GIKK MED STORE PLAGER I LANG TID:

Da ansiktet dovnet bort, skjønte Carina (49) at noe var alvorlig galt. Nå advarer hun andre

Symptomene kom snikende på Carina (49). Etter hvert ble hun så dårlig at hukommelsen sviktet, det var vanskelig å svelge og halve ansiktet dovnet bort. Nå advarer hun andre.

Pluss ikon
<b>FLÅTTLAND:</b> Carina bor i Tønsberg, som ligger i et av kystfylkene med mye flått. Hun har sett flåtten krype på seg selv, men hun merket aldri at hun ble bitt. Siden både flåtten og Carina trives i skogen, må hun følge godt med.
FLÅTTLAND: Carina bor i Tønsberg, som ligger i et av kystfylkene med mye flått. Hun har sett flåtten krype på seg selv, men hun merket aldri at hun ble bitt. Siden både flåtten og Carina trives i skogen, må hun følge godt med. Foto: Marianne Otterdahl-Jensen,
Sist oppdatert

– Det er veldig mye flått her i år. Jeg plukker ukentlig flått av katten min, sier Carina Trydal Osvold fra Vestfold.

Hun ber folk være nøye med å sjekke seg etter at de har vært ute og gått tur i skog og mark, slik at man slipper å oppleve marerittet hun har gått igjennom.

– Jeg håper min historie kan være en vekker for mange som sliter med sykdom de ikke vet hva kommer av. Jeg kjenner mange som har oppdaget det etter at de fikk høre om hvordan jeg ble rammet. Borreliose kalles jo den store sykdomsimitatoren. Symptomene kan variere veldig og er derfor vanskelig å oppdage, sier hun.

Vet ikke når hun ble bitt

Carina vet ikke når eller hvor hun fikk flåttbittet. Hun hanglet nemlig lenge før hun ble testet for borreliose.

– Da barna var små og vi bodde i «flåttland» sjekket vi hverandre innimellom. Nå sjekker jeg katten, som stadig har flått jeg må fjerne, sier Carina.

har to voksne døtre, som har flyttet ut av redet, og hun bor nå i Tønsberg sammen med katten sin. Hun har bodd flere steder i Vestfold og har vært klar over flåttfaren.

– Jeg har flere ganger sett flåtten krype på meg, men har bare børstet den bort. Og jeg aner fremdeles ikke når eller hvor jeg var da jeg fikk flåttbittet som gjorde meg så syk. Symptomene kom snikende, så jeg kan ha vært syk lenge før jeg oppsøkte lege, sier hun.

Helseleksikonet: Les mer om borreliose

KAN GI ALVORLIG SYKDOM: En flått kravler på menneskehud i Stavern.
KAN GI ALVORLIG SYKDOM: En flått kravler på menneskehud i Stavern. Foto: Foto: Erlend Aas / NTB scanpix

Merkelige symptomer: Ansiktet dovnet bort

Det var familie og venner som først gjorde henne oppmerksom på at noe var galt. Lenge følte Carina seg bare sliten, men plutselig klarte hun ikke å holde kniven riktig når hun skulle skjære brød.

Hun ble ømfintlig for lys og lyder, og solbrillene måtte på selv om det var overskyet. Lydene i sikkerhetskontrollen på Torp, der hun jobbet, ble nesten uutholdelige. I tillegg måtte hun stadig tisse.

– Jeg måtte også spørre om og om igjen, og folk stusset når de ofte måtte gjenta det de akkurat hadde sagt. Det var en ekkel følelse, jeg klarte ikke å huske selv de enkleste beskjeder, sier Carina.

Da hun omsider oppsøkte lege, hadde hun ikke med seg hele smørbrødlista med symptomer. Og blodprøvene som ble tatt viste at alt var i orden.

Likevel ble hun stadig dårligere. Hun ble ustø, og hadde problemer med varmereguleringen. Hun kunne plutselig kaldsvette voldsomt, og gikk alltid med deodorant i vesken, slik at hun kunne stelle seg ved behov.

På kveldstid var hun ofte iskald, og om natten hadde hun søvnapné og var plaget med voldsom hjertebank. Dessuten opplevde hun til stadighet at halve ansiktet dovnet bort, og det prikket i hender og føtter.

Les også: Disse ekle krypene kan du ha på soverommet

<b>HVILER SEG OPP: </b>Carina porsjonerer ut kreftene, men orker heldigvis mer og mer.
HVILER SEG OPP: Carina porsjonerer ut kreftene, men orker heldigvis mer og mer. Foto: Marianne Otterdahl-Jensen,

Ble vettskremt og gråt

I oktober 2009 sviktet hukommelsen så ofte at det var et stort handikap.

– Dro jeg til byen, måtte jeg skrive på mobilen om jeg hadde kjørt bil, tatt bussen eller syklet. Tok jeg bilen, måtte jeg notere hvor jeg hadde parkert, forteller Carina stille.

Til slutt ble hun så surrete at hun ikke turte å kjøre bil selv, og under en samtale med daværende samboer, sa han rolig:

– Carina, jeg ser du åpner munnen og jeg hører at du snakker, men jeg skjønner ikke hva du sier.

Hun ble vettskremt, gråt og la seg på sofaen. Etter en time kunne hun føre en normal samtale igjen.

I lang tid turte hun heller ikke å spise hvis hun var alene fordi hun satte så lett maten i halsen og det var vanskelig å svelge. Dessuten klødde hun forferdelig i nakken.

Da Carina fikk time hos nevrolog ble det tatt nye prøver. Borreliaprøven slo positivt ut.

Les også: Grunnene til at du har vondt i hodet

Lammelsen forsvant

Hun opplevde ulike holdninger til borreliose hos legene, og valgte å kontakte en privatklinikk for utvidede tester. Det viste seg at hun også hadde et svært dårlig immunforsvar. Hun fikk flere typer antibiotika, og opplevde stor bedring med en gang.

• Det er i dag mye forskning innenfor fagfeltet, spesielt i Skandinavia. Forskning på utslettet Erytema migrans viser at flere typer antibiotika virker like godt som penicillin, men penicillin er snillere enn andre antibiotika med hensyn til resistensproblematikk, og er derfor anbefalt.


• Trenden er generelt at kortere kurer trolig er like bra som lengre kurer.


• Det forskes også en del på hvorfor noen får langtidsplager. Noen kan slite med utmattelse og smerter etter en gjennomgått nevroborreliose, selv om bakterien er drept og infeksjonen er borte. Slike restplager antas å skyldes at nervene har fått en skade som ikke leges med en gang bakterien er ute av kroppen, eller muligens vedvarende immunologiske reaksjoner.


• Noen kan være mer utsatt for restplager på grunn av genetikk. Det forskes derfor på forekomst og årsak til slike plager.


• Det forskes også mye på sykdommen TBE, de mer sjeldne flåttbårne sykdommene, utbredelsen av flått (endringer i utbredelse) og hvilke smittestoffer (bakterier/virus/parasitter) som finnes i flåtten.


Kilde: Harald Reiso, lege, Flåttsenteret

Se mer

– Lammelsen i ansiktet forsvant etter den første pillen, sier Carina.

– Men jeg lærte også at borrelia har en fire ukers syklus, slik at man kan tro man er frisk, mens sykdommen i virkeligheten bare ligger i dvale. Derfor måtte jeg behandles i 11 måneder.

Hun måtte også bytte medisin underveis, fordi hun reagerte med kraftig hjerteklapp. Hele veien ble hun nøye fulgt opp med EKG. I tillegg til de reseptbelagte medisinene, passet Carina på å drikke mye vann, få i seg nok antioksidanter, probiotika og prebiotika. Hun rørte ikke sukker eller alkohol.

– 70 prosent av symptomene mine forsvant i løpet av de første ukene, og jeg tok min siste pille i januar 2011.

Les også: Anna (47) var utslitt og hadde smerter i flere år – venninnen oppdaget hva som var galt

Trenger hvile

Nå orker hun mer og mer, og er tilbake i jobb på drosjesentralen i Tønsberg. Hun stortrives, men borreliosen har gjort henne mer sliten enn før, så hun «hviler seg opp» hvis hun skal ut på noe. Når hun er sliten, merker hun at det kognitive ikke fungerer like godt som før.

– Jeg sammenligner meg med et mobilbatteri som lader sakte, sier hun og ler og forteller at hun passer på å ikke stresse for mye.

– Livet er slik at ikke alt kan planlegges, men nå går jeg fremtiden lyst i møte, avslutter Carina.

Fakta: Dette gjør du om du blir bitt av flått

Fjern flåtten så fort som mulig. Dersom du blir bitt av en flått med borrelia vil det som regel ta minst 24–48 timer før bakterien er i stand til å gi sykdom. Hvis flåtten fjernes innen ett døgn er det veldig liten risiko for å bli syk.

– Dette gjelder imidlertid ikke for TBE-viruset, som også kan finnes i flått. Ettersom TBE-viruset befinner seg i spyttkjertlene til flåtten, kan du bli smittet kort tid etter at flåtten har bitt seg fast. Det forteller Yvonne Kerlefsen, biolog og rådgiver ved Flåttsenteret

Les også: Kan gi smertefullt utslett. Slik tar du knekken på veggedyr

Forebygg på ferie

I Norge er det hovedsakelig skogflåtten vi kan bli bitt og smittet av, i andre land i Europa finnes det også andre typer flått.

• Bruk lange bukser når du er ute i naturen, og pass på at du er godt tildekket ved anklene. Ta gjerne sokkene over buksene.

• Gå på stier i stedet for steder med mye vegetasjon.

• Bruk flått/myggmiddel på hudeller klær.

• Gå med lyse klær. Det gjør det mye enklere å se flåtten.

• Sjekk deg (både hud, klær) hvis du har vært i et område med flått.

• Dersom du har blitt bitt, er det viktig å fjerne flåtten så fort som mulig.

• Ta TBE-vaksinen dersom du skal være mye ute i naturen i områder hvor viruset er utbredt, for eksempel i Øst- og Sentral-Europa.

Her er det mest flått

I Norge finner vi skogflåtten stort sett langs kysten fra Oslo til Helgeland. I 2019 ble det rapportert inn flest tilfeller av borreliose fra Agder, Vestland, Rogaland, Møre og Romsdal.

TBE: Risikoen for å få sykdommen er størst dersom du blir bitt av flått langs kysten i Vestfold og Telemark, Agder og deler av Viken, tidligere Buskerud.

Slik sjekker du deg

Det er viktig å sjekke hele kroppen, fra tær til hodet. Særlig områder som ikke er så synlige, somhodebunnen hos barn.

Dra hånden/fingrene over huden (man kan ofte kjenne flått) og se nøye etter. Husk at skogflåtten kan være veldig liten. Av og til mindre enn 1 mm.

Kilde: Yvonne Kerlefsen, biolog og rådgiver ved Flåttsenteret

Borreliose og TBE

Borreliose

Borreliose er den vanligste flåttbårne sykdommen i Europa og skyldes en gruppe bakterier som heter borrelia-bakterier.

Borreliose smitter via flåttbitt. Borrelia-bakterien oppholder seg i flåttens tarmsystem. Dersom man blir bitt av en flått som inneholder borrelia, vil det som regel ta minst 24–48 timer før bakterien er i stand til å gi sykdom. Hvis flåtten fjernes innen ett døgn, er det veldig liten risiko for å få borreliose. I snitt er det bare to prosent av flåttbitt som fører til sykdom.

Symptomer

• Ca. 90 prosent får kun en lokal hudinfeksjon (Erytem migrans, et rødlig utslett som vokser utover flåttbittet).

• Rundt 10 prosent får en mer kraftig infeksjon. For eksempel borreliose i nervesystemet (nevroborreliose), ledd (borrelia
artritt), hjerte (sjelden) eller øyet (sjelden).

Behandling

Kan behandles med antibiotika. Det finnes ingen vaksine i dag, men det jobbes med å utvikle en.

TBE:

• TBE (Tick-borne Encephalitis) eller Skogflåttencefalitt er forårsaket av TBE-viruset.

• TBE smitter via flåttbitt, i sjeldne tilfeller kan viruset også smitte ved å drikke/spise upasteurisert melk/ost fra ku, geit
eller sau (kun hatt tilfeller av dette i utlandet).

Symptomer

Mange får ingen symptomer, noen får et mildt sykdomsforløp (forbigående influensalignende sykdom), mens enkelte kan få svært alvorlig sykdom som hjernehinnebetennelse, hjernebetennelse eller ryggmargsbetennelse.

• TBE-viruset finnes i spyttkjertlene til flåtten og smitter derfor kort tid etter flåttbitt

Behandling

Det finnes ingen behandling
mot selve sykdommen, men det finnes en vaksine som beskytter godt.

Kilde: Yvonne Kerlefsen, Biolog/Rådgiver, Flåttsenteret

Denne saken ble første gang publisert 03/07 2020, og sist oppdatert 03/07 2020.

Les også