Legens mage-råd: «Ukjent» grep kan hjelpe mange

Gass, oppblåsthet, diaré, forstoppelse og smerter, det er noe som berører mange. Faktisk har så mange problemer med magen at det påvirker folkehelsen generelt.

Rana Eizad er lege og også kjent som Magdoktorn på Instagram. Hun har selv slitt med magen.

– Jeg synes tarmen er spennende, den er ofte det bortglemte organet i helsevesenet. Den er så relevant for vårt dagligliv, likevel er det få som vet hvordan de skal ta godt vare på den, sier hun.

Vær «magedetektiv»

Å få diagnosen IBS, irritabel tarm-syndrom, uten å få råd om hvordan man løser problemene, kan være frustrerende. Spesielt hvis man har gjort alt man kan for å føle seg bedre.

Men det finnes håp og verktøy som fungerer, men du må først bli din egen magedetektiv.

Rana Eizad bruker begrepet «den følsomme tarmen» i stedet for IBS. Slik inkluderer hun også de som ikke har fått diagnosen fordi symptomene er vage.

– Om man ikke har vondt tilstrekkelig ofte, vil man jo for eksempel ikke kvalifisere til diagnosekriteriene selv om man har betydelige plager. Derfor har jeg valgt å snakke om den følsomme tarmen for å også inkludere dem med litt mildere plager, sier hun.

Les også: Maten som kan forebygge kreft

Tarm og hjerne snakker sammen

Hvis du vet at du har en følsom tarm, blir første skritt å forsøke å definere hvilke plager du har. Har du ofte forstoppelse eller diaré, eller begge deler? Har du hovedsakelig problemer med smerter? 

Når du har funnet ut hva det fremste symptomet er, skal behandlingen tilpasses symptomsbildet. 

Det er også viktig å se på hva i omgivelsene dine som trigger symptomene dine. Stress og mental helse kan påvirke hvor godt magen din fungerer.

– Tarmen og hjernen snakker med hverandre via nevrologiske og hormonelle baner som forbinder de to organene. Denne forbindelsen kalles for tarm-hjerne-aksen, forklarer Eizad.

Tarm-hjerne-aksen og tarmens nervefunksjon har stor innvirkning på om vi har forstoppelse eller diaré. Hvor raskt vi tømmer tarmen påvirkes av nervesignaler. Noen ganger går det fort, andre ganger sakte.

Mageproblemer over lengre perioder kan også påvirke den psykiske helsen vår. 

Om du gang på gang går på toalettet og kjenner at du ikke kan tømme tarmen, eller har hyppig diaré, påvirker det naturlig nok livskvaliteten. 

– Det finnes studier som viser at personer med IBS på sikt i større grad utvikler angst og depresjon, sier Eizad.

Unngå matstress

En av Eizads leveregler er å bruke minst like mye tid på stressmestring som man gjør på enklere kostholdsendringer.

– Det gjelder å ikke hyperfokusere på maten. Magen din kan lett bli gjenstand for helsestress. Tarmen kan få det verre av at du vil være perfeksjonist og på død og liv skal «spise riktig».

Hun mener at selv om det å lære om mat og matvarer er bra, bør man ikke overdrive. 

– Ofte legger vi mye tid og omsorg i hva vi skal spise, mens vi egentlig burde brukt mer tid på avslapningsøvelser og å spise langsomt. Når kroppen din er helt avslappet og du spiser langsomt, tolererer du nemlig mat bedre.

Individuelle forskjeller

Alle er forskjellige, og det som fungerer for én person, fungerer kanskje ikke i det hele tatt for en annen. Det er derfor du må finne ut av hva som funker for deg. 

Kanskje har du hørt at fiber er bra – og det er riktig − men det gjelder å finne en balanse. 

– Det er litt som å justere en gammel radio. Du må skru frem og tilbake til lyden blir slik du vil ha den, sier Eizad.

Det finnes to hovedtyper fiber i mat: Vannløselige og -uløselige. 

– I IBS-studier er det nettopp de løselige fibrene som viser best resultat, sier Eizad.

Denne typen finner du i grønnsaker, frukt, bær, i havre, psyllium husk, linfrø og de populære chiafrøene. 

Oppblåsthet handler i stor grad om de gassene som oppstår når vi spiser. Er du mye plaget av luft i magen, gjelder det å redusere inntaket av maten som danner gasser, for eksempel kål, bønner, linser, erter, løk og hvitløk. 

Det gjelder også kullsyreholdig drikke, da svelger man en del unødvendige gasser. Det samme hvis du spiser raskt, da svelger du mye luft.

Puste-grep kan hjelpe

Oppblåsthet kan også skyldes diafragmaet (mellomgulvet).

– Det er ikke mange som vet om det, men det spiller en viktig rolle for om vi blir oppblåste eller ikke. Mellomgulvet er vår store pustemuskel, som ligger flatt mellom bukhulen og brystkassen. Når vi puster, går det opp og ned. Når vi spiser, skal det gå opp og lage rom for den forstørrede tarmpakken, sier hun. 

Hos visse personer synes denne refleksen å ikke fungere som den skal og mellomgulvet går paradoksalt nok i stedet nedover og trykker på tarmene. Da trykker de ut magen, og du blir oppblåst. 

– For å motvirke dette kan pusteøvelser hjelpe, for eksempel diafragmapusting, altså å puste med mellomgulvet. Å puste med mellomgulvet er også bra i stressende situasjoner. Det kan virke beroligende, og til og med forhindre tilfeller av diaré og smerte.

Kosttilskudd

Det finnes også andre verktøy å ta i bruk, blant annet probiotika.

– Probiotika kan lindre både forstoppelse og diaré, i tillegg til oppblåsthet. Derfor anbefales det nå av leger ved IBS, sier Eizad.

Hun sier det er vanskelig å vite hvilken type probiotika som passer hvem, og det kan være at du trenger å teste flere ulike typer.

Du bør også vite hvilke bakteriestammer varianten du prøver inneholder, slik at du vet hva du tester for hver gang. Vær også klar over at det kan ta opptil en måned før probiotikaen hjelper.

– Prøv deg metodisk frem i jungelen av probiotika til du finner en variant som hjelper, sier Eizad.

Da bør du oppsøke lege

Vi vet mer og mer om magene våre, og Eizads budskap er at alle som lider av irritabel eller sensitiv tarm har muligheten til å hjelpe seg selv. Men ved visse magetilstander skal du søke hjelp for å utelukke alvorlig sykdom. 

– Om det er blod i avføringen, du opplever ufrivillig vekttap, nattlige tarmtømminger eller feber, er det viktig å søke helsehjelp, sier Eizad. 

Ifølge henne har ikke irritabel tarm blitt viet oppmerksomhet historisk sett til å bli høyt prioritert, da det ikke er en livstruende tilstand. 

– Primærhelsetjenesten er allerede under press, og det kan være vanskelig å prioritere tilstander som ikke er farlige. Irritabel tarm forkorter ikke livet på noen måte, og øker heller ikke risikoen for andre sykdommer, som for eksempel kreft. 

– Det er bra. Men det gjør også at det ikke prioriteres. I takt med at forskningen gir oss stadig mer informasjon om tarmene våre, kommer forhåpentlig kunnskapen og holdningen på legesentrene også til å endre seg, sier Eizad. 

Les også: (+) Trikset for å unngå overspising og gå ned i vekt

Viktig med utredning

Gastroenterolog i Aleris, Peder T. Sandvold Olsen, understreker at enkelte sykdommer i mage og tarm kan gi symptomer som kan forveksles med IBS. Han mener derfor at man bør ha en tilstrekkelig utredning av plagene for å avdekke om det foreligger annen sykdom.

– En slik utredning trenger ikke å være så omfattende. Den bør minimum inkludere relevante blodprøver, for eksempel med tanke på cøliaki, og avføringsprøver med tanke på betennelse. Ved tilstedeværelse av såkalte «røde flagg» bør utredningen være mer grundig. 

Disse røde flaggene kan være: alder ved debut før fylte 50 år, vekttap, blod i avføring, nattlige magesmerter, feber eller allmennsymptomer, familiehistorie på sykdom i tarm og rask utvikling av symptomer.

Sandvold Olsen sier at det kan være flere forhold som ligger til grunn for symptomutvikling ved irritabel tarm, og er enig med Eizad om at det er en sammenheng mellom hjerne og tarm.

– Årsaksforhold er nok bare delvis klarlagt og forstått, og flere forhold kan virke sammen. Vi sier gjerne at det foreligger forstyrrelser i tarm/hjerne-aksen og postulerer (forutsetter uten å vite det sikkert, red. anm.) at det foreligger en forbindelse bestående av mange komponenter mellom hjerne og tarm. Etter hvert har dette blitt ganske godt underbygget.

Stress bidrar

Samtidig slår han fast at det ikke er alltid man kan forstå eller forklare hvorfor en pasient har fått IBS. Man vet at stress kan bidra, og at arv kan være en faktor. 

– I tillegg ser vi at IBS utvikles i forløpet av infeksjoner og etter antibiotikabehandling hos ganske mange. Dersom man undersøker, vil man ofte finne at det foreligger endringer av mikrobefloraen (dysbiose) hos IBS-pasienter sammenlignet med de som ikke har IBS. Gjør man mer avanserte undersøkelser av vevsprøver fra tarm hos pasienter med IBS, vil man også kunne finne endringer av immunceller sammenlignet med friske. Man tror også at hormonelle endringer kan være av betydning hos noen, forklarer han.

Han forteller at stress også har en tendens til å bli selvforsterkende.

– Å lære seg måter å takle stress på vil være gunstig ved IBS – og ved alle andre tilstander jeg kjenner til. I tillegg ser vi at kosthold er av betydning, men hva slags kosthold er ikke like lett for den enkelte å finne ut av. Kostveiledning ved IBS kan nesten ses på som et eget fagfelt. Det finnes bøker og apper om temaet som kan være et supplement til, men ikke erstatning for individuelt tilpasset kostveiledning fra en klinisk ernæringsfysiolog, forteller Sandvold Olsen.

Begrenset effekt med medisiner

Fysisk aktivitet, god søvnhygiene, gode rutiner og en alminnelig sunn livstil er bra uansett hvilken tilstand det er snakk om, inkludert IBS.

– Medikamentell behandling av IBS har begrenset effekt. Det finnes enkelte legemidler som man kan prøve for å lindre symptomer. Jeg er ikke kjent med at det finnes legemidler som kan forbedre alle symptomene og ved medikamentell behandling kan bivirkninger forekomme, sier han.

Han forteller videre at det de senere årene har vært forsøk på manipulering av tarmfloraen som en mulig lovende behandlingsform ved IBS.

– Det er fortsatt i et tidlig stadium og det er mye vi ikke vet. I sin spede form kan dette skje ved hjelp av probiotikakapsler. Antakeligvis bedre, billigere og sunnere, kan dette skje ved inntak av fermenterte matvarer, ofte i ganske små mengder, sier han. 

En mer omfattende tilnærming vil være i form av fekal mikrobiota transplantasjon (FMT). 

– Dette innebærer i praksis å tilføre avføring fra en ekstern – og på alle måter frisk – donor til pasientens tarm. Her ser vi gode resultater hos enkelte, men det er vanskelig å fastslå at det hjelper alle.