Borreliose

Lymes disease

Sist oppdatert 03.07.2015

Borreliose en den vanligste bakterielle infeksjonssykdommen som smitter via flåttbitt.

Borreliose har mange navn, og «borrelia» og «Lyme borreliose» er en andre vanlige betegnelser. I Norge rammes rundt 250-350 personer av borreliose hvert år, og litt over halvparten av de smittede får nevrologisk sykdom. Risikoen for å få borreliose etter et flåttbitt er liten, bare rundt to prosent. Jo lengre flåtten sitter, jo høyere er risikoen for å bli smittet. Risikoen er lav det første døgnet etter bittet.

Borreliose er blitt påvist med sterkt økende hyppighet i Norge i den senere tiden. De fleste tilfeller er meldt fra de sør-norske kystfylkene fra Østfold til Hordaland, spesielt hyppig i Telemark og Agder-fylkene, og mest blant barn og middelaldrende. Det meldes også økende tendens fra Sentral-Europa, i første rekke fra Slovenia og Østerrike. Flåtten trives best i områder med fuktig skogbunn i variert løvskog.

Flåtten tilhører edderkoppdyrfamilien, og er avhengig av å suge blod. Den liker både mennesker og dyr. Flåtten blir smittet ved å suge blod fra infiserte dyr, mus, harer eller fugler. Avhengig av geografisk lokalisasjon, er 10-50 prosent av flåttene infisert med borreliose, mest i Telemark og Agder-fylkene. Smitten overføres når flåtten biter mennesker og suger blod.

Flåtten er lettkjennelig. Den er brunsort, omtrent to millimeter stor med åtte bein, og suger blod ved å skjære et lite hull i huden hvor den stikker inn et slags sugerør. Når den har suget seg full med blod, kan den bli over en centimeter i diameter, og fargen går over i blålig. Flåtten foretrekker bløte hudpartier, for eksempel under armene, i lysken, knehasen og bak øret, men den kan også bite seg fast andre steder.

Borreliose blir også kalt «Lymeborreliose» eller «Lymes disease» i engelskspråklig litteratur, etter stedet i Connecticut i USA der sykdommen først ble rapportert i 1974. Egentlig har sykdommen vært beskrevet langt tidligere, blant annet av den svenske hudlegen Afzelius på begynnelsen av 1900-tallet. Den senere tiden har også flåtten ved bitt overført et virus som kan forårsake såkalt skogflåttencefalitt. Viruset kan gi en alvorlig form for hjernebetennelse. Det finnes en vaksine mot viruset. Det er foreløpig en sjelden sykdom i Norge.

Symptomer

Tegnet som hyppigst forekommer etter smitte, er et utslett som sprer seg ringformet utover i huden.

Flåttbitt merkes ofte ikke, og mange kan finne en flått tilfeldig på huden. Det kan utvikles en normal reaksjon på bittet. Dette har begrenset utbredelse på huden, ofte er det under tre centimeter i diameter. I løpet av en uke er denne reaksjonen som regel over. Senere, 2 til 30 dager etter borreliosesmitte, kommer et rødt og ringformet utslett. Det spres fra det stedet hvor flåtten bet seg fast, med stadig økende diameter. Utslettet kan være som et område med jevn rødlig eller blårød farge, eller som en sirkel med normal hudfarge i midten. Hudområdet med utslett kan blant annet føles numment, brennende, stikkende, kløende og/eller varmt. Dersom man har et slikt utslett, bør man kontakte lege.

Fasen med dette karakteristiske utslettet, kalles stadium 1 av borreliose. Pasienten føler seg ofte trett og uvel, og kan være plaget av vondt i hodet, smerter i muskler og ledd, feber og hovne lymfeknuter. Stadium 1 kan også være uten plagsomme symptomer, og mange vet derfor ikke at de har gjennomgått denne infeksjonen. Noen får senere stadium 2, og eventuelt stadium 3. Ved stadium 2, er det symptomer fra ulike organer. Blant annet kan man få betennelse i ledd, ansiktslammelser og betennelse i hjernen. Personer som har ubehandlet borreliose, som har hatt infeksjon i lengre tid, kan avansere til stadium 3. Det vanligste symptomet i denne sykdomsfasen er blårød misfarging av huden på strekkesidene av ledd på armer og bein. Pasientene kan også få plager som tynn hud og smerter i leddene.

Behandling og forebygging

Det viktigste er å hindre at man blir bitt av flått.

Man kan hindre flåttbitt ved å dekke seg med klær, unngå å oppsøke skog og kratt, samt å fjerne flått som har festet seg på huden så raskt som mulig. Bor man langs kysten og beveger seg i skogsterreng, bør man sjekke hele kroppen daglig. Det er også viktig å undersøke barn. Måten å fjerne flått på, er å gripe tak i den så nær huden som mulig, og dra den rett ut. Det kan gjøres med fingrene, med en pinsett eller en spesiell flåttfjerner. Det er viktig å få med hodet til flåtten. Kjerringråd som anbefaler innsmøring med eddik, bensin, olje, vaselin og andre ting, er ikke effektive.

Selv om flåtten er fjernet, skal man alltid holde et øye med bittstedet en stund, og se om det eventuell kommer et utslett. Flåttbitt alene er ikke indikasjon for antibiotikabehandling, fordi det er bare et lite mindretall av flåttbit som fører til infeksjon. Men dersom det kommer utslett, skal pasienten behandles. Bakterien er godt påvirkelig av antibiotika, og jo tidligere den behandles, jo bedre. Riktig antibiotikabehandling er vanligvis meget effektiv. Man kan velge å behandle med penicillin eller tetrasyklin, og behandlingsvarigheten er 10 til 14 dager. Behandling under de sene og kroniske stadier er langvarig antibiotikabehandling, og effekten er mindre sikker enn i den tidlige fasen.

Undersøkelse og diagnostikk

Ved en historie om flåttbitt og et karakteristisk utslett, vil diagnosen være lett å stille.

Det kan tas en blodprøve hvor man ser etter antistoffer mot bakterien, men testen er ofte usikker, spesielt i tidlig fase av sykdommen. Det betyr at en negativ test ikke kan utelukke sykdommen. Negativ antistoff-test kan heller ikke utelukke borreliose i stadium 2, og man kan da velge å ta nye blodprøver etter noen uker. Ved mistanke om infeksjon i hjerne og hjernehinner, hjernehinnebetennelse, kan en prøve av ryggmargsvæsken være til hjelp. I det tredje stadiet av sykdommen, kan det være aktuelt å ta en vevsprøve av huden der det har oppstått forandringer.

Årsak

Borreliose er forårsaket av en lang, stavformet bakterie.

Medlemmene av bakteriefamilien borrelia er meget utbredt i naturen, og finnes blant annet i vann og i munnhulen hos mennesker som en del av den normale bakterieflora. De fleste er uten medisinsk betydning. Et fåtall borrelia-arter forårsaker sykdom. Bakteriearten som forårsaker borreliose heter Borrelia burgdorferi. Bakteriesmitten overføres via et dyr som kalles både «skogbjørn» og «flått», og som tilhører edderkoppdyrfamilien. Bakterien finnes blant annet i flåttens spytt og tarm. Smitteoverføringen er tidsavhengig. Det er viktig, fordi om man fjerner flåtten innen ca. et døgn, vil man i stor grad unngå smitte.

Prognose

Prognosen etter flåttbitt med utslett som har fått antibiotikabehandling er god.

Ubehandlet kan infeksjonen en sjelden gang utvikle seg til kronisk sykdom. Symptomene skyldes spredning av bakteriene med blodsirkulasjon til ulike organer.

Fakta om Borreliose:

Borreliose en den vanligste bakterielle infeksjonssykdommen som smitter via flåttbitt.

I Norge rammes rundt 250-350 personer av borreliose hvert år, og litt over halvparten av de smittede får nevrologisk sykdom. Risikoen for å få borreliose etter et flåttbitt er liten, bare rundt to prosent. Jo lengre flåtten sitter, jo høyere er risikoen for å bli smittet. Risikoen er lav det første døgnet etter bittet.

Det vanligste symptomet på et flåttbitt med smitte, er et ringformet rødt utslett rundt bittstedet.

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Petter Morten Pettersen

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Infeksjonssykdommer:

Infeksjonssykdommer er sykdommer som forårsakes av infeksjoner med bakterier, virus, sopp eller parasitter. Infeksjonssykdommer kan ramme alle organer i kroppen. Infeksjoner spenner fra helt uskyldige og vanlige tilstander som forkjølelse og mage-tarminfeksjoner til alvorlige og potensielt dødelige sykdommer som bakteriell hjernehinnebetennelse og ebola-infeksjon.

Alvorlighetsgraden til de ulike infeksjonssykdommene avhenger av type mikrobe og hvilket organ som er affisert. Eksempelvis vil infeksjoner i hjerte, hjerne, nedre luftveier og blod ofte være mer alvorlige enn for eksempel infeksjoner i øvre luftveier og hud. For sykdomsforløp og overlevelse spiller også pasientens immunforsvar og allmenntilstand en rolle. For bakterielle infeksjoner finnes mange forskjellige typer antibiotika som er effektive.

Direktør/ansvarlig redaktør: Elisabeth Lund-Andersen

Redaktør: Trude Susegg

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk