det klær og sko i alle regnbuens farger. Lovise vil ikke gjemme seg bort, men synes!
Skuvsengen i stua er fra gården. Den har eieren malt hvit og der ligger strikketøyet.
Lovise elsker å holde på med noe. Nå er det en genser som kommer ut på den andre siden av garnet. Og det er en langt lettere trønder som forteller om alt som skjedde etter den fryktelige dagen.
Etter en lang mental nedtur, er hun blitt den personen hun var i yngre år. Lovise Foss veier i dag 65 kg.
58-åringen har klart å følge matplanen med masse grønnsaker og frukt og en viss mengde fett og proteiner. Is, dessert, sjokolade, godteri og kaker er fy, fy. Tidligere elsket hun det søte og var mer opptatt av desserten enn hovedretten.
– Nå tenker jeg at sukker og mel er gift for hjernen. Jeg har kodet om hodet mitt.
Snublet ikke
For mange er det naturlig å spise ekstra for å døyve tankene og sorgen når en livskrise skjer.
Lovise Foss er glad for at hun ikke snublet her, men så nye muligheter. Hun innrømmer at livet har fått en helt annen mening når hun trives i egen kropp.
– Jeg har så lyst til å vise at det går an, selv om det ble en vanskelig tid etter at jeg ble enke. Jeg hadde ikke tid til å sørge på grunn av alt som måtte ordnes opp i. Først senere fikk jeg en mental kollaps, og trengte fem år på å nærme meg livet og arbeidslivet på nytt.
Les også (+): Trikset for å unngå overspising og gå ned i vekt
Så mange gode minner
Lovise viser bilde av seg selv og mannen omgitt av de fire guttene. Alle har på fotballtrøyer. De er Liverpool-fans.
I dag er de mellom 26 og 32 år og har klart seg bra. Hun er stolt av dem. Og hun er glad for at hun har så mange gode minner etter mannen sin som hun kan dele med dem og resten av familien.
Uten ham hadde hun ikke overlevd i 2017, da hun fikk en ekstrem stoffskiftesykdom, tyreotoksisk krise. Den er sjelden og livstruende, noe hun skjønte i ettertid.
– På den tiden kjørte jeg meg selv beinhardt fordi jeg jobbet i en 80 prosent stilling ved siden av bedriften min. Jeg studerte og sto opp klokken kvart på fem slik at jeg skulle rekke å trene før jeg kvart over syv kjørte til jobben i 40 kilometer en vei, i all slags vær Jeg skjønte ikke at jeg drev meg selv altfor hardt, fordi det jeg likt alt jeg holdt på med.
– Kolesterolet er stabilisert
Lovise har brukt tiden på å finne seg selv. Nå koser hun seg i leiligheten, tar gjerne en te, eller en øl på balkongen, og ser ned på bakhagen som er mindre enn den hagen hun hadde hjemme.
– Jeg drukner ikke lenger i mitt eget flesk, flirer Lovise. Selvironi er viktig for meg. Hun har på ei stram bukse og ettersittende klær. Kun ett plagg har overlevd fra den store tiden. Det er en fleecejakke hun benytter når hun skal hente ved i kjelleren. Alle andre plagg er gitt bort.
– Kolesterolet er stabilisert. Mine barn skal ikke gå rundt og frykte at de også skal miste sin mor, sier hun ettertenksomt.
Da Lovise endelig forsto at hun var sukker- og mel avhengig, ble det lettere å få til endring. Hun hadde lurt seg selv, spist i skjul, og gjemt bevisene etter sjokolade- og kakeinntak.
– Sukker og mel var både bedøvelse og premie. Når jeg trengte trøst var sukker- og melholdig mat lett å ty til, eller skulle belønne meg selv for noe.
Les også (+): 7 smarte grep for å bli kvitt magefettet
Gikk ned 40 kg
I november 2019 startet Lovise på en ny hverdag med mye bedre matvaner og livsrutiner. Hun tenker tilbake på alle de kiloene hun har gått den på den tiden.
– Det er to store kofferter med flesk. Nå kan jeg jogge så mye jeg vil, og føler at jeg svever av sted. Det å bøye seg er lett som en plett. Jeg logget meg av alle sosiale medier fordi jeg har vært så synlig og deltagende i manges liv.
Nå hadde jeg behov for kun å være i mitt eget.
Lovise gikk ned til 62 kg, men fant ut at hun da ble for tynn. 65–67 er bedre.
– Jeg eter som en hest. Du må ikke tro at «Spis deg fri» handler om å spise lite, men jeg spiser rett type mat! Og jeg er ikke redd for ordentlig fett. Dessuten jobber jeg med takknemlighet og mediterer jevnlig. Vårt forhold til mat påvirkes av det som vi strever med av tanker i hodet. Derfor må vi starte med å studere oss selv innvendig, og noen ganger kan man trenge hjelp til det. Jeg har gått både til psykolog og benyttet flere gode hjelpere innen helse for å komme meg tilbake til livet. Psykisk helse og fysisk helse henger sammen.
Vi må først erkjenne at vi har et problem før vi kan endre på det.
Vil inspirere andre
Lovise har mye hun er opptatt av og jobber med. Skriving, lesing, guiding i Oslo, og nå holder hun på å lage kurs der hun ønsker å hjelpe andre til å mestre livet sitt, for å nevne noe.
– Mitt håp nå er å inspirere andre.Jeg ønsker å dele kunnskap om livet på ekte. Og jeg vet i alle fall en ting: Vi kan ikke ta livet for gitt. Vi må leve her og nå, bruke humor, være nysgjerrig og åpne opp for verden. Derfor kler jeg meg fargerikt. Det gir meg masse energi. Du må finne din vei på det som gir deg energi, sier hun før hun danser av gårde med vind i håret, og er skipper i eget liv.
