Kroppen din er full av virus – og noen av dem er livsviktige

– Virus er nok viktigere for helsen vår enn de fleste er klar over, sier Trine Ballestad Rounge, professor og kreftforsker ved Universitetet i Oslo. 

Hun sammenligner samspillet mellom virus og bakterier med et orkester der virusene er dirigenten og bakteriene er instrumentene.

– Det er virusene våre som sørger for at bakteriene ikke tar over og gjør oss syke. Et balansert virom bidrar altså til å avverge infeksjoner, mens et ubalansert virom kan bidra til sykdom. Men det er fortsatt mye vi ikke vet om viromet. Her ligger forskningen langt bak forskningen på bakteriefloraen.

Virus kan være ødeleggende – det vet vi etter koronapandemien. Men de fleste av dem er faktisk ufarlige og til og med livsviktige for oss. 

Virus er det som holder de gode og dårlige bakteriene i balanse og dermed beskytter oss mot ulike sykdommer. En viss type virus, såkalte fager, kan også drepe bakterier.

Virus lever i bakterier

I sin forskning ser Trine Ballestad Rounge først og fremst på ulike virus som kan knyttes til tarmkreft.

– Men virus kan også spille en rolle ved inflammatoriske tarmsykdommer, fedme og IBS. Disse sykdommene er delvis knyttet til bakteriesammensetningen i tarmen – og den styres av virus. Det er derfor de er så viktige for helsen.

I sin siste studie fant hun at vi har tusenvis av tidligere ukjente virus i tarmen.

– Vi tror at virusene kan beskytte mot tarmkreft og andre tarmsykdommer ved å holde bakteriene i riktig balanse. Men det kan også være slik at noen virus driver frem tarmkreft, og det er dette vi ønsker å undersøke nærmere, sier hun.

I studien ble avføringsprøver fra over 1 000 personer undersøkt. De fant at hver person har rundt 20 000 virus i tarmen. Noen av virusene ble bare funnet hos noen få personer.

– Viromet i tarmen ser ut til å være unikt for hver enkelt person. De aller fleste av disse virusene lever inne i bakterier, og så vidt vi vet, er slike virus nesten aldri farlige for mennesker.

Trine Ballestad Rounge ser også på hvordan livsstilen vår påvirker viromet. Og det ser ut til at vi kan styrke de gode virusene i tarmen på samme måte som vi kan styrke de gode bakteriene:

– Vi så en klar sammenheng mellom livsstil og sammensetningen av virus. Spesielt fiberinntak så ut til å ha en effekt på virusene, og dette underbygger at et høyt fiberinntak er bra for god tarmhelse.

Trening er også bra for et sunt virom i tarmen.

– Jo mer folk trener, jo mer av visse virus hadde de, mens røyking ser ut til å redusere mengden av visse virus, forklarer Trine Ballestad Rounge.

Unike virusblandinger

En annen forsker som ser på virus, er Niklas Arnberg, professor i virologi ved Umeå universitet og leder av Virus- og pandemifondet. Han er enig i at viromet har sine fordeler.

– Det er takket være et virus at morkaken kunne utvikle seg hos pattedyr, inkludert mennesket, for 200 millioner år siden. Hvis dette viruset ikke hadde infisert pattedyrenes forfedre, ville ikke mennesket ha oppstått, sier han.

Niklas Arnberg forteller at forskerne forsøker å kartlegge hvordan det menneskelige viromet ser ut.

Det er sannsynlig at mennesket har sin egen unike miks av virus, ikke bare i tarmen, men også på resten av kroppen.

– Mennesket har 99 prosent av de samme virusene, men så kan man ha mer eller mindre av noen av dem. Viromet kan styre vår tilbøyelighet til å ha gode bakterier, sier han.

Noen forskere mener også at det er takket være virus at hjernen har utviklet evnen til læring og abstrakt tenkning.

Les også:  Frida (26) testet positivt på HPV-virus: – Jeg var ikke forberedt i det hele tatt

Design av nye virus 

Til tross for noen fordeler, forårsaker virus også mange problemer. Det viser de nylige utbruddene av virus som korona, Mpox og Marburg.

Et annet eksempel er HPV-viruset, som kan forårsake livmorhalskreft. Det er en del av hudviromet.

– Mange mennesker bærer på ulike herpes- og papillomavirus. Vi vet ikke om viromet i hud og slimhinner gjør noen nytte, men det ser ut til å skape problemer i form av vorter og kreft, sier Niklas Arnberg. Han forteller at virus også er knyttet til andre sykdommer:

– Vi vet for eksempel at personer som bærer det såkalte Epstein-Barr-viruset har 30 ganger økt risiko for MS, og at koronaviruset øker risikoen for blodpropp i lungene. Når det gjelder influensaviruset, kan det øke risikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag.

Han og teamet hans jobber med å finne vaksiner og medisiner mot disse skadelige virusene. Problemet er at virusinfeksjoner ikke kan behandles med antibiotika, så det finnes ingen behandling for de aller fleste virustyper.

– Det vi prøver å gjøre, er å designe virus slik at de kan brukes som vaksiner mot ulike infeksjonssykdommer, sier han.

Niklas Arnberg sier at slike designede virus også kan brukes til å behandle kreft, og at de også kan bli et verdifullt alternativ til antibiotika i fremtiden.

Tannbørsten kan potensielt løse antibiotika-gåte

Foto: Getty Images

En ny studie viser at tannbørster er fulle av virus, nærmere bestemt 600 forskjellige typer. Men dette kan faktisk være en god ting!

Virusene, som kalles fager, dreper bakterier som er resistente mot medisiner.

Det er stor interesse for å utnytte fager til medisinske formål. Penicillin kommer fra muggent brød. Det kan være at det neste store antibiotikumet vil være basert på noe som vokste på tannbørsten din, sier forskerne bak studien til tidsskriftet Popular Science.

Kilde: Frontiers in Microbiomes