- Denne maten kan du spise etter utløpsdato

Og melka kan du ofte drikke en hel uke etter  datostemplingen.

HER KAN DU BRUKE DØMMEKRAFTEN: Alle disse matvarene holder seg gjerne lenger enn det som står på varen, sier forbrukerøkonom Elin Reitan.
Publisert

(SIDE2):  Gjesteredaktør i Nettavisen i dag er Shoaib Sultan fra Miljøpartiet de grønne (MDG). Partiets ordførerkandidat i Oslo mener vi blant annet må planlegge bedre for å unngå å kaste så mye mat.

- Det hender jeg ender opp med å kaste frukt som er blitt dårlig jeg også, men det handler som regel om å planlegge innkjøpene våre bedre og bruke dømmekraften før vi kaster mat, sier han til Side2.

 - Bruk dømmekraften før du kaster melk som er gått ut på dato. Ofte holder den mye lenger, sier Shoaib.

Han får medhold av forbrukerøkonom i Nordea og Nettavisen-blogger, Elin Reitan.

- Melkeprodukter som for eksempel yoghurt, fløte, og rømme holder seg lenge etter datostemplingen har gått ut. Gjerne godt over en måned, men unngå å spise den om den er infisert med mugg eller gjær, sier Reitan til Side2.

Selv spiste hun nylig en yoghurt som hadde gått ut på dato for over en måned siden.

 - Den var like god. Bruk sansene og smak på varene før de havner i søpla. Dette gjelder også melk, som ikke nødvendigvis blir sur og klumpete selv om den er «gått ut på dato» sier forbrukerøkonomen.

Se hennes liste over matvarer du fint kan spise selv om de har gått ut på dato lenger ned i saken.

 - Jeg spiser mer vegetarmat

Nordmenn kaster mer og mer mat og fordi produksjon av mat gir store klimagassutslipp fører dette til unødig ressursbruk og mye forurensning.

 Hver og en av oss kaster omkring 50 kilo med brukbar mat i året, og dette er en stor belastning både for miljøet.

 - Flere og flere er mer bevisste på dette allerede, men ofte er det enkle grep vi som forbrukere kan gjøre for å ta ansvar. Som å planlegge innkjøpene våre, bruke dømmekraften før vi kaster for eksempel melk, som har gått ut på dato, men allikevel er helt fin å drikke. Frukt og grønnsaker kan roteres litt på i bollen for å holde seg bedre, vi kan prøve å spise den maten som har kortest holdbarhet først. Slike ting er enkelt å få til i hverdagen bare vi er litt mer bevisste, mener Sultan.

 - Bare det å rotere frukten litt på fatet er en fin måte å unngå at den blir dårlig, sier Shoaib.

Selv spiser Shoaib Sultan mer og mer vegetarmat, for å spare miljøet.

 - Jeg spiser lite kjøtt og det handler om miljømessige hensyn. Jeg prøver å planlegge innkjøpene mine, og ikke kjøpe mer enn jeg trenger.

 - Butikker bør droppe å kaste mat

  - Produsentene kan gjøre det lettere for oss forbrukere å ikke kaste mat, ved for eksempel å produsere mat i mindre pakninger. Butikker bør droppe å kaste mat og heller gi maten til organisasjoner som matsentralen.

Matsentralen Oslo er for eksempel et av foretakene som driver innsamling av mat fra produsenter, dagligvarekjeder og butikker, og stiller de innsamlede varene til rådighet for ideelle tiltak som driver hjelpearbeid for vanskeligstilte.

 - Feil og problematisk på mange plan

 - Det er mye vi som forbrukere kan ta ansvar for også. Det å kaste mat er så feil og problematisk på så mange måter, både etisk og miljømessig, sier Shoaib Sultan.

Forbrukerøkonom i Nordea, Elin Reitan er enig med Shoaib i at planlegging er viktig, for å kaste mindre mat.

Forbrukerøkonom og Nettavisen-blogger Elin Reitan mener vi nordmenn nok er en smule bortskjemte når vi velger bort restemat til fordel for noe annet «vi har lyst på»

 - En av årsakene til at vi kaster så mye mat er at vi ikke planlegger matvareinnkjøpene våre. Mange tar gjerne turen innom butikken flere ganger i uken, og ender opp med å kjøpe mat de ikke trenger eller allerede har. Å planlegge ukesmenyen, sjekke hva du har fra før og gå i butikken en gang i uken vil derfor kunne bidra til å redusere svært mye av matsvinnet i husholdningen, sier hun.

Her er hennes liste over matvarer du fint kan spise selv om de har gått ut på dato:

EGG:
Mange egg havner unødvendig i søpla. Norge følger nemlig Europeiske regler for datomerking, og disse er strenge. Egg holder seg derfor mye lengre enn datostemplingen tilsier, gjerne flere måneder, om de er blitt oppbevart på et kjølig sted.

ENKELTE KJØTTPRODUKTER: 
Noen kjøttprodukter kan du spise etter utløpsdato, og disse blir mørere å bedre på smak når de ligger litt. Er det mugg på kjøttet bør det imidlertid ikke spises.

SYLTETØY:
Syltetøy holder seg lenge. Men er det mugg i glasset bør det kastes. Mugg på faste oster er imidlertid ikke så farlig, så lenge du skjærer vekk mugg med cirka 1 centimeter klaring. Også sjokolade og uåpnet juice lenger en holdbarhetsdato tilsier.

MELKEPRODUKTER:
Yoghurt, fløte, rømme og melk. unngå å spise den om den er infisert med mugg eller gjær. Melk kan du drikke så lenge den ikke er blitt sur og klumpete.

Spis deg ut av fryseren

 - Å spise mer restemat er også et effektivt virkemiddel for å redusere matsvinnet, sier Reitan. Hun mener det kan være lurt å gjøre det for vane å spise seg ut av fryseren noen ganger i året.

Forskjell på «best før» og «siste forbruksdag»

Bruk også sansene dine før du kaster mat i søpla.

 - Det er forskjell på «siste forbruksdag» og «best før», hvorav du kan utøve mer skjønn med varer som havner i siste kategori. Sørg også for å oppbevare maten riktig, slik at den holder seg lenge. Som regel vil jeg også anbefale å unngå lokketilbud av typen «2 for 3», da disse kan føre til at du handler mer enn du trenger og dermed bidra til økt matsvinn.

 - Hvorfor er det så lett å ende opp med å kaste mat?

 - Det har vist seg at yngre generasjoner kaster mer mat enn de som vokste opp rett etter krigen, og her ligger nok noe av kjernen i problemet. God råd og ubegrenset tilgang til mat tror jeg har gjort at mange har et avslappet forhold til det å kaste mat. Forvirring rundt «best før» og «siste forbruksdag» bidrar også til at mye brukbar mat går i søpla.

 - Hvilke valg bør vi være bevisst i hverdagen?

 - Om du planlegger innkjøp, spiser mer restemat og bruker sansene før du kaster mat så tror jeg mange vil merke at matsvinnet reduseres. Vi kaster mat for tolv milliarder kroner i året. Tanken om at vi kaster hver tredje handlepose i søpla kan kanskje også motivere til å ha et større fokus på å redusere matsvinnet, for indirekte så kaster vi en stor del av lønna vår rett på dynga.

 - Umulig å komme seg unna restemiddagene før

 - Bør vi tenke oss om mer når vi handler?

 -  Foruten å bli mer bevisst på hvor mye vi handler kan vi med fordel også bli mer bevisst på hva vi legger i handlekurven. For eksempel er det å redusere kjøttforbruket viktig i et miljøperspektiv. Kortreist eller økologisk mat skal også være bedre valg for miljøet. Jeg tror allikevel den vanlige kvinnen og mannen i gata med fordel kan legge den innsatsen på å redusere matsvinnet, for her har vi en lang vei å gå.

 - Er vi bortskjemte, når vi kaster restene fra i går, istedenfor å spise dem?

 - Ja, vi er nok litt bortskjemte. Da jeg vokste opp var det umulig å komme seg unna restemiddagene. Det var like vanlig som taco nå er på fredager. Velfylte lommebøker har gjort behovet for restemiddager langt mindre, sett fra et økonomisk perspektiv, og dermed er ikke begrepet restemat like innarbeidet som tidligere.

Likte du denne saken? Lik oss gjerne på Facebook også!