Nedsatt lydtoleranse

Reagerer du ekstra på lyd?

Du kan ha en lidelse som gjør at du ikke orker vanlige, hver­dagslige lyder.

HYPERAKUSIS: Reagerer du på sterke lyder, bestikklyder eller toghvining? Du kan lide av nedsatt lydintoleranse.
HYPERAKUSIS: Reagerer du på sterke lyder, bestikklyder eller toghvining? Du kan lide av nedsatt lydintoleranse. Foto: gettyimages
Publisert Oppdatert

Alle har vi en individuell, øvre terskel for når lyder blir for sterke.

Audiopedagog og klinikkleder Guri Engernes Nielsen ved Linderud Audiopedagogiske senter i Oslo har i snart ti år behandlet lydoverfølsomme pasienter fra hele landet.

Nedsatt lydtoleranse er en unormal in­toleranse for vanlige, hver­dagslige lyder.

Det finnes flere typer: Noen reagerer på spiselyser og kroppslyder, andre reagerer på motorlyder eller ringeklokker.

Nielsen forteller at mange blir avhengige av ørepropper og hodetelefoner som vern mot det de opplever som uutholdelige lyder. Noen velger sosial tilbaketrekking som beskyttelsesmetode.

Guri Engernes Nielsen.
Guri Engernes Nielsen. Foto: Privat

- Det er mye uvitenhet om nedsatt lydtoleranse, derfor blir mange møtt med mistenksomhet og uforstand. «Såpass lyd må du da kunne tåle!», «Du må virkelig skjerpe deg!», er ikke uvanlige kommentarer å få. Men nedsatt lydtoleranse er faktisk ikke en viljestyrt sak. Dette kan måles med subjektive tester, understreker Nielsen.

Misofoni

Misofoni er sterk aversjon og motvilje mot enkelte smålyder som spiselyder og kroppslyder.

Reaksjonene kan gjelde smattelyder, lyder av bestikk og generelle spiselyder, og kommer i ulike måltidssituasjoner, gjerne hjemme.

- Det er ofte stille når man spiser hjemme. Når vi spiser på restaurant er det ofte bakgrunnstøy og lydene kamufleres. Derfor er det mest krevende for denne gruppen å spise når de er hjemme og sammen med familie eller andre, sier Nielsen.

Misofoni starter vanligvis i barndommen eller puberteten. De som har misofoni har reaksjoner som er knyttet til mor, far eller søsken, og lydene de lager når de spiser.

- De kjenner frustrasjon, irritasjon og sinne. Vi vet ikke hvorfor dette er er knyttet til en av foreldrene, det er ikke nødvendigvis vanskelige hendelser som utløser misofini. Mange sier "det bare ble sånn", sier Nielsen.

Lidelsen kan synes å være arvelig og sees oftest hos kvinner.

- Noen ganger kan det ligge i familien, vi ser at mor eller tante har noe av det samme. De fleste unge vi får inn til behandling er også jenter.

De med misofoni reagerer ikke alltid på andre skarpe lyder. Men de kan reagere på tastatur-tasting og andre lavere lyder rundt seg.

- De som reagerer på spiselyder og smatting, kan også utvikle reaksjoner på lyder av tastatur. Vi ser det ofte hos skoleungdom. De får problemer med å konsentrere seg på skolen, under prøver og eksamen, og vanlige smålyder skaper problemer. Disse ungdommene må gjerne ha ting tilrettelagt i skolesammenheng for å kunne konsentrere seg, sier Nielsen.

Noen studier viser en sammenheng mellom OCD (obsessive-compulsive disorder, tvangslidelse kjennetegnes av tilbakevendende ubehagelige og uønskede tanker og/eller tvangshandlinger, red.anm.) og smålyder.

- Forskning pågår for å finne ut om det er noen noen sammenhenger mellom misofoni og OCD, sier audiopedagogen.

- I klinisk arbeid med pasienter ser vi ikke like ofte denne sammenhengen. Nedsatt lydtoleranse/misofoni for spiselyder er et område som helt klart trenger mer forskning fremover.

Tinnitus

Veldig mange nordmenn lider av tinnitus, eller øresus, som er et lydfenomen du bare selv kan høre.

Med nedsatt hørsel øker risikoen for å få tinnitus, og med tinnitus blir det vanskeligere å høre. Nedsatt lydtoleranse er en velkjent tilleggsplage ved tinnitus. Omtrent halvparten av tinnitusrammede har eller vil utvikle hyperakusis.

Hovedregelen er at lydoverfølsomheten bør behandles først.

Ubehagsmålinger hos audiograf kan avsløre hva slags lydoverfølsomhet det dreier seg om og alvorlighetsgrad. Fellesnevneren er smerter eller ubehag forårsaket av hverdagslyder, smålyder eller spesifikke lyder med normalt lydnivå.

Les mer om tinnitus i Helseleksikonet

Fire typer nedsatt lydintoleranse

Akkurat som ved tinnitus fins det ulike former for nedsatt lydtoleranse, som er en samlebetegnelse for flere typer lydoverfølsomhet.

Her er de vanligste typene:

Hyperakusis er en styrkeavhengig lydoverfølsomhet. Høyfrekvente, sterke lyder er hovedproblemet, som glass- og bestikklyder (kjøkkenlyder), motorlyder, toghvining, ringeklokker osv.

Misofoni er sterk aversjon og motvilje mot enkelte smålyder som spiselyder og kroppslyder. Sinne er den dominerende reaksjonen ved misofoni.

Fonofobi er tillærte reaksjoner (reflekser) mot bestemte lyder, ofte knyttet til negative opplevelser. Angst er den dominerende reaksjonen ved lydfobi.

Recruitement er knyttet til nedsatt hørsel. Høye og kraftige lyder oppleves som mer smertefulle enn normalt på grunn av endringer i høreterskelen. Ved tilpassing av høreapparater er det viktig å kjenne til denne mekanismen.

(Kilde: Audiopedagog Guri Engernes Nielsen, «Selvhjelp ved Tinnitus» av Stein Thomassen)

Les også: Gode råd til deg med tinnitus (lenke til HLF)

Behandling av nedsatt lydtoleranse

Årsaker til nedsatt lydtoleranse:

  • Tinnitus
  • Langvarig støybelastning
  • Traumatiske erfaringer
  • Hodeskader
  • Nedsatt hørsel
  • Muskelspenninger, særlig i kjeve og rundt ørene
  • Langvarig stress
  • Infeksjoner og øresykdommer
  • Medisinbivirkninger
  • Medfødte tilstander (for eksempel ADHD og autisme)

Kilde: HLF, Hørselshemmedes Landsforbund

Kognitive metoder, med fokus på tanker og følelser rundt lyder og støy, og lydterapi, brukes i behandling av både nedsatt lydtoleranse og tinnitus.

Ved lydoverfølsomhet får pasienten veiledning i gradvis lydtilvenning gjennom bestemte avslapningsøvelser for å kontrollere kroppsspenninger og reaksjoner.

Lydterapi med hvit støy i høreapparat, samt lyttetrening med bestemte måter å lytte inn lyder på, er også en del av behandlingsopplegget.

– Hos pasienter med plagsom tinnitus jobber vi ofte med tilleggsplager som søvnproblemer, konsentrasjonsvansker og generelt stress, som i seg selv påvirker tinnitusen. Essensen i begge behandlingene er å ufarliggjøre lyder. Informasjon om symptomer er viktig for å bryte en ond sirkel av bekymring og angst, fysisk stress og økte lydplager, forklarer Nielsen.

Dobbelt opp av bekymring

Når det gjelder lydbekymringer er mange med tinnitus redde for at de indre lydene de hører bare skal bli verre og verre. De som i tillegg er lydoverfølsomme er redde for at ytre lyder, særlig høyfrekvente, skal gi permanent tinnitusforverring.

– I slike tilfeller bør lydoverfølsomheten behandles først, slik at unødig bekymringer for ytre lyder ikke forsterkes. Selv om støy kan gi økt midlertidig tinnitus er det ikke slik at sterke lyder er «farlige» for tinnitusen, sier Nielsen.

– Fins det måter å forhindre lydoverfølsomhet på?

– Behandling av tinnitus på et tidlig tidspunkt kan være forebygge. Hos noen oppstår tinnitus og nedsatt lydtoleranse samtidig, ofte etter lydtraume, og da er ikke det så enkelt. Hos andre kommer lydoverfølsomheten snikende etter hvert som bekymringer for at ytre lyder skal forsterke og påvirke tinnitus. Uansett forløp anbefaler jeg å velge behandlere med god kompetanse på både tinnitus og nedsatt lydtoleranse, understreker Nielsen.

Les også: Dårlig hørsel hos barn: Dette kan du gjøre

Store deler av denne artikkelen ble først publisert i "Din Hørsel" utgitt av HLF, Hørselshemmedes Landsforbund.

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning