Fantastiske fordeler med morgenkaffen

Men hvordan bør du drikke kaffe for å ­virkelig booste helsen din? Og viktigst av alt, har det noe å si når du drikker den? Her er hva forskningen avslører!

Det går knapt en uke uten at det kommer nye funn om kaffens medisinske fordeler. Det reduserer risikoen for ­diabetes type 2 og hjerte­sykdom, beskytter leveren og øker prestasjonsevnen. Forskere ser også på om det kan lindre nevro­logiske sykdommer som Parkinsons.

En annen, kanskje noe uventet effekt av kaffe er at den ser ut til å redusere de negative effektene av stillesitting.

Da amerikanske forskere så på forholdet mellom antall ­timer stillesitting i løpet av en dag og kaffeinntak, fant de ut at kaffedrikking reduserte risi­koen for å dø av ulike sykdommer med 24 prosent hos personer som satt i minst seks timer om dagen, sammen­lignet med personer som ikke drakk kaffe.

– Det ser også ut til å være en sammenheng mellom kaffe og redusert risiko for nyrestein, livmor- og lungekreft og hjerneslag, sier Rikard Landberg, ­professor i matvitenskap ved Chalmers högskola i Göteborg.

Redusert risiko

Forskningen hans fokuserer på hvordan man i fremtiden kan forebygge risikoen for hjerte- og karsykdommer og diabetes gjennom persontilpassede kostholdsråd.

– For noen år siden fant vi spesifikke molekyler i blodet til personer som drakk mye brygget kaffe. Disse molekylene er nedbrytningsprodukter av koffein, polyfenoler og noen andre stoffer som dannes når kaffen brennes. Vi så at disse molekylene var sterkt knyttet til en redusert risiko for å ut­vikle type 2-diabetes, sier han.

Polyfenoler er en stor ­gruppe naturlige antioksidanter som finnes i planter.

Lavere BMI

Rikard Landberg forklarer at koffein påvirker en rekke ulike prosesser i kroppen.

– Det påvirker blant annet stoffskiftet, og koffein har blitt satt i sammenheng med lavere BMI, sier han.

Men koffeinfri kaffe er også bra for helsen fordi den, i likhet med vanlig kaffe, inneholder det gunstige stoffet, ­polyfenoler.

Det finnes flere ulike typer polyfenoler, og de påvirker kaffens smak, men har også en rekke andre effekter.

Reduserer betennelser

Klorogensyre er en antioksidant med betennelsesdempende ­effekt. Kaffe inneholder dessuten magnesium og plante­baserte stoffer som ligner på det kvinnelige kjønnshormonet østrogen.

Kaffe inneholder også – tro det eller ei – kostfiber. Noen kopper kan gi nesten like mye fiber som en tallerken müsli, og det er fibrene i kaffen som er bra for tarmbakteriene dine og styrker tarmhelsen.

– Når vi ser på de beskyttende effektene av kaffe, oppstår de ved to til fem kopper kaffe om dagen. Dette gjelder for brygget kaffe – men ikke for kokt kaffe. Kaffe inneholder også en type fett, diterpener, som har en negativ innvirkning på blodlipider, altså fettstoffene som finnes i blodet, og blodtrykk. De setter seg imidlertid fast i filteret når du brygger kaffen, sier Rikard Landberg.

Men det er fortsatt uklart hvor godt denne typen fett ­absorberes av metallfiltrene som finnes i espressomaskiner og presskannene.

– Automatkaffe og espresso ser imidlertid ut til å være bedre enn kokt kaffe. 

Les også: Hvis du spiser mye potet, bør du lese dette

Morgenkaffen er viktigst

Rikard Landberg forteller at forskere i USA nylig oppdaget at når på døgnet du drikker kaffen din også ser ut til å spille en rolle for helsen.

– De fant at spesielt inntak av morgenkaffe var knyttet til redusert dødelighet, hoved­sakelig fra hjerte- og karsykdommer. Forbruk senere på dagen viste ingen slik sammenheng.

Hvorfor morgenkaffe er sunnere enn ettermiddags­kaffe, er fortsatt uklart, men det er mistanke om at kaffe sent på dagen kan forstyrre den naturlige søvnrytmen vår.

– Høyt kaffeinntak, ikke minst gjennom koffein, kan forstyrre omsetningen av søvnhormonet melatonin, og dette kan være en årsak. Man er ikke like følsom for slike forstyrrelser tidligere på dagen. Men her trengs det mer forskning, sier Rikard Landberg.

Men hva skjer hvis du putter melk i kaffen? Forsvinner helseeffektene?

Sannheten er at vi fortsatt ikke vet sikkert – det kan faktisk være motsatt av det mange tror. En dansk studie viser at melk kan forsterke de sunne stoffene i kaffe, såkalte polyfenoler. Disse stoffene hjelper kroppen med å bekjempe oksidativt stress, som kan skade cellene og føre til betennelser.

Derfor kan det faktisk være bra for kroppen å ha litt melk i kaffen.

Og så er det en annen viktig gevinst med kaffe: den sosiale effekten. Å møtes over en kopp kaffe er ikke bare hyggelig – forskere ved Karolinska institutet mener at sosialt samvær også kan forebygge både demens og depresjon. 

Les også: (+) Dette er en versting når det gjelder fettforbrenning

Når bør du drikke kaffe?

Kaffelur: Drikk en kopp rett før en 20 minutters lur. Koffeinet slår inn akkurat når du våkner – gir dobbel effekt.

Søvn: Unngå kaffe sent på dagen. Koffein halveres først etter 4–5 timer, og kan forstyrre nattesøvnen.

Trening: En kopp ca. 45 minutter før økt kan gi bedre ytelse.

Mengde: For mye koffein kan gi uro og engstelse. Gravide bør holde seg til maks to kopper daglig (Svenske Livsmedelsverket).

Fordøyelse: Kaffe kan stimulere tarmen og hjelpe mot forstoppelse. Effekten skyldes både koffein og andre stoffer i kaffen.