Tarmkreft

Slik oppdager du tarmkreft

Tarmkreft er den vanligste kreftformen i Norge, og risikoen for å få denne formen for kreft øker med alderen.

TARMKREFT: Det er mange andre tilstander i magen og i tarmen som kan gi lignende symptomer, derfor er det veldig mange som går til undersøkelser for dette som ikke har tarmkreft, sier professor i kreftsykdommer.
TARMKREFT: Det er mange andre tilstander i magen og i tarmen som kan gi lignende symptomer, derfor er det veldig mange som går til undersøkelser for dette som ikke har tarmkreft, sier professor i kreftsykdommer. Foto: Getty Images
Publisert Oppdatert

Hvert år får 4300 nordmenn en eller annen form for kreft i tarmen og symptomene er ikke alltid like lett å diagnostisere.

Ikke engang en blodprøve kan gi sikre tegn.

Blod i avføringen er alltid en varsellampe og et tegn på at du bør bestille time hos legen.

– Hvis du har blod i avføringen, om avføringen er svart eller du over en periode på fire–seks uker har opplevd endringer i avføringen, må du kontakte lege, sier overlege Thomas de Lange, spesialist i fordøyelsessykdommer og leder for forprosjektet Screeningprogram mot tarmkreft ved Kreftregisteret til Norsk Ukeblad.

Han er tydelig på at tidsaspektet er viktig når det gjelder tarmkreft.

- Jo tidligere diagnosen stilles, desto bedre blir prognosen, sier han.

Disse stedene i magen og tarmene kan rammes av kreft

1) Tykk- og endetarmskreft: ca. 4300 per år.
2) Kreft i bukspyttkjertelen: ca. 800 per år.
3) Kreft i magesekken: 400–500 per år.

Det kan også forekomme kreft i spiserøret, lever og galleveier.

Kilder: Kjell Magne Tveit, kreftforeningen.no og Thomas de Lange, kreftregisteret.no

Man kan ha tarmkreft uten å ha plager i det hele tatt før det har gått ganske langt – enda en grunn til ikke vente for lenge med å gå til legen når du oppdager noe unormalt.

I følge lege Kjell Magne Tveit blir heldigvis blir mange friske. Han er professor i kreftsykdommer ved Oslo universitetssykehus, har tarmkreft som spesialområde og har jobbet med denne formen for kreft i over 30 år.

– Det er ganske gode prognoser for å bli frisk av tarmkreft, litt bedre for kvinner enn for menn, men forskjellene er ikke store. Prognosen er avhengig av utbredelsen av sykdommen når den blir oppdaget. Totalt sett er det omlag 65 prosent som lever etter fem år, sier han.

Ikke alltid kreft

Selv om tarmkreft er den vanligste kreftformen i Norge, er det ikke dermed sagt at disse symptomene nødvendigvis betyr kreft.

Symptomene på tarmkreft er heller ikke unike.

– Det er mange andre tilstander i magen og i tarmen som kan gi lignende symptomer, derfor er det veldig mange som går til undersøkelser for dette som ikke har tarmkreft, sier han.

Hemoroider, for eksempel, gir også blod i avføringen.

Luft i magen, slapphet og tynn mage eller magevondt, er også like symptomer. Du har ikke nødvendigvis tarmkreft av den grunn.

Det er godt å vite at sannsynligheten heldigvis er størst for at det ikke dreier seg om kreft når du opplever disse symptomene.

– Det er mange andre tilstander i magen og i tarmen som kan gi lignende symptomer, så derfor er det veldig mange som går til undersøkelser for dette som ikke har tarmkreft, ifølge lege Kjell Magne Tveit.

– Flere av symptomene kan skyldes betennelser i tarmen som ikke er kreft. Det kan dreie seg om kroniske betennelsestilstander eller polypper, altså godartede utvekster. Eller bare hemoroider. Uansett er det viktig å gå til lege for å være sikker hvis plagene ikke gir seg så fort, sier Tveit.

Årsaker til tarmkreft

Uten at man vet hvorfor, har antall nordmenn som får tarmkreft, økt kraftig de siste 50 årene. Økningen er større i Norge enn det som er observert i de andre nordiske landene, viser tall fra Kreftregisteret.

– Hvorfor det er sånn, vet vi ikke helt, men vi vet det at livsstilen har betydning. Man minsker risikoen hvis man er normalvektig, hvis man er fysisk aktiv, for eksempel spaserer en halvtimes lang tur hver dag, sier de Lange, som forsker på nye tester for tarmkreft.

Alder er i seg selv er også en risikofaktor.

Årsaker til tarmkreft

De fleste tilfellene av kreft i tykk- og endetarm oppstår uten at det er noen kjent årsak til det.

Disse faktorene kan øke risikoen:

  • Lite fysisk aktivitet
  • Overvekt
  • Høyt inntak av fet, stekt og røkt mat, rødt kjøtt og bearbeidede kjøttprodukter
  • Høyt forbruk av alkohol - tobakksrøyking
  • Høy alder
  • Polypper og adenomer, det vil si godartede, små svulster, som er oppsamlet på ett sted i tarmen, og som ikke blir behandlet
  • Betennelsessykdommer som ulcerøs kolitt og crohns sykdom - tidligere strålebehandling mot bekken
  • Tidligere tarmkreft

Kilder: Kjell Magne Tveit, kreftforeningen.no og Thomas de Lange, kreftregisteret.no

– Det er veldig sjeldent å se tarmkreft hos folk under 20–25 år, men risikoen øker med alderen. I 60–70-årsalderen er tarmkreft en hyppig sykdom, forklarer Tveit.

Noen sjeldne former for tarmkreft skyldes en genforandring i familien, som polyppose. Familiemedlemmer med slike genforandringer blir fulgt tett opp.

Symptomer på tarmkreft

Endringer i avføringen:
Når en svulst stenger passasjen slik at det blir en forstoppelse, og kun det tynne av avføringen kommer forbi svulsten, kan avføringsmønsteret veksle mellom diaré og forstoppelse. Vær også obs dersom du over tid har følelse av at tarmen ikke tømmes ordentlig ved avføring.

Blod eller slim i avføringen:
Blod i avføringen kan vise seg som synlig rødt blod hvis svulsten er i nedre del av tarmen eller som sortfarget avføring dersom svulsten er i øvre del av tarmen. Har du blod i endetarmsåpningen, i toalettskålen eller på papiret, bør du få sjekket dette hos legen din, selv om det bare er små mengder. Slim i avføringen, samtidig med diaré og forstoppelse, er plager mange går med i lang tid før diagnosen stilles.

Smerter og ubehag i magen:
Magesmerter og følelse av å være oppblåst kan oppstå dersom en svulst blokkerer tarmpassasjen slik at avføring og luft får problemer med å passere. Cirka 20 prosent av all kreft i tykktarm/endetarm starter med akutte smerter og tarmslyng.

Lav blodprosent, vekttap og slapphet:
Vekttap og lav blodprosent og/eller lave jernlagre er sene symptomer på kreft.

– Jo tidligere diagnosen stilles, desto bedre blir prognosen. Hvis du har blod i avføringen, svart avføring eller endringer i avføringen over fire–seks uker, må du kontakte lege, sier de Lange.

Dette forteller avføringen om helsen din

Diagnostisere tarmkreft

Det kan være vanskelig å diagnostisere tarmkreft, ifølge lege Kjell Magne Tveit. Dette er hva legen vanligvis vil gjøre, dersom du har noen av de kjente symptomene på tarmkreft:

– Når du kommer til fastlegen, vil hun oftest kjenne på magen og undersøke endetarmen med en finger, forklarer Tveit.

Det er også vanlig å ta en avføringsprøve for å se om det er usynlig blod i avføringen. Deretter vurderer legen ut fra totalsituasjonen om du skal henvises til en spesialist for å få utført en koloskopi; en kikkertundersøkelse av hele tykktarmen.

Thomas de Lange forklarer det videre løpet hvis man finner noe muffens på koloskopien:

– Det kan være kreft på et veldig tidlig stadium, eller det kan være en polypp. Da skjæres den av, og man sender prøver til vevsanalyse. Noen av polyppene er det litt kreft i, men da er sykdommen i prinsipp behandlet hvis man har fjernet den polyppen.

Hvis de er så store at man ikke klarer å fjerne dem fra innsiden, må man operere. Da blir du først henvist til en kirurg for vurdering og operasjon, og så må man gjøre en del tilleggsundersøkelser. Det er vanligvis CT-undersøkelse, for å se om det har spredt seg, eller om det vokser utenfor tarmen, for å kunne planlegge operasjonen.

Tarmkreft behandling

Kjell Magne Tveit forklarer at man vanligvis tar en vevsprøve av svulsten for å se om det er kreft.

– Påviser man kreft, skal pasienten undersøkes ytterligere for å komme frem til riktig behandling.

Hvis kreften sitter i endetarmen, må pasienten gjennom en MR-undersøkelse for å se hvor stor kreftsvulsten er, og om den har spredt seg til lymfekjertler.

Forebygge tarmkreft

  • Unngå mot med høyt fettinnhold.
  • Ikke røyk.
  • Vær måteholden med alkohol.
  • Spis mindre rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt.
  • Spis heller lyst kjøtt og fisk.
  • Spis mer fiber, grønnsaker og frukt. Velg grove kornprodukter. -
  • Mosjoner – gå for eksempel en halvtimes tur om dagen

Kilde: Kjell Magne Tveit, kreftforeningen.no

– Hvis svulsten er stor eller ligger for nært der man skal skjære, strålebehandler man i ca. fem uker før operasjonen. Det gjøres også CT-undersøkelse. Ved tykktarmskreft utfører man vanligvis en CT-undersøkelse for å se om det finnes spredning, før man opererer, sier han.

Etter kirurgi må mange gjennom kurer med cellegift over en seks måneders periode.

– De fleste tolererer behandlingen godt, men noe trøtthet og ubehag må man dessverre regne med. Dette er forbigående bivirkninger, og de aller fleste kommer tilbake i jobb og sitt vanlige liv etter gjennomgått behandling, forklarer Tveit.

Han forteller at vi har veldig gode resultater på tarmkreft her i landet.

– Det skyldes at kirurger som gjør dette, er godt opplært og følger en bestemt prosedyre, samt at de som skal ha tilleggsbehandling, får dette. Behandlingen for den enkelte pasient besluttes vanligvis i møter der mange typer spesialister er til stede. Vi har et nasjonalt register hvor man rapporterer alt man gjør, slik at man har full oversikt over resultatene fra de forskjellige sykehusene.

Screening reduserer dødelighet

Kjell Magne Tveit forteller at man kan ha tarmkreft uten å ha plager i det hele tatt før det har gått ganske langt.

– Derfor har det vært forsket mye på screening for å oppdage dette tidlig, før det gir symptomer, sier han.

Forskningen viser at slik screening kan redusere dødeligheten av tarmkreft betydelig. Derfor foreligger det nå et forslag fra Helsedirektoratet om at man skal lage en nasjonal screening for tarmkreft på samme måte som man har for brystkreft og livmorhalskreft.

– For øyeblikket er det et prøveprosjekt i Østfold og i Vestre-Viken, altså i Helse Sør-Øst, sier Tveit.

Thomas de Lange, som leder forprosjektet Screeningprogram mot tarmkreft ved Kreftregisteret, forteller at det er flere screeningmetoder til vurdering.

– Den mest spennende er kanskje avføringsprøver som analyserer tarmfloraen. Bakteriefloraen i tarmen endrer seg nemlig ved kreft, og de siste årene har vi fått metoder for å analysere sammensetningen av tarmbakteriene detaljert.

Thomas de Lange sier at dagens avføringsprøver avdekker ca. 7 av 10 krefttilfeller.

– Kunnskapen om hva tarmbakteriene betyr for overvekt, diabetes og tarmkreft øker og kan gi viktig og nyttig kunnskap i årene som kommer, sier de Lange.

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning