Matforgiftet av julemat
Denne julematen kan bli farlig etter flere timer på lunsjbordet
Ikke bli matforgiftet med disse rådene.
Denne julematen kan bli farlig etter flere timer på lunsjbordetMed lange frokoster, brunsjer og lunsjer blir julematen ofte stående ute i romtemperatur lenge.
For noen matvarer går dette helt greit, men det gjelder langt fra alle.
Enkelte produkter bør settes inn i kjøleskapet igjen ganske raskt hvis du vil unngå å bli matforgiftet i høytiden.
Holdbar julemat
- Generelt er produkter som har vært varmebehandlet samt sure og søte produkter godt holdbare i romtemperatur. Det kan for eksempel være sildeprodukter, syltetøy, sennepssaus, rødbeter og sure agurker, sier universitetslektor ved Institutt for matteknologi ved NTNU, Hanne Karlsen.
Også harde oster som edamer, de fleste typer spekepølser og rester av ribbe og pinnekjøtt vil holde godt selv om frokosten varer lenge.
- Derimot vil produkter som ikke er varmebehandlet, eller bare har fått litt varmebehandling holde dårligere. Røkelaks, gravlaks, kjøttpålegg, eggerøre, waldorfsalat og andre påleggssalater bør derfor ikke stå lenge fremme, og det bør heller ikke pateer og leverpostei som ikke er i hermetikkboks, sier hun.
Ikke samme pakke
Vil du unngå sykdom i jula, anbefaler Karlsen å kun sette frem så mye mat som du tror blir spist i løpet av måltidet.
Tips for å unngå å bli syk av julematen
- Ikke ta ut all maten på en gang. Sett for eksempel kjøttpålegg og røkelaks tilbake i kjøleskapet etter hvert som folk er ferdige med den delen og ta osten ut etter en stund
- Sjekk utetemperatur og værmelding. Hvis det ikke er plass til alt i kjøleskapet, kan du oppbevare godt tildekket mat ute om temperaturen er under fem grader
- Vær flink til å fryse ned rester. Uken etter nyttår kan det være fint å ha noen ferdige middager
- Kast mat som er muggen
- Ha god hygiene for hjemmelaget mat
- Kjøl maten raskt ned etter tillaging. Pass på at kjøleskaptemperaturen er maks fire grader
- Pass på at kjøttkaker og pølser av ulike slag er helt gjennomstekt eller kokt
- Husk å oppbevare grøten du skal bruke til riskrem kjølig
- Husk at noen grupper mennesker blir sykere om de får i seg farlige bakterier fra mat. Det gjelder de over 70, personer med svekket immunforsvar, små barn og gravide
- Ikke bland ferskt kjøttpålegg med spekepølse da spekepølsens naturlige bakterier kan overføres til kjøttpålegget slik at det surner fortere
- Skill mellom rå matvarer og matvarer som er kokte eller stekte både når det gjelder skjærefjøler, kniver og hender
- Vask hendene før du lager mat, mens du lager mat og før du spiser
Kilder:
Solveig Langsrud Nofima og Hanne Karlsen ved NTNU
- Det er bedre å hente mer på kjøkkenet enn å legge det som har stått framme hele frokosten tilbake i kjøleskapet, sier hun.
Rester bør for øvrig pakkes for seg og ikke legges tilbake i pakningen sammen med mat som har stått kjølig hele tiden.
God bakterievekst
- Hvis maten står lenge på bordet, kan det bli en oppvekst av farlige bakterier. Noen bakterier kan gi oppkast og diaré som går over ganske fort, men i sjeldne tilfeller kan bakterier i mat gi dødelig sykdom, sier Solveig Langsrud.
Hun er forsker ved Nofima.
Når maten står fremme, vil temperaturen gi perfekte forhold for god vekst av en rekke bakterier.
De fleste av dem er ufarlige, som for eksempel melkesyrebakterier som gjør maten sur, men du kan aldri vite sikkert hvilke bakterier som vokser opp.
- Å lukte og smake på mat du er i tvil om, er nyttig for å finne ut om maten smaker godt, men det er ikke egnet for å si om maten er trygg å spise. Grunnen til det er at det finnes bakterier som gjør deg syk selv i lave antall, og bakterier som er farlige uten at de lager dårlig lukt eller smak, sier hun.
Harskner fortere
Når maten står fremme, kan det videre gi en oppvekst av mugg.
- Noe mugg kan danne kreftfremkallende stoffer, og andre kan danne antibiotika som rammer allergikere, sier Langsrud.
Kvaliteten til mat blir uansett dårligere i romtemperatur, og de fleste bakterier vokser bedre i romtemperatur enn ved kjøling.
- Noen typer mat har for lite vann, for mye sukker eller for mye salt til bakterievekst, men selv om de holder seg godt i romtemperatur når vi tenker på trygghet, kan spisekvaliteten holde bedre med kjøling, sier hun.
For eksempel vil medisterkaker, spekepølse og røkelaks harskne fortere i romtemperatur, og hvis du har muggost på bordet vil den spre sine muggsporer til all den andre maten.
- Mugg fra muggost er ikke farlig, men de fleste ønsker ikke samme mugglag på skinka som på brien, sier hun.
Rask nedkjøling
For å unngå at mat surner eller i verste fall fører til matforgiftning, er rask nedkjøling alfa og omega.
Mat som holder lenge på bordet
- Småkaker
- Flatbrød
- Kjeks
- Nøtter
- Godteri
- Brød
- Surkål
- Suragurk
- Rødbeter
- Chutney
- Nugatti
- Spekepølse
- Faste oster
- Honning
- Hel frukt
- Grønnsaker som tomater
Mat som raskt ødelegges i romtemperatur
- Røkelaks
- Gravlaks
- Kjøttpålegg
- Rakfisk
- Riskrem
- Oppdelt frukt og grønnsaker
- Det er viktig at varm mat kjøles ned så raskt som mulig, men kjøleskapet er ikke et egnet sted for nedkjølingen. Mat som ikke er helt kald, må for øvrig ikke pakkes inn før den legges i kjøleskapet. Vent til produktet er helt kaldt, sier Karlsen.
Husk også at jo fullere kjøleskapet er, desto viktigere er det at maten som settes inn ikke er for varm.
- Hvis ribben fortsatt er varm, kan den stå på kjøkkenbenken en times tid til den er romtemperert. Deretter setter du den i kjøleskapet for ytterligere nedkjøling nok en time. Hvis det er kaldt ute, kan du også sette maten ut på verandaen tildekket, men ikke innpakket, sier hun.
Pakk godt inn
Når du er ganske sikker på at ribben er kald, pakker du den inn i folie.
Den vil da holde seg i mange dager i kjøleskap.
- Medisterkaker og –pølser kjøles ned raskere. La dem komme ned i romtemperatur før du legger dem utover et fat og fortsetter nedkjølingen i kjøleskap. Pakk dem så inn i folie eller plastpose, så vil de holde seg i flere dager, sier Karlsen.
Har du rester av julegrøten, kjøles denne best ned ved å sette grøtgryten i kaldt vann og røre med jevne mellomrom til grøten er kald.
- Deretter kan du ha den i en boks og sette den i kjøleskapet, sier hun.
Omgangssyke eller matforgiftning?
Hvis du blir syk i julen, kan det kanskje være vanskelig å vite om det er matforgiftning eller vanlig omgangssyke, men det er noen forskjeller på de to sykdommene.
- Matforgiftning er fremkalt av giftstoffer eller toksiner fra sykdomsfremkallende bakterier eller virus som er i maten. Når du får omgangssyke, vil du derimot som oftest ha blitt utsatt for dråpesmitte fra syke eller kontaktsmitte og ikke gjennom maten, sier Solveig Jore ved Folkehelseinstituttet.
Farlig væsketap
Symptomene ved omgangssyke er vanligvis oppkast etterfulgt av diaré, selv om det ikke er alltid du får begge symptomene.
Sykdomsperioden avsluttes ofte med litt feber.
Hos de fleste vil omgangssyken gå over av seg selv i løpet av et par dager, men for små barn og eldre mennesker kan sykdommen være farlig.
- Jo mindre barnet er, jo mindre bør til før du kontakter lege. Små barn under to år er nemlig meget sårbare for væsketap som følge av oppkast og diaré, sier Jore.
Kan være farlig
- Når du får matforgiftning, varierer symptomene avhengig av hvilken bakterie, virus eller toksin som er årsaken. Det er imidlertid vanlig å bli kvalm, kaste opp, få magesmerter, diaré og av og til feber. Som regel vil matforgiftningen gå over i løpet av en til tre dager, sier hun.
Undersøkelser viser av hver andre nordmann i løpet av ett år har hatt oppkast eller diaré, men estimater viser at bare rundt en av fem har blitt matforgiftet.
- Hvor farlig matforgiftning er, vil avhenge av hva du er smittet med – altså hvilken bakterie eller hvilket virus eller toksin. Den alvorligste matforgiftningen er botulisme, som skyldes et toksin som angriper nervesystemet med lammelser som resultat, sier hun.
Vil du ha de beste sakene våre på epost? Meld deg på nyhetsbrevet vårt her.
Vil du heller følge oss på Facebook? Lik oss, da vel!
Denne saken ble første gang publisert 13/12 2016, og sist oppdatert 30/04 2017.