Pass på maten du har i kjøleskapet.

Sju av ti bommer på hva som er anbefalt kjøleskaptemperatur.

- Over halvparten av oss sjekker sjelden eller aldri om kjøleskapet er kaldt nok.

Det viser en undersøkelse YouGov har gjort for Anticimex.

- Mange tenker nok ikke mer over dette enn at det skal være kaldt i kjøleskapet og skikkelig kaldt i fryseren.

Det sier næringsmiddelteknolog Hanne Høgberg i Anticimex til Klikk Helse.

Anbefalt temperatur

Anbefalt temperatur i kjøleskapet er mellom én minusgrad og fire plussgrader.

- Det er viktig å huske på at holdbarhetsdatoen på matvarer gjelder ut fra anbefalt temperatur i kjøleskap, sier Høgberg.

Hvis maten oppbevares varmere, reduseres holdbarheten.

Bakterier formerer seg fort.

- Noen typer bakterier kan fordoble seg i antall på bare litt over en halvtime allerede fra fem grader, sier Høgberg.

Matvarer som kjøttpålegg, fisk og kylling er ekstra sårbare i sommervarmen.

EKSPERTENE: Jan Thomas Rosnes, forsker ved Nofima AS i Stavanger og næringsmiddelteknolog Hanne Høgberg i Anticimex. FOTO: Privat

Vær forsiktig med disse matvarene

De matvarene som kalles spiseklare bør du være forsiktig med.

- Dette er matvarer som ikke skal kokes, grilles eller behandles på en slik måte at bakterier drepes.

Det sier Jan Thomas Rosnes, forsker ved Nofima AS i Stavanger til Klikk Helse.

Eksempler kan være røkt laks, kjøttpålegg og fiskepålegg.

- Du skal også være forsiktig med mat der emballasjen er åpnet, men det er rester igjen, sier Rosnes.

Da er konserveringen brutt og det kan vokse bakterier i matvaren.

Best før

  • Merkingen antyder noe om når produsenten mener maten er på sitt beste.
  • Maten kan likevel være spiselig og holde god kvalitet lenge etter merkedatoen hvis den er lagret på riktig måte og er godt emballert.
  • Egg og syrnede melkeprodukter som yoghurt, kefir og rømme er eksempler på mat som kan være god lenge etter " best før"-merkingen.

Kilde: ultra.no.

Kjøtt, fugl og fisk

Råvarer av kjøtt, fjærkre og fisk trives dårlig når temperaturen stiger.

- Bakterieantallet kan øke sterkt, men normalt skal disse varmebehandles.

I grillsesongen har mange problemer med å håndtere hygienen.

- Dette skjer enten ved at maten ikke er skikkelig gjennomvarmet eller at en smitter bakterier fra råe produkter til stekte via tallerker og grillutstyr, sier Rosnes.

En kjent sak at det kan være sykdomsfremkallende Campylobacter-bakterier på rått fjærkre.

- Det skal svært få slike bakterier til for å gi sykdom, så her må du være svært forsiktig med å unngå kryssende forurensing, sier Rosnes.

Statistikk fra Folkehelseinstituttet viser nettopp at antallet sykdomstillfeller øker i grillsesongen.

KAN GJØRE DEG SYK: Vær forsiktig med mat der emballasjen er åpnet, spesielt kylling.

KAN GJØRE DEG SYK: Vær forsiktig med mat der emballasjen er åpnet, spesielt kylling. © ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox

Siste forbruksdag

  • Merkingen forteller om siste dag produktet kan spises hvis det har blitt oppbevart riktig i uåpnet emballasje.
  • Eksempler på slik mat er produkter som farseprodukter, kyllingprodukter, pølser og fersk fisk.
  • Mange produkter holder likevel mye lenger hvis ikke det er kommet bakterier til, skriver ultra.no.
  • Bruk sansene. Se. Lukt. Smak.

Kilde: ultra.no

Siste forbruksdag og best før

Det er også forskjell på matvarer som har merkingen "siste forbruksdag" eller "best før".

- Når du bruker "siste forbruksdag" betyr det at produktene ikke bør spises etter denne dato på grunn av mattrygghet, sier Rosnes.

Om sommeren bør du være ekstra forsiktig med disse varene.

- Mat som er merke "best før" har en god mattrygghet, og det er kun kvaliteten som reduseres og kan brukes også etter påstemplet dato, sier Rosnes.

Når du har spist dårlig mat

Hvis sykdomsbakterier vokser til et høy nivå, kan det i beste fall gi mage-tarm infeksjoner som oppkast og eller diare.

- For enkelte bakterier kan følgene bli enda mer alvorlige, med langvarig sykdom eller dødelig utfall sier Rosnes.

Personer med nedsatt immunfunksjon eller gravide bør være ekstra påpasselige med at maten holder god nok kvalitet.

Kjøtt som har gått ut på dato

  • Du kan ikke redde kjøtt som har gått ut på dato ved å legge det i fryseren.
  • Bakterier som ødelegger kjøtt forsvinner ikke ved dypfrysing, de går bare i dvale.
  • Så fort tiningen starter, vil bakteriene våkne til live igjen i like stort antall som da de ble nedfryst, og aktiviteten vil starte opp igjen der den slapp.

Kilde: matprat.no

- Ofte vil maten få dårlig lukt, smak, utseende raskere enn at maten blir helsemessig usikker, sier Rosnes.

Et godt råd

Men dette gjelder ikke i alle tilfeller, så her må du være påpasselig.

- Hvis du er usikker på kvaliteten av matrester, kan det være et godt råd enten å kaste dem eller sørge for at de får en god gjenoppvarming på 75-100 grader, sier Rosnes.

- En temperatur på over 75 grader er ikke en absolutt sikkerhet, men svært mange sykdomsbakterier drepes ved denne temperaturen.

Noen bakterier kan danne gift når de vokser i maten. Dette kalles toksiner.

MUGG: Vandige produkter med mugg bør ikke spises selv om du fjerner muggen, mener forsker Jan Thomas Rosnes.

MUGG: Vandige produkter med mugg bør ikke spises selv om du fjerner muggen, mener forsker Jan Thomas Rosnes. © ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox

- Varmebehandling kan ødelegge enkelte toksiner, mens det en noen andre som tåler koking og dermed følger med fram til tallerkenen, sier Rosnes.

Ikke farlig mat

En del matvarer er godt konservert og tåler en god del temperaturavvik.

- Dette er harde oster som brunost og hvitost, konservert syltetøy, salt sild i lake, tubeprodukter som kaviar, egg og syrlige produkter som yoghurt og til dels rømme, sier Rosnes.

Frukt og grønnsaker vil også tåle temperaturavvik.

Mye frukt og grønt skal helst ha seks-åtte grader.

Bakterier

De fleste bakterier er nyttige, mens andre kan ødelegge mat og forårsake sykdom. Temperatur er en svært viktig faktor i bakterienes livsvilkår.

  • Under - 12 grader: Bakteriene går i dvale, og vokser ikke. Kulde dreper altså ikke bakteriene.
  • 0- -12 grader: de færreste bakterier seg, og de formerer seg svært langsomt.
  • 0-10 grader: noen bakterier liker seg, men de formerer seg sakte.
  • 10-45 grader: den gunstigste temperatursonen for bakterier! De formerer seg raskt.
  • 50-60 grader: De fleste bakterier dør. Sporer og enzymer kan overleve.

Kilde: matprat.no

Pass på at grønnsaker, poteter og belgfrukter lagres tørt.

- Det er alltid en svært god regel å vaske frukt og grønt før det spises, sier Rosnes.

- Vandige produkter med mugg bør ikke spises selv om du fjerner muggen, sier Rosnes.

Bruk termometer

Nyere kjøleskap viser som regel hva temperaturen er, selv om mange har kjøleskap som ikke har noen informasjon om dette.

- Kjøleskap har som regel en bryter som går fra én til fem. Men det er viktig å huske på at tallene ikke er temperatur, kun en gradering der fem er kaldest.

Det sier Jan Adelsten Røsholm, administrerende direktør i Elektronikkbransjen til Klikk Helse.

- Godt voksne sjekker kjøleskapet oftere enn yngre, sier Røsholm.

Blant nordmenn over 55 år oppgir 35 prosent at de sjekker temperaturen ukentlig eller månedlig. I aldersgruppen 18-34 år er andelen bare 18 prosent.

Det er lurt å gå til innkjøp av et hengende termometer i kjøleskapet for å få bedre kontroll.

- Varm luft stiger oppover, i litt eldre kjøleskap vil det derfor være varmere øverst enn nederst, sier Rørsholm.

RESTEMAT: Bakterier trives godt i lunken mat.

RESTEMAT: Bakterier trives godt i lunken mat. © ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox

Hvor ofte sjekker du temperaturen i kjøleskapet?

  • Hver uke: 17 prosent
  • Hver måned: 11 prosent
  • Hvert halvår: 9 prosent
  • Sjeldnere: 23 prosent
  • Aldri: 34 prosent
  • Vet ikke: 7 prosent

Kilde: en undersøkelse YouGov har gjort for Anticimex.

Det kan dreie seg om flere graders forskjell.

- Moderne kjøleskap har en vifte som sprer luften rundt i kjøleskapet, så der er forskjellene blir mindre, sier Røsholm.

Hurtig nedkjøling

Temperaturen i et kjøleskap vil påvirkes av hvor ofte du åpner døren, men også hvor fullt det er.

- I et stappfullt kjøleskap vil sirkulasjonen av kald luft bli dårligere. Da kan temperaturen stige så mye at det går ut over ferskvarene, sier Høgberg.

Varm mat skal ikke rett i kjøleskapet, fordi det øker temperaturen.

- Men tiden på kjøkkenbenken må heller ikke bli for lang, særlig ikke nå om sommeren, sier Høgberg.

Bakterier trives godt i lunken mat.

- Du kan bruke to timer på å kjøle ned mat fra 60 til ti grader, sier Høgberg.

Så lenge varer ferskvarene

  • Kjøtt: Etter åpning av pakken, holder ferskt kjøtt som er godt innpakket seg i 4 dager i kjøleskap. Pølser og pålegg et par dager lenger. Vakumpakket skåret spekepølse skal holde seg i 3-4 måneder, hel spekepølse i 3-6 måneder, hel spekemat i 9 måneder.
  • Egg: Norske egg har fått påstemplet 28 dagers holdbarhet, ifølge EØS-regler. Den norske eggbransjen mener at holdbarheten er lenger enn det. Uansett: De ferskeste eggene er best. Et godt triks er ta vanntesten. Et ferskt egg ligger horisontalt i bunnen av et glass vann. Dersom det er gammelt står det rett opp. Når det er for gammelt, flyter det opp.
  • Skalldyr og fersk fisk: Bør ideelt sett spises samme dag eller dagen etter. Med is i egen boks kan de holde seg i 4-5 dager. Men kvaliten går likevel ned. En åpnet pakke med røkelaks holder seg 5-6 dager i kjøleskap.

Kilder: matprat.no, kylling.no, egg.no, Matforsk, godfisk.no,matportalen.no og gronnhverdag.no.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!