Ingvard Wilhelmsen om KORONAFRYKT:
– Ikke mye som er så smittsomt som smittefrykt
Koronaviruset skaper usikkerhet og frykt blant nordmenn. Her er ekspertenes råd for å håndtere disse følelsene.
Koronaviruset har nådd Norge med flere bekreftede tilfeller de siste dagene. Mandag er totalt antall smittede 19, og myndighetene er forberedt på at tallet vil stige.
– Det kan bli mer omfattende, sa fagdirektør i Helsedirektoratet Svein Lie under er pressekonferanse mandag formiddag.
Koronaviruset har skapt usikkerhet og frykt blant nordmenn.
Apoteker melder om at de er tomme for munnbind (selv om bruk av dette frarådes).
Dagligvarebransjen melder om at de merker at kunder hamstrer hermetikk og tørrvarer.
113-nummeret ble i forrige uke nedringt, og Helsedirektoratet måtte gå ut med en oppfordring til folk som ikke er akutt eller livstruende syk om å heller ringe legevakten på telefon 116 117. Legevaktene i flere byer har meldt om uvanlig stor pågang.
Katastrofetenking
Vi har spurt tre eksperter om å komme med råd om hvordan man skal håndtere negative følelser, frykt og engstelse for koronaviruset.
Ingvard Wilhelmsen, hypokonderlege og professor emeritus ved Universitetet i Bergen mener frykt for koronaviruset er helt naturlig, situasjonen tatt i betraktning, og ikke et uttrykk for hypokodri.
Han sier at folk vil reagere og frykte viruset på ulike måter.
– Generelt vil jeg si at hvert enkelt menneske selv bestemmer hvor redd man blir og hvordan vi forholder oss til nyhetene om koronaviruset. De som i utgangspunktet er gode til å katastrofetenke og ta sorger på forskudd vil kunne fantasere om at flertallet vil bli syke og mange vil dø, og at de selv antakelig vil være blant de som blir sykest. Disse vil få forsterket angst, sier Wilhelmsen til Klikk.no.
– De som er mer nøkterne i utgangspunktet vil forholde seg rolig til vi vet mer om hvordan epidemien utvikler seg. Noen vil legge mest vekt på at dette kan bli en medisinsk og økonomisk krise, mens andre nekter å ta sorger på forskudd.
Les også: 14 tegn på at du kan være hypokonder
Smittsom smittefrykt
Han påpeker at helsemyndighetene og helsevesenet må forberede seg på en stor epidemi og er betalt for å katastrofetenke og ta sine forholdsregler, og at hver enkelt nordmann ikke har dette ansvaret.
Å slite seg selv ut med bekymringer, er ingen tjent med, mener Wilhelmsen.
– Jeg tror den beste forberedelsen er å ikke være helt utslitt og med underskudd av søvn hvis man blir rammet. Da kan man ikke ligge våken og gruble over katastrofetankene i ventetiden, men la tankene passere, siden svaret ligger i fremtiden og da kan vi ikke finne det nå. I tillegg kan man trene litt og være i god fysisk og psykisk form. Dette er bra for immunforsvaret, og da vil man være godt forberedt mot eventuell smitte. Skulle man ikke bli smittet så er ikke dette bortkastet, det er alltid kjekt å være i god form. Forøvrig et det ikke mye som er så smittsomt som smittefrykt, avslutter han.
Les også: Derfor blir du syk om våren
Snakk med barna
Psykologspesialist Atle Dyregrov har sammen med psykolog-kollega Magne Raundalen utarbeidet en veileder for hvordan man skal snakke med barna om viruset.
Dyregrov mener man må møte barna, forklare dem situasjonen og berolige dem.
– Mitt beste råd til foreldre vil være å møte barnas undring og tanker, berolige dem, lytte til spørsmål og forklare så godt de kan i et enkelt språk. Forklar forskjellen mellom farlige og ufarlige sykdommer og at dette er en ufarlig sykdom for nesten alle barn og voksne. For de som er gamle og syke er den mer farlig, men da gjør voksne alt de kan for å hindre at de blir smittet. Blir de redd for besteforeldre eller oldeforeldre så møt deres bekymring og si at om de skulle bli syke så vil de bli godt tatt vare på av de som jobber med sykdommer, sier Dyregrov.
Han har også en oppfordring til voksne som selv går rundt med frykt og engstelse for koronaviruset.
– Om voksne selv er urolige så er det best å innrømme at også voksne er mer bekymret fordi det er så mye på TV, aviser og internett om dette. Samtidig så hører vi på hva de som har ansvar for at vi er friske i Norge sier, og det er at de aller fleste ikke behøver å bli urolige. Det er ikke verre enn forkjølelse og feber som er vanlig, sier Dyregrov.
Så farlig er korona-smitte
Førsteamanuensis i mikrobiologi og smittevern ved Universitetet i Sørøst-Norge, Jörn Klein, har uttalt at folk ikke bør masse energi på å bekymre seg, men heller bruke energien på ting man kan gjøre noe med, først og fremst ved å sørge for god håndhygiene. Han råder også folk til å ta influensavaksinen.
Han ber samtidig folk om å beholde fatningen og leve som vanlig.
– Det er ingen grunn til å «fryse ut» mennesker som har en helt vanlig forkjølelse. Det er heller ingen grunn til å holde seg unna store folkemengder slik situasjonen er nå.
– Hvor farlig er viruset?
– Hvis man skal finne ut hvor farlig dette viruset er, så må man se på to ting: Hvor alvorlig sykdomsforløpet er og hvor raskt det smitter. Selve sykdomsforløpet for korona-smittede er ikke så farlig, men det er hvor raskt det smitter som gjør risikoen stor. Mange smittede vil også gi en del dødsfall, sier han.
Smitteverneksperten fraråder dessuten bruk av munnbind, da dette kan øke risikoen for å bli smittet. Les hvorfor og hele intervjuet med Klein her.
NB: Her kan du lese Folkehelseistituttets råd og informasjon til befolkningen om koronaviruset.
Denne saken ble første gang publisert 02/03 2020, og sist oppdatert 03/03 2020.
