Bedre behandling for Parkinson

For den som rammes av Parkinson i dag fins det en rekke nye behandlingsmetoder som gir grunn til optimisme.

Lise Gro Flakstad fikk Parkinsons da hun var 40 år, men klarer å leve et godt liv ved å være åpen med sykdommen og holde seg aktiv.
Lise Gro Flakstad fikk Parkinsons da hun var 40 år, men klarer å leve et godt liv ved å være åpen med sykdommen og holde seg aktiv. Foto: Foto: Marianne Otterdahl-Jensen
Publisert Oppdatert

Nevrolog Are Brean ved Sykehuset i Vestfold mener det er grunn til å ha en viss optimisme når det gjelder nye behandlingsmetoder av Pakinsonpasienter. Han er behandlende lege for Lise Gro Flakstad, og legger ikke skjul på at hun er i en særklasse hva alder angår.

- Det fins bare en håndfull så unge personer med diagnosen Parkinson i Norge. Dette er jo en sykdom som vanligvis debuterer etter 60 års alderen, påpeker han.

Lise fikk diagnosen da hun var bare 40 år.

Les hele historien om Lise her.

Håper på bremsemedisin

VISS OPTIMISTE: Nevrolog Are Brean ved Sykehuset i Vestfold mener det er grunn til å ha en viss optimisme når det gjelder nye behandlingsmetoder av Pakinsonpasienter.
VISS OPTIMISTE: Nevrolog Are Brean ved Sykehuset i Vestfold mener det er grunn til å ha en viss optimisme når det gjelder nye behandlingsmetoder av Pakinsonpasienter. Foto: Foto: Sykehuset i Vestfold

Medisinene som frem til i dag har vært brukt mot sykdommen har i hovedsak vært symptomdempende. Håpet er å komme frem til virkestoffer og behandlingsmetoder som kan bremse selve sykdomsforløpet.

- Det er fortsatt uvisst om nye medisiner eller nye måter å ta medisiner på kan ha en slik effekt. Vi vet heller ikke sikkert om tidlig medisinering kan forebygge senere komplikasjoner. Men vi tror at medisiner som beskytter hjernecellene fra å bli ødelagte, av den typen Lise Gro Flakstad også får, til en viss grad kan bremse sykdommen. Det forskes nå på om depotplaster og tabletter, som doseres bare én gang i døgnet, kan gi jevnere medisinnivå i blodet, slik at man på sikt kan forebygge vanlige bivirkninger av langvarig dopaminbruk, sier Brean.

Plagsomme bivirkninger

For mange av pasientene hans kan medisinbivirkninger oppleves nesten like plagsomme som selve sykdommen: Ukontrollerte bevegelser, psykiske forstyrrelser og plager med søvn, fordøyelse og tretthet. Typisk er det også at symptomene kan svinge veldig i løpet av dagen, fordi medisinnivået i blodet blir ustabilt etter mange års medisinbruk.

- Depotplaster trenger nødvendigvis ikke å være en bedre medisin enn andre typer, men det gjør medisineringen langt lettere å administrere. Mange pasienter slipper å stå opp om natten for å ta tabletter. Siden medisinene går via huden, går de rett i blodbanene uten å ta veien om mage-tarm-systemet, påpeker Brean.

Les om Parkinsons sykdom i Helseleksikonet på Doktor Online.

Kirurgiske inngrep

Medisiner og kirurgi er de viktigste stikkordene ved behandling av Parkinsons sykdom. For dem som plages med mye skjelving kan den avanserte hjerneoperasjonen DBS (Deep Brain Stimulation) revolusjonere tilværelsen. Operasjonen går ut på at man opererer inn en elektrode som stimulerer bestemte hjerneavsnitt, slik at skjelvingene opphører.

Fakta om Parkinsons sykdom

  • Mellom 6000 og 8000 nordmenn har Parkinsons sykdom, som skyldes dopaminmangel i hjernen.
  • Gjennomsnittsalderen for sykdomsdebut er mellom 60 og 65 år.
  • Årsaken til sykdommen er ikke kartlagt, men den er til en viss grad arvelig.
  • I noen tilfeller oppstår sykdommen etter virusinfeksjoner i hjernen eller på grunn av miljøpåvirkning (forgiftninger).
  • Langvarig bruk av nevroleptika kan gi symptomer på Parkinsons sykdom og parkinsonisme hos psykiatriske pasienter.
  • Parkinsonisme er en fellesbetegnelse på flere sykdomstilstander i hjernen som har fellestrekk med Parkinsons sykdom.

Vil du vite mer om Parkinsons sykdom?

Ta kontakt med Norges Parkinsonforbund telefon: 22 00 83 00 www.parkinson.no

- Mange pasienter opplever at sykdommen blir satt flere år tilbake i tid, og de får tilbake glimtet i øyet, forteller Brean.

De senere år har også et annet, og langt mindre avansert, kirurgiske inngrep blitt utført. Her får pasientene operert en sonde inn gjennom bukvegg og magesekk, slik at det blir mulig å injisere dopamin rett inn i tolvfingertarmen.

Et 20-tall pasienter har dessuten fått tilbud om pumpemedisinering: Her blir flytende medisiner tilført kroppen via en nål under huden på magen, som styres av en pumpe.

Pasientskoler

- Uansett behandlingsmetoder og forløp er tett medisinoppfølging av lege viktig. Minst like viktig er rådgiving om praktisk tilrettelegging i hverdagen. Flere nevrologiske avdelinger i landet har nå opprettet pasientskoler, der Parkinsonsykepleiere gir praktiske råd og støtte, opplyser Brean.

Generalsekretær Magne Wang Fredriksen i Norges Parkinsonforbund mener det er grunn til optimisme på medlemmenes vegne:

- Behandlingsmulighetene har aldri vært større enn de er i dag, særlig når det gjelder å få bukt med de motoriske problemene. Mange opplever god effekt av nye medisiner og nye medisineringsmetoder, opplyser han.

De siste ti årene har det vært knyttet store forventninger til genterapi og bruk av stamceller hos Parkinsonpasienter. Fredriksen og forskere mener det store gjennombruddet like gjerne kan komme på legemiddelfronten: I form av medisiner som kan bremse sykdomsutviklingen, og ikke bare lindre symptomene.

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning