Dette enkle livsgrepet kan være like viktig som å trene

Lege Rangan Chatterjees håndtrykk er varmt og imøtekommende. Han snakker lavmælt, men med på en intens måte som gjør at man lytter.

Han har hatt internasjonal suksess med bøkene sine «Helsebalansen», «Stressbalansen», «Forandre livet ditt – 5 minutter av gangen», «Vektbalansen» og «Lykke­balansen». Hans siste bok heter «9 steg til indre helse», et tema han er svært opptatt av.

Han er en forkjemper for det han kaller livsstilsmedisin, og i arbeidet sitt understreker han viktigheten av det man kan gjøre selv for å unngå å bli syk. Han kommer stadig tilbake til at det er vårt indre som i stor grad styrer hvordan vi har det.

Tenk over adferden din

– Mange er fokusert på adferden sin, som at man spiser for mye, trener for lite eller røyker. Men man tenker sjelden over årsaken bak adferden. Hvis man vil endre en adferd, må man først spørre seg hvorfor man har behov for å spise godteri hver dag eller drikke tre glass vin i sofaen.

Årsakene varierer selvsagt, det kan for eksempel handle om at man er konfliktsky.

– Jeg var selv utrolig konfliktsky før og prøvde å holde alle fornøyde og glade. På jobben sa jeg ja til alt, selv om jeg egentlig ikke hadde tid. I ekteskapet mitt unngikk jeg å ta opp ting som gnagde. Det er veldig stressende å tilpasse seg hele tiden. Man tror man beskytter seg selv ved å unngå konflikter, men i virkeligheten skaper man en konstant indre spenning. Kroppen vet at du svikter deg selv.

I boken skriver han at konfliktskyhet ofte bunner i en redsel for ikke å bli likt. Vi tenker at et nei vil føre til avstand, irritasjon eller skuffelse. 

Men når vi stadig sier ja, går vi imot våre egne behov, og det påvirker både stresshormoner, søvn og betennelser i kroppen. Her må man øve seg på å uttrykke sine ønsker.

– Si ifra, men ikke gjør det når du er oppjaget og sier ting i affekt. Ta samtalen når du er rolig. Hvis du trenger å snakke med sjefen din om arbeidssituasjonen din, forklar at du liker jobben din, men trenger mer tid til å hente deg inn i en periode. Det er ikke et angrep, det er bare tydelighet.

Sett egne grenser

Han mener grensesetting er avgjørende for helsen.

– Hvis du lover bort tiden din selv om du ikke orker eller har tid, kommer kroppen til å protestere. Den gjør det gjennom hjertebank, spenninger, hodepine, urolig søvn eller irritasjon. Hvis du ikke setter dine egne grenser, kommer kroppen til å gjøre det for deg. Og den pleier ikke å være spesielt diplomatisk.

Han snakker også om viktigheten av å være snill. Ikke den typen snillhet som handler om å gjøre alle til lags, men om ren altruisme, det motsatte av egoisme. Det er denne typen handlinger han mener kan forandre nervesystemet vårt mer enn vi aner.

– Det finnes forskning som viser at å være snill er like virkningsfullt som trening når det gjelder å redusere stress og betennelse. Når vi gjør noe godt for noen andre, uten tanke på å få noe tilbake, skjer det noe i kroppen. Kortisolen synker, og hjernen får et signal om trygghet.

Han forteller at han hver uke går til sin lokale kafé i London og betaler for en kaffe til noen som ikke har råd. Han ser aldri hvem som får kaffen, og han vil heller ikke vite hvem det er.

– Jeg vil ikke ha takk. Det handler ikke om å bli bekreftet, men om å leve på en måte som gjenspeiler den personen jeg vil være. Det gjør meg rolig. Og det gjør verden litt bedre.

Du kan påvirke

Akkurat den tanken går igjen i boken, der han tar opp uttrykket: «Be the change you want to see in the world». 

Rangan Chatterjee mener vi undervurderer kraften i å leve på den måten vi skulle ønske verden så ut.

– Det er ikke bare vakkert, det er praktisk psykologi. Når du oppfører deg som du vil være, begynner du også å føle deg som den personen. Det gir mening, retning og en indre stabilitet som ingen ytre omstendighet kan ta fra deg.

Han mener også at dette henger sammen med helsen vår, og at mennesker som føler seg maktesløse, ofte har det verre. Han sier at mye av dagens stress kommer fra følelsen av at verden er kaotisk, og at vi ikke kan påvirke den.

– Men du kan alltid påvirke hvordan du møter andre mennesker. Du kan påvirke hvordan du snakker med deg selv. Du kan påvirke ved å ta fem minutter i stillhet hver morgen. Det løser kanskje ikke krigene i verden, men det løser kaoset i nervesystemet.

Tør å si nei

Vi kommer inn på betydningen av hvile, noe han vier et helt kapittel til i boken. Han skriver at hvile ikke er luksus, men en biologisk nødvendighet. Kroppen er laget for balanse mellom aktivitet og restitusjon.

– Problemet er at mange lever i en konstant oppoverbakke der restitusjonen aldri kommer. Vi tror dessuten ofte at hvile er å sitte i sofaen og scrolle på mobilen, men det er ikke hvile for hjernen. Hvile er det som gjør at både kropp og sinn slapper av. Det er da vi leges.

Hva vil han så at leserne skal ta med seg fra boken? Han er stille en stund før han svarer.

– At et godt liv bygges av små, vennlige handlinger. Mot deg selv og andre. Når du lever litt mer som den personen du vil være, minsker stresset. Når du tør å si nei, letter trykket. Og når du gir uten å kreve noe tilbake, finner du en ro som du har godt av. 

Viktigheten av hvile

Kroppens reparasjonsverksted: Når vi slapper av, aktiveres det parasympatiske nervesystemet som senker puls, blodtrykk og stresshormoner. Uten hvile stopper reparasjonen opp, og kroppen glir inn i stress.

Mental overoppheting gir fysisk tretthet: Når hjernen går på høygir over lengre perioder, blir vi psykisk slitne, men fysisk alerte, noe som gjør det vanskelig å sove. Man blir sliten, men oppgiret.

For lite hvile øker risikoen for sykdom: Kroppen produserer flere betennelsesfremmende stoffer når den ikke får pauser. Dette påvirker immunforsvaret negativt og øker risikoen for sykdom.

For lite restitusjon svekker kreativiteten: Hjernen trenger mikropauser for å tenke klart, løse problemer og være kreativ. Uten pauser går den på autopilot, noe som øker stress og fører til beslutninger basert på følelser i stedet for ettertanke.

Hvile beskytter relasjonene: Når vi er utmattet, blir vi lettere irritert og mister tålmodigheten med dem vi er glad i. Regelmessig hvile gjør oss mer stabile, vennlige og nærværende.

Kroppen sier fra når hvilen uteblir: Hodepine, spenninger, hjertebank, søtsug og urolig søvn er varselsignaler på at restitusjonen er for dårlig.

Kilde: Rangan Chatterjees bok «9 steg til indre helse».