Her er mat-verstingene

(SIDE2): Miljøpartiet De Grønne (MDG) var kommunevalgets store vinner, noe som betyr at vi i Norge er mer opptatt av miljø enn noen gang.

Rett før valget snakket Side2 med ordførerkandidat for Oslo,Shoaib Sultan (MDG), som mener vi kaster for mye mat.

Les saken her: - Denne maten kan du spise etter utløpsdato

Miljøorganisasjonen Framtiden i våre hender  er glad for at nordmenn er blitt mer miljøbevisste og rådgiver i organisasjonen, Håkon Lindahl, mener nordmenn er blitt mye mer bevisste, også når vi handler mat.

 - Vi ser at folk er mer bevisste i sine matvalg og det er gledelig. Vi vet at forbrukerne har makt og at de store daglivarekjedene gjerne vil tilby det forbrukerne ønsker, derfor er det fint å stille spørsmål som forbruker.

Lindahl oppfordrer med det folk til å utfordre vareutvalget i dagligvarebutikkene.

 - Spør for eksempel etter vegetarburgere som kan erstatte kjøttburgeren og bærekraftig scampi, med sertifiseringsmerket ASC, sier han.

Og legger til:

 - Spør gjerne etter flere vegetaralternativer til kjøtt, for kjøttforbruket er det som gir aller høyest klimagassutslipp. Jeg mener ikke at folk nødvendigvis trenger å kutte ut kjøttet helt. Det er fullt mulig å la (litt) kjøtt inngå i et miljøvennlig kosthold, men jeg mener det er viktig å spise mindre kjøtt enn vi gjør i dag. Kjøttforbruket i Norge har vokst med 50 prosent de siste 25 årene, og hadde hele verden spist like mye kjøtt som vi gjør nå, hadde det ført til massiv vekst i klimagassutslippene og massiv avskoging.

 - Hvilke matvarer bør man som forbruker droppe eller kutte ned forbruket av?

 - Skal du kutte ned på kun EN ting så er det definitivt storfekjøtt. Produksjonen av storfekjøtt er arealkrevende, regnskogene hogges ned og utslippene av CO2 er høye. Det er også slik at produksjon av soya, som brukes i dyrefôr er problematisk. Også her hogges det ned store skogområder og produksjon av soyabønner er den viktigste årsaken til at regnskogen ødelegges.

 - Betyr det at man heller ikke bør kjøpe soyamelk eller andre soyaprodukter?

 - Nei, soya som brukes i vegetarprodukter importeres som oftest fra andre steder enn Brasil, som har mindre problematisk produksjon, så disse produktene mener vi, at man ikke trenger å kutte. Det er heller enda et argument for å spise mindre kjøtt.

 - Hva med scampi? Bør man styre unna?

 - Produksjon av scampi er litt komplisert, her ser vi at det kan gi en del lokale miljøødeleggelser og konflikter med fiskere. Produksjonen av scampi har enkelte steder vist seg å ødelegge korallrev og mangroveskog, men mange steder er denne produksjonen i bedring. Det skjer mye i denne industrien nå, så jeg syns ikke man trenger å droppe å spise scampi. Heller spørre etter sertifiseringsmerket ASC, slik at du vet at produksjonen er bærekraftig. Denne sertifiseringsordningen  stiller strenge krav til miljø, etikk og arbeidsforhold i produksjonsprosessen.

SE HVORDAN MATEN DIN PÅVIRKER MILJØET UNDER:

 - Fins det sertifisert scampi i butikker eller restauranter i Norge nå?

 - Dessverre i liten grad, men dersom folk etterspør det, tror jeg det er flere som vil tilby dette. Det er såvidt kommet til Norge.

 - Er palmeoljen fortsatt en stor trussel for miljøet?

 - Ja, industrien er i bedring, men vi er på ingen måte i mål. Palmeoljeindustrien er hovedårsaken til at regnskogen ødelegges i Sørøst-Asia, noe som truer mennesker, dyr og klima.

Her kan du sjekke Regnskogsfondets palmeoljeguide for å se hvilke matvarer som inneholder palmeolje.

 - Er kortreist mat det beste valget?

 - Kortreist mat er vel og bra på mange måter, men i miljøsammenheng er det oppskrytt. Det er også slik at grønnsaker som tomat og agurk som produseres i norske drivhus vinterstid krever et enormt høyt energiforbruk, så vinterstid er det miljømessig et bedre valg, å velge importvarer av disse grønnsakene, på tross av lang transport.

 - Hva med restaurantmat, noen hensyn man bør ta her eller etterspørre?

 - Det er fint å bruke penger på tjenester snarere enn varer, dessuten er matproduksjon i et restaurantkjøkken effektivt og energisparende, så det å bruke pengene på restaurant innimellom, er ganske fornuftig. Ellers kan man både velge og etterspørre vegetaralternativer.

 - Hvilke andre miljøhensyn bør vi som forbrukere ta i vår mathverdag?

 - Vi kaster for mye mat, rundt 46-47 kilo mat i året per.innbygger. Det er alt for mye. Å bruke restemat og planlegg innkjøpene, er en god måte å slippe å kaste for mye mat.

 - Jeg vil også nevne at industrialiseringen av jordbruket er et problem i forhold til mange ting, blant annet resistente bakterier. Dette er et resultat av at dyrene står tett og spiser vi for eksempel mindre kjøtt, vil man kunne drive denne produksjonen på en bedre måte. Så igjen - mindre kjøtt er nøkkelordet.

 - Noen tips til hvordan?

 - Ved å være mer bevisst valgene våre, innføre en kjøttfri dag i uka, og huske på at det ikke bare er typiske vegetarretter som er kjøttfrie. Lag supper, paier eller pannekaker. Og kjøttfrie alternativer er ofte vel så smakfulle også, som for eksempel vegetarlasagna.

Likte du denne saken? Lik oss gjerne på Facebook også!